Trikkern: Organisk er en god beskrivelse. Et bra gjennomtenkt opptak er nettopp organisk, åpent, støysvakt og svært utstrakt i frekvensene. Normalbånd er ikke så avslørende som krom eller metall, og derfor ikke like følsomme for opptaksinnstillinger. De tåler heller ikke like mye utstyring. Videre forskjeller kan vi jo ta seinere, om ønskelig?
Kassetten er et medium med muligheter, men for den som til slutt vil vite å utnytte dem er det viktigste å først lære grenser. Hvor mye kan du presse utstyr og bånd.? Hvor går grensene før det hele overgår i vreng og overstyring? Hvorfor er kalibreringen, rensen og nivåene så viktige? Hva er forskjellen på båndene? Hvordan identifiserer jeg dem? Pluss, pluss. Forresten er en god kassettspiller et strøkent verktøy hvis du vil lære det suverent viktigste i Hi-Fi: MATCHING! Og utnivået fra en PC/streamer MÅ ha sitt headroom for å funke- det lærer du også i analog- teori, og kan overføre det til det digitale domene. Full signalstyrke ut gir vreng, uansett- det bør dere "nyblevne digitalister " tenke på.Match er et parameter HFS tar ALT FOR LETT på.. Har du forresten et deck selv? Hvilket?
Du burde kunne finne en topp "learner" der ute , som vil fungere meget bra i den riggen du har. Om jeg ikke tar feil er det tapemulighet på SC11s1...så jeg hjelper deg gjerne med å finne en. En velassortert , forseglet båndsamling er heller ikke problematisk- hvis du veit hvor du skal leite. Og ikke alle bånd går like godt overens med din valgte maskin. Se for eksempel Bartesams Maxell XL2-berg her oppe. Innkjøpt fordi det er et bånd som regelett ELSKER Tandberg- som han bruker flere av..
Kassetten og dens bruk er altså et format som tvinger brukeren til å vite hva han eller hu gjør for å få det beste ut av opptaket. Genialt, spør du meg..Veit du hva du gjør blir totalresultatet på jobben desto bedre, nemlig.