Inferno, dag 1:
Da jeg har festivalpass og begynner å dra på årene starter jeg først klokken 1930 med svenske Tiamat på hovedscenen. Ute i god tid og ankom ca 1 minutt før de startet. Hørte en god del på de på slutten av forrige årtusen men aldri sett de live før. Det er mulig det var en spøk eller jeg misforstod, men vokalisten sa noe som i alle fall jeg tolket som at dette kun var andre gang de spilte i Norge og forrige gang var på 80-tallet, noe jeg i utgangspunktet ville finne merkelig, men uansett første gang for min del.
Var et hyggelig gjenhør med min ungdoms nostalgi. Sammenlignet med mye annet på Inferno er dette nesten for soft-pop å regne, men stemningsfull doom-metal. De spillte ikke min favorittlåt - "Mount Marylin" noe jeg forsåvidt visste basert på gamle settlister og de vil kanskje heller ikke bruke over 10 min av sin tilmålte time på en låt. Men de avsluttet med "Gaia" som ikke er noen dårlig erstatning.
Neste ut var Spectral Wond på John Dee men det var veldig lang kø så jeg droppet det, åpebart fullt der nede.
Så var det klart for Polske Batshuka. Så de på Tons i fjor og ble helt slått i bakken av de - ante ikke hva det var for noe da jeg gikk til den konserten. Dette er en kombinasjon av klassisk black metal, en ortodoks messe og et teaterstykke. Koring med noe i retning av gregoriansk munkesang, stearinlys, ikoner, en kiste røkelse og full pakke. Noe helt annet å se de i et mørkt, intimt lokale enn hva det var å se de på dagtid i et telt på Ekebergsletta.
(bilde fra Helvete Magazine)
Etterpå var det til John Dee og Spectral Wound som så mye annet på denne festivalen er helt ukjent for meg. Ikke min greie og jeg gikk ganske tidlig for å henge litt og hvilke ørene.
Siste ut for kvelden var headliner Abbath. Ikke sett han/de live før men kjenner jo litt til musikken og bakgrunnen fra legendariske Immortal. Abbath var full pupp og full gass fra første til siste akkord. Bandet var supertight med særdeles dyktige musikere, lyden nær perfekt og stemningen i lokalet elektrisk, en god avsluttning på første dag.
(bilde fra Helvete Magazine)
Ellers er det artig å være på Inferno. Atmosfæren er helt annerledes enn på normale konserter eller andre festivaler for den saks skyld. Det er veldig mye utlendinger på besøk og det er tydelig at dette er En Veldig Store Greie for mange av de besøkende. Gjestene fremstår som en temmelig hardcore gjeng fremfor en stor del folk som bare stikker innom en konsert (som jeg selv ofte skal...) Det er mye merch-stands, muligheter for å få seg eller friske opp en tattoering, representanter fra andre musikkfestivaler i samme sjanger i Norge.
I klesveien var det, som forventet, svært monokront.