Mat, drikke og røyk Kjøtt tråd

[Sluket]

Steike, Sluket, det der så jaggu godt ut!

Oppskrifter, linker, hva som helst....

Har et kvigeslakt hengende på tredje uka, det må jo snart være ferdig mørna.

Oppskrifter:
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppskrift


Link
https://www.hifisentralen.no/forumet/off-topic-hja-rnet/97101-kja-tt-tra-d-2.html#post2983740

 

[Odd J]

Luringen

 

[Gjestemedlem]

Franskmenn, dansker og tyskere spesielt kan dette med posteier og .. tja, er det engang et norsk ord for Rillettes?

Grapset du får i norske kartellkjeder har ingenting med dette å gjøre, men .. som alltid kan man lage det selv og det er ikke så komplisert. Det trenger ikke være and, svin er også mye brukt men det må ikke være fra noen magre kadavre. Det må være fett for at det skal virke.

Her er i alle fall en metode.

Duck Rillettes Recipe - Slow Roasted Duck Confit Pate Spread

 

[Audiophile-Arve]

Hm, Jædersylte?

 

[Gjestemedlem]

Hm, Jædersylte?

En anakronisk blikkboks på kolonialen..

Jo de er på rett vei, Turproviant og Krabbepostei, Flesk og bønner på boks etc. er i litt i samme gaten. Men det er så lav kvalitet på det. Det gir liten glede å spise fabrikkprodusert fôr i stedet for mat.

Litt i samme gaten som Lungemos som går for 10 kroner hver gang obs/extra har et tilbud.

 

[Gjestemedlem]

Et godt innlegg. Jeg er i alle fall helt enig med bonden.

---

Er ikkje sauekjøt lenger etande?

Prisen norske bønder får for sauekjøt, er ein hån mot dette framifrå kvalitetsproduktet.

https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/8mVW92/er-ikkje-sauekjoet-lenger-etande




Debattinnlegg

Albert Kjetland
Masfjorden

Eg har drive med sauehald på ein liten vestlandsgard i nærare 70 år. Ikkje nett noko gullgruve, men til tider eit triveleg arbeid.

For om lag 30 år sidan vart eit vakse dyr, levert til slakt, verdsett til kring 1000 kroner, det same som eit bra lam. Høgare vekt på sauen vog opp for ein litt lågare pris enn for lammet.

Me hadde eit slakterisamvirke som tok ansvar for alle sider av produksjonen i ei næring, og hadde forstått at utan sauer vart det ingen lam.

Brått kom ein snunad. Prisen på vaksne dyr gjekk etter kvart dramatisk ned, først på grunn av nye klassifiseringsreglar og andre påfunn, medan prisen på fårepølsa, som no var det einaste vaksne sauer kunne brukast til, fekk me høyra var den same som før.

Det eigentlege målet bak omlegginga var sjølvsagt å auka eiga forteneste. Men forbrukarane fekk skulda.

Våre eigne omsetnadsmottak vart no dei mest ihuga målberarane for den nye latinen og påstanden: Norske forbrukarar likar ikkje lenger sauekjøt. Det smakar ull, og ingen vil kjøpa det.

Strategien vart einsidig satsing på lam til alle bruksområde og for alle pengane. Ikkje snakk om å bruka pengar på utvikling av nye produkt, marknadsføring eller opplysning om alt sauekjøt kan brukast til.

Nortura/Gilde har halde fast på sin einøygde bodskap og strategi. Resultatet ser me no.

Norske forbrukarar har fått forkynt det same evangeliet så lenge at dei trur ikkje lengre at sauekjøt kan nyttast til folkemat. Sauekjøtet er ikkje lenger ein ressurs, men eit problem på eit fryselager.

Kva skal me gjera med all denne maten i ei verd som svelt? I beste fall kan me dumpa det på verdsmarknaden, i verste fall må det destruerast.

Skulle det likevel vera folk i dette landet som framleis spør etter sauekjøt, får dei same svar: Finst ikkje.

Eg har sjølv fåfengt prøvd å få tak i sauekjøt etter eit oppslag på TV om tilbod tidlegare i år. Det verste er at manglande tilgang på fårekjøt i norske butikkar ikkje berre gjeld sauekjøt.

Det er nesten like gale for lam.

Ein kan finna lammekjøt til ein fårikålmiddag om hausten, rikeleg av pinnekjøt til jul, men er heldig dersom ein finn ei frosen lammesteik til påske. Marknadsføringa og tilbodet av saue-og lammekjøt er nærast ein skandale, og informasjonen til kundane totalt fråverande. Og her skal ein ikkje berre skulda på forbrukarane.

Det er andre enn dei som burde kjenna på kjøtskam. Ikkje minst på grunn av prisen norske bønder no blir tilbodne for sauekjøtet. Den er ein hån mot både dette framifrå kvalitetsproduktet og ikkje minst mot dei som produserer det, gjennom ærleg og samvitsfullt arbeid.

I ei nær framtid vil me finna mange alternativ til åmer og insekt dei dagane me vågar å unna oss ein kjøtmiddag. Butikkhyllene vil fløyma over av svin og kylling i tallause variantar. Alle produsert på kraftfor, det meste importert.

Då må det vera ein tankekross for fleire enn meg, midt i klimahysteriet og kravet om grøne avtrykk,
å sjå at det mest kortreiste alternativet av dei alle, produsert på friske og grøne norske fjellbeite, i beste fall kan brukast til minkfor.

For om lag 25 år sidan, då lammegalskapen tok overhand, oppmoda eg kjøtsamvirket i eit innlegg i Bondebladet om å tenkja nytt, og lansera nye produkt og bruksområde for sauekjøt.

Eg nemnde kjøtdeig, fårerull, røykt saltkjøt i porsjonspakning og pinnekjøt av ungsau. Men framfor alt etterlyste eg skikkeleg spekemat av vaksen sau.

Det er trist å tenkja på alle dei fyldige spekelåra dei kunne laga av fryselageret sitt, medan eg gneg på et turt lammelår på kring to kilo, der det meste er bein.

 

[cruiser]

Trodde du var imot samvirket og kunstige priser finansiert av skattebetalerne?

 

[Gjestemedlem]

Trodde du var imot samvirket og kunstige priser finansiert av skattebetalerne?

Samvirketanken fungerer godt når det handler om at lokale krefter samarbeider. Det er en modell som jeg støtter, og det er lurt av lokale krefter å slå seg samme og lage egne selskaper.

Men når uhyret spiser dem så er det slutt på initiativ og livslyst. Når Nortura og Tine spiser dem så er det over og ut, og da blir de umyndiggjort og må ta til takke med det sjefene slenger til dem. ... som 2kr kg for sau.

Jeg er ikke i mot tilskudd til bønder heller, men jeg misliker at det fører til overproduksjon og matsvinn. Jeg ønsker å se bønder i Norge også som selvstendig næringsdrivende og ikke bare zombier som får penger fra staten og leverer til Nortura og gir en god faen i om det de produserer blir spist av mennesker eller mink, eller blir gravd ned i all stillhet.

Priser på produkter skal reguleres av hva folk ønsker å kjøpe og betalingsviljen. Det fremmer kvalitet, utvikling og tilpasning .. i motsetning til fastlåste priser etter øst-europeisk modell og 5-års planer ...etc.

Bonden i innlegget over har mange gode forslag for hvordan man skal utnytte sauen som kvalitetsvare, men blir møtt av døve ører i apparatet.

 

[cruiser]

Jeg klarer ikke å se hva som er alternativet, nordmenn vil ikke ha sau, det er ikke noe norske kjeder har tredd nedover hodet på folk. Det blir et helt håpløst premiss for debatten. Jeg syns heller ikke en gammel sau er spesielt godt, derav ganske lav betalingsvilje. Uten mottaksplikten til Nortura hadde de ikke tatt imot disse dyrene, da må bøndene enten stå for slakt, salg og distribusjon selv eller grave dem ned på jordet.

 

[Gjestemedlem]

Jeg klarer ikke å se hva som er alternativet, nordmenn vil ikke ha sau, det er ikke noe norske kjeder har tredd nedover hodet på folk. Det blir et helt håpløst premiss for debatten. Jeg syns heller ikke en gammel sau er spesielt godt, derav ganske lav betalingsvilje. Uten mottaksplikten til Nortura hadde de ikke tatt imot disse dyrene, da må bøndene enten stå for slakt, salg og distribusjon selv eller grave dem ned på jordet.

Jo .. men er ikke mottaksplikten bare svindel når det bonden får er 2 kroner kiloen?

Det jeg savner her er viljen til å bruke ressursene og ikke kaste dem. Spekemat, fenalår er et eksempel... og gjerne eksport til land med en befolkning som ikke spiser spekeskinke. Dette er en ressurs og ikke et avfallsprodukt. Jeg blir oppgitt av slikt sløseri.

 

[cruiser]

Hvorfor det? kostnaden for å transportere slakte og fryse sauen i årevis er MYE høyere. Tipper bonden gjerne måtte ha betalt 20-30 kroner kiloen for dette om det ikke hadde vært for mottaksplikten.

 

[Audiophile-Arve]

Når åt du sist ein gammal sau, Cruse?

Det handlar ikkje om den norske forbrukar si frie vilje til å avstå frå sau, men om marknadsføring. Hugs all den deilikate "ufisken" vi no betalar hundrevis av kroner for, ingen drøymde om å ete slikt då eg var ung. For ikkje å snakke om sopp, kvitlauk og alt det andre ein var intenst skeptisk til for femti år sidan. Med rette innpakninga og ein gjennomtenkt måte å presentere sauekjøtet på, er det all grunn til å tru at kjøtet kan omsetjast til spiseleg pris.

Fårekjøtet kan foredlast. Eg fann på Prixbutikken på Sandane ein fåreindrefilet pakka i skinande sanitær plast. Denne har eg tenkt å ha til middag ein dag då kona og eg er åleine. Litt kostbar, men langt billegare enn storfe-indrefilet, om lag som svin - og med (etter min mistanke) ein heilt anna kvalitet enn svinefileten.

Elles har eg kjøpt julebukken min i år, og skal no snu kjøtet etter to døgn i grovsalt. 36 kg og tre år gammal gjeldbukk. Kjempekvalitet (har handla mykje med bonden, og aldri vore skuffa). Deffe har også smakt stoffet, og kan vere sanningsvitne. Bukkekjøt overgår veldig mykje av det nordmenn kjøper i store kvanta.

No er det stor skilnad på tre år gammal gjeldbukk og fem år gammal melkegeit, så det er nok grunn til å tru at verane vil smake betre enn sau av same årgang, om ein berre har fått kappa av dei stellet. Men all den tid ein kan få sauekjøt så billeg, vil eg utfordre dei matkunnige på sentralen til å arbeide med å få til gode rettar av sau.

Ver elles obs på kva for dyret har fått, og korleis det har levd. Det einaste eg har funne som liknar på kystgeit, er utegangarvillsau frå Austevoll. Dyrt, men verd kvar ei krone. Dyr som må ete tang og tare får fantastisk smak.

 

[Fenalaar]

Tja - det er jo lite varianter av sauekjøtt i butikken - lammebog, saltkjøtt og pinnekjøtt er stort sett det du finner.

Jeg har fått oppskrift på tyrkisk kebab fra en tyrkisk bekjent, men å få organisert kjøttdeig av sau/lam evnt ferskt kjøtt som jeg kan lage kjøttdeig av selv er vanskelig på de lokale butikkene...

Johan-Kr

 

[cruiser]

Tja - det er jo lite varianter av sauekjøtt i butikken - lammebog, saltkjøtt og pinnekjøtt er stort sett det du finner.

Jeg har fått oppskrift på tyrkisk kebab fra en tyrkisk bekjent, men å få organisert kjøttdeig av sau/lam evnt ferskt kjøtt som jeg kan lage kjøttdeig av selv er vanskelig på de lokale butikkene...

Johan-Kr

Lammekjøttdeig får du hvertfall på min lokale ræva1000. Evt så kan du jo prøve innvandrerbutikker, her i byen skjærer de ned hva du måtte ønske av hele dyr mens du venter.

 

[cruiser]

Tror du bare må leve med at tråder lever sitt eget liv etter de blir startet, det er ganske vanlig på de fleste forum