1. Det er da ikke snakk om "å møte dem på halvveien". Det handler om å få folk til å bli autonome, frie og velfungerende borgere. Jeg tror ikke assimilering er veien å gå.
2. Du er farlig nær totalitære ideologier når du flørter med et A-lag av borgere som er areligiøse og vitenskapelig anlagt og et B-lag hvor overtro er kjennetegnet.
3. Det er ikke statens oppgave å være dommer i hva det gode liv består i. Staten bør være nøytral overfor ulike oppfatninger om det gode. Folk ville bli opprørt hvis det plutselig skulle bli kutt i støtte til organisering av liberale politiske organisasjoner, mens sosialistiske organisasjoner fikk økt støtten, for å sette poenget på spissen.
4. Til å være så opptatt av at religion skal være forbeholdt den private sfære er du usedvanlig nærme argumenter for statlig innblanding i borgernes valg av livssyn.
5. Når det er sagt så tror jeg at oppmuntring til deltakelse i organisasjoner og samfunnsliv er et gode i seg selv. Man får brynt sine meninger og man sosialiseres. Selvsagt vil innholdet som predikes være viktig, men hva er alternativet? Storsamfunn som forbyr eller begrenser minoriteters livsutfoldelse, som selvsagt må være innenfor lovverket, gjør seg selv en bjørnetjeneste.
1. Å få folk til å bli frie, autonome mennesker fordrer opplæring i kritisk tenkning, vitenskapelig metodikk, tankefeil og autoritetsskepsis, det stikk motsatte av det de prediker i religiøse menigheter. Å gi statsstøtte til religion og religiøse menigheter er å aktivt motarbeide dannelsen av frie, autonome borgere.
2. Jeg snakket i den sammenhengen ikke om borgere/mennesker, men samfunnsstrukturene, eller offentligheten om du vil. Den skal være ikkereligiøs, og ikke tilpasse seg ulike religiøse særkrav. Religion skal ikke ha noen rolle i offentligheten, feks. offentlig (støttet) utdanning.
3. Det er ikke statens oppgave å gi støtte til organisasjoner, punktum. At staten gir støtte til organisasjoner betyr i seg selv at den gjør seg til dommer over hva "det riktige" består i, gjennom støtten den gir. Og når det er snakk om så destruktiv virksomhet som organisert religion gjør dette seg spesielt uheldige utslag, som at norske og andre europeiske borgere hjernevaskes til å dra til Syria og krige for IS.
4. Hvor har jeg vært nærme argumenter for statlig innblanding i borgernes valg av livssyn? Myndige mennesker må åpenbart selv få velge sitt livssyn. Men for eksempel å indoktrinere barn i religiøs tro er å frata disse et fritt valg av livssyn, når man blir indoktrinert i religiøs tro som barn har man i praksis ingen religionsfrihet. Hvis det offentlige eller staten skal ha ansvar for utdanning må denne være livssynsnøytral og ikkereligiøs, og være basert på opplæring i kunnskap og ikke tro.
5. Skjønte ikke helt sammenhengen i dette. Men uansett; den muslimske minoriteten har (i større grad enn andre) forventninger/krav til at det offentlige skal tilpasse seg deres tro, som gjør at den (i større grad enn andre) kommer i konflikt med øvrigheten. Hvis ikke så hadde det ikke eksistert tråder/diskusjoner som denne.