Gåte !!!! Himmeloghav for et live band.
Konsert med Gåte fra 16/2 på Rockefeller.
Jeg var litt uvitende om Gåte inntil 2004 da de slapp sitt andre album Iselilja. Når jeg den gang hørte låta ”Du som er ung”, var jeg solgt og tenkte for et vanvittig bra konsept. Progrock blandet med folkemusikktoner. Dette er jo blitt gjort før, men kanskje ikke med like mye fuzz på gitaren. Det er i hvertfall ikke gjort med Nynorsk som målføre og med klare grenser til progmetall. Men 2 år etter at jeg ble kjent med de, var det stopp. Gunhild som den gangen bare var tenåring synes det ble for mye.
I mai 2017 annonserte de en gjenforening. Endelig !
Forventningsfulle dro junior, svoger og jeg innover til Rockefeller fredag 16/2 for å høre på Gåtes nye besetning.
Det skulle bli 2 av de beste timene jeg noensinne har brukt til å høre på musikk i hele mitt 54 år gamle liv.
Den blonde vakre heksa Gunnhild i sin hvite bekledning trollbandt hele Rockefeller fra første strofe.
Kjente perler kom på rekke og rad, og stemningen i Rockefeller sto i taket.
Gunhild ble et naturlig blikkfang på scenen der hun beveget seg med sensuelle hoftevrikk gjennom den ene vokale prestasjonen bedre enn den andre.
Dama kan definitivt synge, og hun gjør det bedre enn noen gang ! Gunhild har en særdeles sterk og klar vokal, og stemmen bærer godt.
Gunhilds stemmeprakt er som skapt til sjangeren. Fra vén og vakker ballade til et helvetes crescendo bærer stemmen med like stor selvsikkerhet helt opp i de høyeste toner.
Blikkfang nr.2 er den av og til rabiate gitaristen Magnus Børmark. Noen ganger kan han se direkte malplassert ut i bandet, og kan lett forveksles med en pønkgitarist fra tidlig 80-tallet. Det merkes lett at låtene sitter godt under huden hans, og han kan briljere på scenen med sine soloer og heavy anslag og riff. Jeg tror Magnus er verdens beste Gåte-gitarist. Takk for at Magnus kom tilbake til Gåte, han lager akkurat den krysningen mellom rock og metall som jeg personlig synes er viktig.
Bror Sveinung med sin elektriske fele gjør bandet komplett. Det kan ikke være folkprog uten elektrisk fele. At Sveinung har et solid eierskap til låtene skjønner man lett på måten han leker seg igjennom låtene.
Bass og trommer er byttet ut med innleide musikere. De utgjør hele rytmeseksjonen og er kritisk viktige for et progrockband. De gjør absolutt ikke skam på Gåte, og jeg synes de spiller som om de skulle vært med i Gåte hele veien fra starten av Gåte’s eksistens.
Bandet gjorde en formidabel jobb, og de virket helstøpte og samspilte, og ikke minst svært tente for oppgaven. Det var lett å se og høre at dette var noe bandet hadde gledet seg til, og dynamikken på scenen kunne kjennes i hele salen.
Lyden på Rockefeller er som skapt for denne musikken, og det ble et livlig og til tider rått trøkk. Litt overstyring et par ganger fra mikserpulten, men ellers synes jeg dette satt som ei kule.
Det er ikke ofte jeg har hørt eller sett Rockefeller med et så tent publikum. Samtlige var med fra første til siste strofe, og alle som var der satte nok umåtelig pris på å få oppleve denne konserten.
Gåte spiller bedre enn noen gang og Gunnhild synger bedre enn noen gang.
Jeg håper de slipper en ny liveskive snart, så det er mulig å spille litt oppdatert livemusikk fra de hjemme i stua også.
De som har mulighet til å høre dem på diverse festivaler i sommer, bør prioritere det, gitt at de liker genren.
Besetningen på konserten var Gunnhild og Sveinung Sundli, og Magnus Børmark i tillegg til Jon Even Schärer på trommer og Mats Paulsen på bass.
Gåte scorer soleklart 7 av 6 mulige på terningen for denne konserten.
Setliste Rockefeller:
• Rideboll og Gullborg
• Fredlysning
• Sjå attende
• Liti Kjersti
• Grusomme skjebne
• Jomfruva Ingebjør
• Skrømt
• Springleik
• Knut liten og Sylvelin
• Bendik og Årolilja
• Stengd dør
• Venelite
• Stolt Solvår
• Kjærleik
• • Encore:
• Draumefanga
• Margit Hjukse
• Sjåaren