Det er mange måter å sikre fremtidig produksjon i Norge på, som igjen opprettholder en høy levestandard. Jeg tror på et Norge med mindre arbeidsinnvandring, et sterkere tollvern, og et folk som blir mer bevisst Norske varer og tjenester. Vi må investere tungt i Norge. Satse på ny teknologi, men opprettholde et visst nivå av lavteknologisk produksjon. Turismen må økes vesentlig. Har vi ikke verdens vakreste land? Arbeidernes andel av kaka, har blitt mindre de siste 10 årene. En jevnere fordeling, sørger igjen for et høyere konsum. Hvis folk tjener for dårlig, har de ikke råd til mer enn mat og tak over hodet, sånt blir det igjen dårlig butikk av for næringslivet. Skal man masseprodusere, må det et høyt konsum til for å tjene penger. Underlig nok er dette noe storinvestorer ser ut til å ignorere, og gjør sitt beste for å holde nede lønningene til kundene sine. (Ja, arbeiderne deres er også kundene deres.)
Henry Ford skjønte dette, og han la lønnsnivået til sine fabrikkarbeidere på et slikt nivå, at de kunne anskaffe en av hans biler. Det ville ikke gi noen mening å masseprodusere biler, hvis ikke massene kunne kjøpe de.
Norge har lykkes, ikke kun pga. olja. Vi var i vekst før vi fant oljen også! Men mye har skjedd de siste tiårene, og det som er mest skadelig for vår velstand, er fri flyt av arbeidskraft over grensene.
Nei til sosial dumping!
Godt å se at noen har trua, for jeg har definitivt ikke det. Her er mine grunner. Obs: Jeg prøver ikke å skojerne mine meninger ned halsen på andre folk. Dette er ikke et forsøk på å være bedreviter el.l. Jeg sier bare hvordan jeg ser ting.
Jeg tror på et Norge med mindre arbeidsinnvandring, et sterkere tollvern, og et folk som blir mer bevisst Norske varer og tjenester.
Vi har overskudd på handelsbalansen, fordi vi eksporterer mye – blant annet olje og fisk. Hvis vi innfører tollbarriérer for å verne om det norske næringslivet, så vil andre også innføre tollbarriérer på norske eksportvarer. Hele grunntanken bak EU var nettopp å lage fri flyt av varer og tjenester, slik at de plassene som var mest egnet for det også kunne utføre jobben. Arbeidsdeling er viktig for å sikre økonomisk vekst.
Utvalget ville blitt rimelig snevert, dersom vi skulle produsert alt selv. Videre må vi også huske på at produksjon skjer der den er billigst og mest effektiv. Det betyr at hver enhet blir billigere å kjøpe, noe som gir en relativt sterkere kjøpekraft og bedre levestandard. Tollbarriérer vil gjøre at mer produksjon foregår i Norge, men den vil være mindre effektiv og dette vil gjøre at hva du får kjøpt for lønna di går betraktelig ned.
Vi må investere tungt i Norge. Satse på ny teknologi, men opprettholde et visst nivå av lavteknologisk produksjon.
Som jeg tidligere har nevnt vil ny teknologi lett forflytte seg til lavkostland. Hvis vi bruker ressursene på å utvikle ny teknologi, så vil konkurransefortrinnet fra teknologien fort forsvinne, siden lavkostlandene adopterer teknologien.
Turismen må økes vesentlig.
Hvem vil komme til et land som har strikte tollbarriérer og hvor alt er dyrt? Det vil kun være de rikeste som har råd, og de har langt bedre alternativer. De som kommer hit for å nyte naturen er det generelt lite penger i, se bare på tyskerne som laster opp bobilene fulle av tyske varer før de kommer. De er opptatt av å kose seg i naturen, ikke bruke masse penger.
Det kan hende man kan få noen CEOs fra Wall Street til å fiske litt laks og ha tilgang til ei hytte for 70 000 kroner uken, men jeg tror ikke Norge som turistattraksjon har så mye å by på rent økonomisk, dessverre. Mitt inntrykk er at det er vanskelig å tjene penger på friluftsliv.
Arbeidernes andel av kaka, har blitt mindre de siste 10 årene. En jevnere fordeling, sørger igjen for et høyere konsum. Hvis folk tjener for dårlig, har de ikke råd til mer enn mat og tak over hodet, sånt blir det igjen dårlig butikk av for næringslivet. Skal man masseprodusere, må det et høyt konsum til for å tjene penger.
I den norske økonomien har vel kjøpekraften aldri vært sterkere? Lave renter, lav arbeidsledighet, sterk krone, høye lønninger, subsidierte lån, massive boligpriser og en reallønnsvekst resten av vesten har kunnet se langt etter. Lederlønningene i Norge er langt lavere enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med. Noe av grunnen til veksten i lederlønningene er fordi de store norske selskapene har blitt globale, og den norske topplederen kan ikke ha dårligere lønn enn en divisjonsleder i et annet land, men for å få tak i gode ledere i andre land, så må man betale for det.
Norge har lykkes, ikke kun pga. olja. Vi var i vekst før vi fant oljen også! Men mye har skjedd de siste tiårene, og det som er mest skadelig for vår velstand, er fri flyt av arbeidskraft over grensene.
Oljen har vært veldig viktig for den økonomiske utviklingen i norsk økonomi. Ikke bare er det et stort sett av bedrifter og arbeidsplasser som leverer produkter og tjenester til industrien, men den enorme oljerikdommen har gitt en naiv ståltro på at vi er isolert og at ingenting kan gå galt også. I en konsumøkonomi, så avhenger veldig mye av fremtidige forventninger, og når alle tror at boligprisfall er umulig, at vi vil ha lav arbeidsledighet og at rentene fortsetter å være lave, vel da holdes forventningen til en god fremtid oppe, og slik blåses boblen ytterligere opp. Folk fortsetter å lånefinansiere og holde liv i konsumøkonomien, inntil den dagen forventningen til fremtiden snur, kredittverdigheten er utmettet, boligprisene raser, aksjemarkedet krakker og bankene går overende og må bailes ut av skattebetalerne.
En dag står vi óg ovenfor såkalt hollandsk syke. Det er også mye empiri som tyder på at vi har nådd peak oil, og at det vi har igjen er vanskeligere og mer kostbart å få opp.
Da de hadde finansekspansjonen på Island, så var også islenderne overbevist om at de hadde iboende evner som gjorde at de fortjente den enorme veksten, og det hele endte med et skikkelig smell.