Du satt vel ikke bare i nærheten av vinen jamakr, nærmere sagt med fingeren lett hvilende på tappekrana og en konstant "flow" opp i glasset og inn i munn
Flink gutt.
Innledningsvis må det bli litt repetisjon av hva andre meget tale og skriveføre herrer allerede har tastet inn i tråden.
Det var særdeles interessant å få høre fra en av konstruktørene bak Ypsilon sin egen munn hva som ligger til grunn av R & D og tilstrebet lydsignatur bak hvert enkelt produkt. Jeg har stor sans for Dimitris KISS (Keep It Simple Stupid) tilnærming til kretsløsninger (rør på inngangstrinnet og transistor på utgangstrinnet), strømforsyning(er), kvalitet på kobber/sølv brukt til vikling av trafoer, utforming av DAC uten oppsampling og mer digital filtrering en absolutt nødvendig, aktiv og passiv drift av forforsterker, identifiser og ta potensielle signalproblemer tettest mulig på hovedkomponenten som leverer lydsignalet osv osv. Det gjør jo heller ikke noe at Ypsilon produktene er griselekre i mine lett vinslørede øyne.
Så var det kveldens selskap. Ha meg unnskyldt herr Sluk, men jeg må rappe ordet "BÆLTRIVELIG" av deg. For det er det slike "lydforeningsmøter" er. Grumpy var høyt og lavt med sitt Nikon D3 kamera, så jeg regner med at det kommer noen kompromitterende bilder etter hvert
Det viste seg også at han er dreven på å snappe maten ut av hånden på folk når han selv ikke har tid til å dykke ned i en haug med pizzaesker, fordi han fotograferer må vite. Han benket seg selvfølgelig ved bordet hvor all Sushien sto først, og langet innpå slik at en aldrende herre som meg med høy BIM måtte ta til takke med å trø tarmen full av smeltet ost og annen tarmkitt ut på kvelden.
Mett og fornøyd ble`n som dere ser, gogutten vår.
Fosse gir tommelen opp for godlyd formidlet via vinylriggen, RIAA og step-up.
Han lurte på hvilke metall som var benyttet til å vikle trafoen i Ypsilon step-upen. Demetri kunne fortelle at den som sto der var med kobber, men at det ved bruke sølv hvor alymistene ivaretok den opprinnelige krystallstrukturen, og strak forsiktig i disse uten å bryte gitterne (her er vi inne på metallurgi), så låt det bedre, dog i et "top notch" anlegg hvor man ikke hadde spart på noe. Altså burde den klart kvalifisere for oppholdstillatelse hos kveldens vert. Øynene til herr Fosse antok en skummel glans, og vi kan vel snart skimte en Ypsilon step-up i hans blodtrimma rigg. Det koster å være kar, når man ønsker seg en 12-15 kg sølvtrafo.
Lydgjengivelsen hos den generøse verten har jeg beskrevet tidligere, da med CD-sleden som kilde.
Denne kvelden fikk man endelig lyttet litt til vinyl med forforsterkeren i aktiv og passiv modus.
Med sistnevnte modus koblet inn ble lydgjengivelsen en anelse lysere, bedre mikrodetaljering, ørlite skarpere, ett mikrogram mer anemisk og lystklingende. Med aktiv modus blir det tydelig mer kjøtt på benet, fyldigere og noen nanogram mindre mikrodetaljer.
I sum låter det såpass "greit" at det fort kan bli vanedannende, medføre senkede skuldre og et fett smil om munnen.
Det kan i tillegg "groove" og "rocke" såpass at det blir umulig å sitte stille.
Dette er "Spitzenklasse" mine herrer
Det blir magisk med Q3, Ypsilon, Thales, EMT, Lyra, Zensati og Synergistic Research
Et knippe hifi interesserte herrer som bidro til en særdeles hyggelig aften. I forkant skimtes Sniff eller Snort. Det er uvist hvilken av hundene det er for meg, men duftsporene var mange denne kvelden. Så da slapp jeg å bli snust, sniffet og snøftet i toer`n alene denne gangen.
Både kvikksølvgehalten og fettprosenten i kroppen økte i løpet av kvelden, så da kan man vel ikke annet enn å være fornøyd.
Humorgenet og lattermusklene fikk også sitt i de lune omgivelsene, hvilket gjør slike treff ekstra verdifulle.
Tusen takk for at jeg fikk oppleve dette kompis, og ikke minst takk for god mat og drikke.
