Uenig!
Vet det er nevnt her på forumet før, men jeg hadde hatt 10 ganger mer tiltro til en politiker som fremla positive og negative sider ved et valg, og forklarte hvilken prioriteringer de hadde gjort…men vet jo at det er mye å forlange…, men å frikjenne politikerne …det gjør jeg ikke!
Ja det er jo en ønskesituasjon, men det forutsetter jo at politikkerene ikke har en forhåndsbestemt agenda, og velger saker og vinklinger utifra dette ståstedet.
Hvis vi hadde hatt et system med direkte demokrati, og direkte innflytelse fra velgere på enkeltsaker ville denne metoden mer komme til sin rett.
Men politikerenes oppgave er jo å overbevise velgerene om at sitt parti er det beste og at sine saker er de viktigste. Derfor er det bare en ulempe at velgerene er for godt informert om alle slags saker. Det gjør det i allefall mye vanskeligere å holde på dem.
Vi velger pakkeløsninger når vi stemmer på partier, og det er opp til indre prosesser i partiene å beslutte hvilken politikk de skal føre. Det er med andre ord en sak for medlemmene og ikke velgerene. Selv om en del av spillet er å få velgerene til å tro at de har noen innflytelse utover det statistiske.
En drømmesituasjon som nevnt ville være nøytrale politikkere eller ansatte som fremla saker på en grundig og fordypet måte for publikum, og der punlikum kunne stemme eller rangere sine ønsker, og at dette hadde innflytelse på sakenes utfall. Ikke alle saker ville kunne egne seg til dette, og kanskje ikke alle burde kunne delta. Men et panel på noen tusen mennesker utvalgt av statistisk sentralbyrå kunne ha anleding til å delta i denne prosessen. Nå når "alle" har nettilgang hjemme er det jo ikke noen tekniske hindringer for noe slikt.
Men med den rollen politikkere har i dag er sannhet lite relevant, mens presentasjon og argumentasjon er det som teller.
Det er vel også derfor at viktige saker blir sendt på høringsrunder der forskjellige instanser og involverte kan fremme sine synspunkter.
En politikers rolle er derfor todelt:
1. Ta beslutninger
2. Oppnå publikums gunst og å overbevise dem
Men selv om sannhet ikke er relevant er det viktig for en politikker å fremstå som troverdig.
Men det er jo ikke helt det samme...
Så har vi det populistiske verktøyet, son nesten er som å jukse litt i kortspill.
Her gjør man markedundersøkelser for å fange opp strømninger og enkeltsaker som publikum allerede har sterke meninger om. Deretter presenterer man den mest polulære løsningen som partiprogram, og prøver å overbevise de samme mennskene om at de har generelt store fellestrekk og sympatier for resten av partiprogrammet. Slik sett kan man bruke hvilen som helst sak til dette formålet hvis bare gevinsten er stor nok. Hvis det går på tvers av resten av programmet kan man bare hevde at partiet har stor takhøyde eller at man må se utover de tradisjonelle skillelinjer i politikken.
En politikker som presenterer forskjellige alternativer på en nøytral måte og uten å ta stilling til saken selv, vil bli sett på som vinglete og som en som lider av beslutningsvegring.
