En til fra Hubro før en gjør andre ting. Flott gitar trio med fine melodier, kanskje en av de mest tilgjengelige platene fra Hubro. Veldig bra spilling av dyktige musikere. I tillegg til fin lyd.
Og konsertene..Ikke mange gitarister som når opp til hennes standard.
Ding Dong skiva er også veldig bra......
Ojojojoj!!!!
Flytter den over her @Espen R da den andre tråden er nok far out som den er, dessuten så kan vi gjøre som vi vil her.Mike som var på besøk hos MoFi har nå kommet med en ny youtube hvor han går litt i dybden hva som ble sagt hos MoFi.
Mike er jo en super entusiast av «Thriller». Han fikk lov til å lytte til test pressing av albumet. Mike sa rett ut at dette låter helt vanvittig bra, bedre enn vi noen gang har hørt Thriller, klart bedre enn den originale Thriller som er mastret av Bernie Grundman. Det han lyttet til var en 4xDSD fil på en testpressing.
Jim, teknikerne hos MoFi sier at dem kunne mastret Lp’er på grunnlag av en analog tape kopi gjort hos Sony, uansett hvilken mastertape og artist. Men dem sier at dette gir et dårligere lydmessig resultat enn å mastre fra original tape til 4xDSD og derfra til Lp.
Finner du denne informasjonen troverdig, at tape kopier låter dårligere enn quad DSD direkte fra mastertapen?
Eventuelt hva er begrunnelsen?
Ønsker ikke noen duskusjon, ønsker bare ditt synspunkt siden du driver med tape.
Denne er en av rocke klassikerene jeg syntes fortjente en tapeinvestering og den låter sykt braEn annen perle i The Who katalogen er jo Who`s Next, noen mener deres beste. Har også Classic Records sin 200 gr. utgave av denne, Classic ga jo ut to utgaver av disse, en vanlig vinyl og disse 200 gr. Quiex platene. Nå har jeg denne også på en nydelig utgave fra MCA midt 90 tallet som er remastret av Kevin Gray, denne er også veldig bra.
Vis vedlegget 829826
Vis vedlegget 829827
Verken en tidlig 70 talls pressing jeg har eller Classic Records plata har utbrettcover men det har denne fra MCA, et flott cover på denne!
Vis vedlegget 829828
Takk for svar. Og helt greit svar. Man dyrker sin hobby fordi det gir en glede og tar de valg som en selv syns gir best resultat. Whatever floats your boat…osv.Flytter den over her @Espen R da den andre tråden er nok far out som den er, dessuten så kan vi gjøre som vi vil her.
Først og fremst så har nok du og jeg ganske forskjellig innfallsvinkel til dette, jeg er nok ikke like opptatt av hva som er «best» som du er, dette er ingen konkurranse for min del, jeg er nok mer opptatt av å kose meg med det jeg liker uansett hva det er, fokuserer nok mer på at det er gjort en skikkelig jobb i prosessen enten det er digitalt, analogt eller en mix.
Det er selvfølgelig umulig for meg å kommentere mofi sine meninger om DSD vs. tape, men hvis de mener det så er det nok det for dem, jeg har ingen grunn til å tvile på det de sier. Jeg har flere hyllemeter med såkalte audiofile plater men ikke så mye fra Mofi, har egentlig aldri vært så begeistret for disse men har selvfølgelig ingen problemer med at folk liker dem, vi liker forskjellige ting. Det sagt så er det noen av disse Miles Davis 45 platene som de ga ut som er veldig fine synes jeg, vet ikke hvordan disse ble gjort, det er egentlig ikke så viktig heller så lenge jeg liker dem.
Kunne sikkert skrevet mer om erfaringer og hva jeg liker men akkurat nå er det 25C på terrassen og skikkelig go`vær så vi kan ha det til gode hvis det av en eller annen merkelig grunn skulle være interessant. Hvis du orker så finner du også noen inntrykk her i tråden.
Hvis Lindberg lyd er ref. punktet ditt så kan jeg si at da sitter vi på hver vår tue og hører på lyden vi liker. Og det er selvfølgelig helt greit for meg. Og bare så det er nevnt; jeg har hi-rez, SACD og vinyl derfra. Men liker at de gir ut ting som ikke akkurat er storselgere.Takk for svar. Og helt greit svar. Man dyrker sin hobby fordi det gir en glede og tar de valg som en selv syns gir best resultat. Whatever floats your boat…osv.
Jeg tror jeg har ganske gode referansepunkter, så det er sagt. Har også vært i studioet til Lindberg for en del år siden og fått lyden av tape, DSD og DXD av samme materiale for sammenligning. Jeg sa det bare i fall du skulle tro jeg manglet referansepunkter
Sånn generelt om HiFi; det er så mye BS i denne bransjen at jeg noen ganger får helt noia. Og en god porsjon forutinntatthet om det ene og det andre. Skandalen vedrørende MoFi One Step avdekker noe av denne forutinntattheten om hva som duger og hva som ikke duger.
Bare for noen dager siden var jeg innom en av de største HiFi sjappene i Oslo hvor høvdingen grep tak i meg og vi ble sittende å skravle en god times tid. Plutselig sa han «har du hørt Technics høyttalere?» Nei, sa jeg…du finner dem sannsynligvis ikke i en eneste butikk i Norge. Ikke sant, sa han, det er feil navn. Men spiller jævlig bra.
Jeg vet, dem er populære i asia. Og en amerikaner jeg vet om som ønsker den absolutt mest forvrengningsfrie lyden med absolutt lavest støygulv, han bruker noe Technics greier. Dessuten kjøper han digitalkonvertere beregnet for pro-markedet, låter bedre og er billigere. Fornuftig mann.
Selvfølgelig bare ett av mange referansepunkt. Jeg har drevet med HiFi siden 1986.Hvis Lindberg lyd er ref. punktet ditt så kan jeg si at da sitter vi på hver vår tue og hører på lyden vi liker. Og det er selvfølgelig helt greit for meg. Og bare så det er nevnt; jeg har hi-rez, SACD og vinyl derfra. Men liker at de gir ut ting som ikke akkurat er storselgere.
Her er 3 middelaldrende herrer med bukkeskjegg som nerder halvannen time om Blue Train, Blue Note, Tone Poet og annet relatert jazzsnadder.