Postet annet sted også, men hører strengt tatt heme her...
Elvis Costello - Verftet, Bergen 03.08.13
Foto: Per Heimly
Vært og sett sjølvasten i dag. På scena hadde han med seg the imposters, som egentlig er the attractions, bare at Davey Fargher erstatter Bruce Thomas på bass. 2 timer og 15 minutter på Verftet, og en Elvis i storform, og en tilnærmet upåklagelig lyd. Tok ikkje med meg penn og papir, så husker langt fra alt, men her er i alle fall deler av settet, slik eg husker det (rekkefølgen gikk nok sikker tlitt i surr).
Åpner med
I hope you're happy now, fra Blood&Chocolate. Umiddelbar gåsehud, har alltid vært en personlig favoritt. Både låta og skiva. Deretter kjører han ufortrødent videre med Nick Lowe sin klassiker
In the heart of the city. Noe underlig, men allikevel bra versjon. På langt nær så energisk og hurtig som Lowe sin egen versjon. Tenker at dette kommer til å bli en fantastisk kveld!
Det går slag i slag, the Imposters er tight som f (kanskje et par ørsmå startvansker helt innledningsvis, men kun bagateller, og herfra og ut, adlyder de maestro McManus til punkt og prikke. Første del av konserten er ganske rocka, men etter 6-7 låter bytter Elvis gitar for første gang, til en jæla nais en ,står såpass langt bak( ved miksepulten), at eg ser ikkje helt hvilken - men en typisk jazzgitar er det, og han drar igang
Country darkness fra The delivery man ("country"skiva på Lost Highway fra 2004 eller deromkring).
Monkey to man fra samme skive spilles også omtrent her i setet. Og når han først er i countryhumører gir han oss også
A good year for the roses, mest kjent med Geroge Jones kanskje?
En artig versjon av klassikeren
Watching the detectives fra debuten kommer omtrent midt i settet. Artig fordi Steve Nieve har gjort hjemmeleksa si, og legger inn et bittelite parti fra Grieg's amoll-konsert underveis. Fiffig, men sirenene kunne for så vidt Elvis spart seg.
Elvis frir til publikummet, mer enn eg hadde trodd, og glimter til med klassisk britisk humor dann og vann, som når han introduserer
She. Å be Elvis synge romantiske ballder er som å be George Clooney spille ringeren i Notre Dame mener han. Vakkert så det holder, og de eldre herrene i salen holder stødig rundt sine bedre halvdeler.
Jaggu får vi ikkje også kremlåta
Brilliant mistake fra King of America plata, enda en personlig favoritt. Ai ai ai, så eg koser meg. Kanskje ikkje helt optimal versjon av denne, men det gjør så lite.
Bandet introduseres etterhvert og man skjønner at vi snart er ved første korsvei. Mot slutten kommer først
Oliver's army i en sjarmerende utgave, som innledes med Steve Nieve forsiktig på tangenter, og så bygger det seg opp til velkjent stil. Litt mindre imponert over
I don't want to go to Chelsea. Den ble i overkant funky for meg i kveld, syns studioversjonen er klart bedre. Kanskje kveldens eneste lille nedtur.
Da forlater de scena, men det tar ikkje lange stunda før de er tilbake.
Første del av ekstrasettet består av tre låter, først ut er (noe overraskende)
Spooky girlfriend fra noe undervurderte When I was cruel (2002). Deretter kommer
Clubland fra Trust, før omsider, det eg har ventet på - suverene
I want you fra Blood&Chocolate. Hinsides låt, så intenst, så full av nerve at gåsehuden tar fullstendig overhånd. Pete Thomas spiller så både trommestikker og cymbaler brester. Tenker at jaja, da kom den, dett var dett - noe mer nå vil bli fullstendig antiklimaks.
Stemningen er usedvanlig god ved endt låt. Elvis holder én finger i været, for å spørre om vi vil ha én til - vi får vel sju
Lite overraskende starter det med
Alison (lå i korta), deretter
Pump it up, og nå tar det vel egentlig bare helt av, vi får kremlåta
Slow down (Larry Williams), som Beatles gjorde kjent, og enda en Nick Lowe låt
(What's so funny bout) Peace, love and understanding,før han fullbyrder publikumsfrieriet sitt med å avslutte kvelden med
Purple rain.
Ka kan eg si Eg hadde
egentlig lyst til å trekke ham litt fordi eg savnet så mange gromlåter, men det nytter bare ikkje - til det var de dryge to timene alt for fine. Hadde vi også fått
God's comic tror eg kanskje eg hadde svimt av. Det viser bare hvilket aresenal av låter han har å ta av.
Hatten av for Elvis!
Så terningen lander der den må :
6/6