Diana Krall - Live in Paris
vinyl
Noen som har sammenlignet 45 utgaven med 33 ???
vinyl
Noen som har sammenlignet 45 utgaven med 33 ???
Vedlegg
-
75.5 KB Visninger: 346
|
Fra: http://freejazz-stef.blogspot.com/2010/02/mural-nectar-of-emergence-sofa-2010.htmlDet er åpenbart at det er tre søkende sjeler som vil til det samme stedet med musikken sin sjøl om det er vanskelig å beskrive hvor det stedet er. Vi er langt unna tradisjonell melodikk og rytmikk her spiller tvert i mot lyden i seg sjøl ei helt essensiell rolle.
De tre lar lyden utvikle seg sakte og organisk og ideene får den tida på seg de trenger til å komme fram til «mål». Mural har evnen til å overraske både seg sjøl og ikke minst oss som lyttere med de uforutsigbare rommene de inviterer oss inn i.
Både Denley, Myhr og Zach behandler instrumentene sine på et høyst personlig vis og de skaper en lydverden de er helt aleine om.
Dette er på ingen måte lettevint musikk, men de som har sansen for å bli utfordra vil få oppleve noe de aldri har vært i nærheten av tidligere.
Less is more, and these three artists deliver the goods. It is not always clear which instrument makes which sound, but that is totally irrelevant. What counts is the sound itself, how it's folded around the silence, how it makes the environment vibrate, how it builds substance out of the almost non-existent.
On the longest piece, "Flash Expansion", a rhythmically and slowly strummed guitar chord forms the backdrop for a slow evolution of increasingly agonizing and gloomy sounds, which in turn develops into squeezed-out sax sounds over a dark rumbling. You do not know what is going on, or even how to possibly interpret it, but it is a fascinating listening experience. Denley's saxophones and flute reduce music back to its pristine original nature of vibrating air, Zach's use of percussion has a precision which is unequalled in building a sonic scene (just listen to his dark and hypnotic bells on the first track), and I have rarely heard a guitarist like Myhr, with a sound so sparse, so contained, yet equally telling more with a few chords than many others cannot create out of a zillion notes. Needless to say, this is highly recommended.
Jeg får bare mer og mer sansen for denne artisten. Overtime, Smoke`n Mirror og This Is Love er fabelaktigeVapor skrev:Rits House er en perle ja....spiller den ganske ofte ;D
Liker "Live à Fip" veldig godt du, se: http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,21649.msg1202879.html#msg1202879soundscape skrev:Må varme opp litt med HADOUK TRIO i dag, en trio som scorer høyt på spillelista hjemme hos meg![]()
Og den kom i dag fra Amazon. Bill Evans innspilling med samme navn må jeg vente på, men John McLaughlins "Time Remebered" fra 93 spilles nå. Passer fint til sene kveldslytter denne!zimon skrev:Han har ugitt veldig mye, har ikke hørt den du nevner. Men det endrer jeg på snart, da den er lagt i bestilling, sammen med samme tittel av Bill Evans. Takk for tips!olllie skrev:Etter alle disse fine John McLaughlin platene, vil jeg spille platen TIME REMEMBERED.
En bare akustisk plate der John McLaughlin spiller med en Fransk gitargruppe som heter AIGHETTA QUARTET. Musikken er av Bill Evans.![]()