Miles Davis: "Miles In The Sky". Eneste Miles album verdt å blø for og, Århundrets album, (spesielt om du får den japanske utgivelsen, for dem som ikke spiller vinyl).
Glem andre Miles utgivelser.
Bare hør åpnings sporet(!), jeg lover alle som har gått forbi dette album å her bli liggende flate etter å ha satt dette i sving på sine høyt talende hifi komponenter.
Superplaten til den beste besetningen i Miles' kvintett. Utgitt i 68. Helt knall og meget musikalsk, både tro og utfordrende til tradisjon. Banebrøytende arbeid av kongene selv: Tony Williams, Ron Carter og Herbie Hancock som utgjør det mest melodiske fyrverkeri av en meget interagerende rytmeseksjon.
Det er fett, sløyt, intelligent, intellektuelt, unikt og med høyt innhold av interaksjon i diskursens navn. Dette har jeg iløpet av mitt lange liv sammen med denne platen enda ikke funnet sidestykke til.
-takk for meg!