emotikon
Æresmedlem
Blanchard hadde jeg dilla på for ett par år siden.Lyngen skrev:
Fin musikk om enn ikke akkurat fantastisk.
Oppfinsom musiker som gjerne lar sine medmusikanter spille på sitt beste.
Blanchard hadde jeg dilla på for ett par år siden.Lyngen skrev:
Fin musikk om enn ikke akkurat fantastisk.
Hvordan ville du beskrive musikken, ser intresangt utDistinctive skrev:På BluRay i 1080p med DTS HD-MA (7.1).
Gode, gamle låter (om enn i en litt ny drakt). Mer elektrifisert Jazzrock/Fusion enn ren Jazz.Torja skrev:Hvordan ville du beskrive musikken, ser intresangt utDistinctive skrev:På BluRay i 1080p med DTS HD-MA (7.1).
Ganske enig med Distinctive i beskrivelsen av musikken. Synes faktisk det er vel så bra som i "gamle dager". Soloene blir ikke slitsomt lange, og gutta nyter hverandres innspill samtidig som kommunikasjonen er helt på topp. Er også en akustisk avdeling i tillegg til den elektriske.Torja skrev:Hvordan ville du beskrive musikken, ser intresangt utDistinctive skrev:På BluRay i 1080p med DTS HD-MA (7.1).
People Time er en 2 CD-boks fra samme sessions og noen av de samme kuttene. Vakkert!jmolnes skrev:Stan Getz - Cafè Montmartre
Hvis det er BD'en du har bestilt, så har de den på Platekompaniet.Torja skrev:da her jeg bestilt den, virket ikke spesielt dyr heller, så jeg gleder meg. John mayer og John Legend er rimelig gjennomspilte. På tide å prøve noe nytt
Då er det Stan Getz / Kenny Barron - People Time som får speletidBBking skrev:People Time er en 2 CD-boks fra samme sessions og noen av de samme kuttene. Vakkert!jmolnes skrev:Stan Getz - Cafè Montmartre
Stan Getz's final recording, a two-CD live set of duets with pianist Kenny Barron that was cut just three months before his death, finds the great tenor in surprisingly creative form despite an occasional shortness of breath. Getz's tone is as beautiful as ever and he does not spare himself on this often exquisite set. His version of Charlie Haden's "First Song" is a highlight but none of the 14 performances are less than great. A brilliant farewell recording by a masterful jazzman.
It's one of the most incredible group performances ever recorded, and is the principal reason why anyone who loves music needs to have this album.
That's not even the end. Ellington judged that to leave the stage at that point would provoke a riot, so he called on Johnny Hodges to cool the crowd. Hodges plays beautifully, and the result would have normally been the climax of the concert, if Gonsalves hadn't already raised the roof with twenty-seven choruses.