Jazz at the Pawnshop er overrated - skandinavifisert jazz, ikke veldig spennende og heller ikke revolusjonerende bra opptak. Oppskrytt.
Ja, den er vel tildels oppskrytt. Men den er også undervurdert etterhvert, for jeg tror den etterhvert lider samme skjebne som Steely Dan led en lang periode. Det er rett og slett uhipt å like den. For min del er det helst nostalgien som lokker meg til å sette den på, og selv om den låter ganske godt så er det ikke helt over the top, selv om mange ser ut til å mene det. Lyden er godt over middels men ikke himmelsk, og musikken er sånn passe god. Det vil si gode låter, det er jo stort sett standardlåter som spilles.
Men det er ikke helt fritt for innovasjon heller. Den litt spenstige bruken av vestafrikanske high life-rytmer var i sin tid et friskt innslag innenfor standardjazzen.