- Ble medlem
- 02.05.2009
- Innlegg
- 6.466
- Antall liker
- 3.461
Jeg liker denne:
Jazz; hva hører du på nå?
- Trådstarter Vidar P
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
rota litt mer i hyllene her og fant frem detta.
Ikke kommet i gjennom hele enda men...
So far so good
disse var alrighte på en regnfull dag
Mvh
Da blei det litt Miles igjen
Bra plate !
- Ble medlem
- 02.05.2009
- Innlegg
- 6.466
- Antall liker
- 3.461
Første plata i kveld. En gammel slager:
Måtte innom Radka en tur igjen.
Veldig bra, som alt det andre som er utgitt av henne.
Alt det andre som dessverre ble så alt for lite.
Den plata har betydd utrolig mye for meg, den er en av grunnene til at jeg er bassist...
Husker jeg satt på gutterommet og prøvde å finne ut av flagolettene på Porttrait of tracy..
Den plata er litt slitt...
Ja så sant så sant, det skulle ha vært så mye mer.....
Helt enig der.
Snodig, hadde faktisk funnet frem Winter Poem først og spilte akkurat den melodien du referer til før Live plata blei satt på
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.367
- Antall liker
- 3.813
Belonging
Keith Jarrett, Jan Garbarek, Palle Danielsson og Jon Christensen.
— Når jeg spiller trommer, tenker jeg horisontale linjer og bølger, mer enn takter og tekniske løsninger. Alt trommespill står i fare for å bli statisk. Man må derfor ha tålmodighet, ta pauser, bruke dynamikk og bygge opp en spenning. Jeg liker å spille rundt rytmen, eller inn og ut av beatet. Da kan det hende det ikke kommer noen tydelig 1-er før om… to uker.
Jon Christensen RIPJC i en mindre kjent konstellasjon, med Enrico Rava, Abercombie og Palle Danielsson.
Selvsagt Kongshaug bak spakene, nå i Talent Studio august 1976.
JC er litt overalt, men tar aldri stor plass, selvom det er han, uvanlig nok, som binder det hele sammen. Han var så visst aldri en vanlig trommis.
Nok en annen konstellasjon, som låter helt annerledes, med Vitous på bass, Surman på sax, Kenny Kirkland på piano (kjenner han ikke, men høres som amerikaner).
Fortsatt Kongshaug i Talent Studio, juli 1980.
JC kjæler ikke bare med symbalene sine, her tramper han forsyne meg løs på den store tromma noen ganger også.
Sist redigert:Vet ikke hva JC mente om trikken, men oppvokst på Grünerløkka var han nok godt kjent på blåtrikken gjennom Birkelunden.
Jan Erik Vold mente i hvert fall mye om trikken og JC var en gjenganger på platene hans gjennom 60 og 70-tallet.
Her fra Rainbow Studio og Kongshaug 4 og 5 januar 1990. H
Sist redigert:
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.367
- Antall liker
- 3.813
«No Time for Time» fra 1977 sammen med Pål Thowsen. Har ikke hørt den.
– Vi snakket om det, Pål og jeg at det hadde vært gøy å gjøre en sånn variant med to trommeslagere. Pål hadde spurt Ole Paus, som hadde plateselskapet Zarepta. Jada, sa han. Så fant vi ut at det kanskje blir veldig snevert med bare to trommesett. Så tenkte vi, kanskje vi tar med Arild og Terje på et par låter. Men Pål og jeg gjør jo noen greier der bare med trommer. Det var gøy! JC
Ja, innbiller meg at jeg kjøpte den plata brukt for ikke så lenge siden, men husker ikke helt så må sjekke hjemme. Det er både litt irriterende og spennende på samme tid. Irriterende at jeg ikke har helt oversikt, men spennende å bla i egne fysiske plater. Det siste kan ikke erstattes av noen app.
Vedlegg
- Ble medlem
- 02.05.2009
- Innlegg
- 6.466
- Antall liker
- 3.461
Fikk lyst til å høre denne igjen:
- Ble medlem
- 02.05.2009
- Innlegg
- 6.466
- Antall liker
- 3.461
Første plata i kveld:
- Ble medlem
- 02.05.2009
- Innlegg
- 6.466
- Antall liker
- 3.461
Da er denne på platespilleren.
Rypdal / Mikkelborg / Hovensjø / Christensen
- Ble medlem
- 02.05.2009
- Innlegg
- 6.466
- Antall liker
- 3.461
Fortsetter med denne:
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.367
- Antall liker
- 3.813
Les Jan Omdahls retrospektive intervju med trommemester Jon Christensen (1943-2020). Originalt publisert i Jazznytt #246, vår 2018, i anledning hans 75-årsdag.
https://jazznytt.jazzinorge.no/2020/02/19/kunsten-a-lytte/
Ved siden av cymbalspillet er det et Christensen-kjennetegn at han ofte kan la være å spille på den berømmelige ener’n – taktslaget som gir tyngde og sving, og som forteller medmusikere og lyttere hvor man befinner seg rent rytmisk i et stykke musikk:
– Jeg vet jo hvor ener’n er. Men det er ikke alltid jeg bruker den for å markere hvor i beatet vi er hen. Noen ganger dropper jeg det gjennom en hel låt, om jeg synes det passer å ha den mer flytende følelsen. I stedet for å spille på ener’n, kan det hende jeg lager lange bølger i stedet, som går opp og ned, dynamisk. Og så kan det hende at jeg legger inn en ener, da, vet du, for å sparke det litt i gang igjen, og gi musikken mer høyde.
Solstice med Ralph Tower byr på noen perfekte eksempler på Christensens stil på det mest karakteristiske, samtidig som platen på en fin måte viser bredden i spillet hans. Så er det da også den eneste platen som er representert med to spor på hans egen Selected Recordings-utgivelse. Det episke åpningssporet «Oceanus» gir oss det prototypiske Christensenske cymbalspillet, der han skaper en drivende, energisk puls med fjærlett, ringlende spill langt inne på ridecymbalen, aksentuert med små slag og marsjiknende triller på skarptrommen. En synkopert, spretten basstromme skaper en form for haltende groove under den sakteflytende komposisjonen og de lange improvisasjonspartiene. Det er magisk trommespill. Hører man etter, oppdager man at høyrefoten knapt gjør det samme to ganger, og at den sjelden eller aldri blir brukt til å markere enere og treere på konvensjonelt vis.
- Ble medlem
- 02.05.2009
- Innlegg
- 6.466
- Antall liker
- 3.461
Blir ofte i godt humør av denne.
Sist redigert: -
Laster inn…
![81UFWNfoLIL._SY355_[1].jpg](data:image/svg+xml;charset=utf-8,%3Csvg xmlns%3D'http%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2000%2Fsvg' width='355' height='355' viewBox%3D'0 0 355 355'%2F%3E)
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…