Jeg har begge syklusene jeg også Roberten, Perahia er kjempegod han. Pleide å være en favoritt hos meg før i tiden. Det eneste jeg nå til dags personlig synes han må trekkes litt for ift Uchida er at han er litt hardere og friskere; kanskje ikke noe feil for mange lyttere, men jeg synes endel av partiene da flyter mindre helhetlig enn hos Uchida som en konsekvens. Også kanskje litt vanskeligere å la seg henlede inn i dypet av orkesteret og helheten når solisten tar det ekstra steget frem i oppmerksomheten. Men for all del, det er av de beste det der. Mange vil sikkert med rette mene at han er den beste i flere av konsertene.
Ble fristet til å høre gjennom Giulini/CSO i M9 idag, en plate mange liker godt, men som jeg aldri helt har blitt connected med.. har aldri syntes den var så bra som "ryktet" ville ha det til; synes ikke helt han får orkesteret til å "synge" så fint i noen partier hvor jeg skulle ønske det. Det blir litt.. ikke stakkato akkurat, men kan man kalle det fragmentert?
Platen ble drysset ned med mange utmerkelser da den kom, se f.eks klistremerkene coveret på min original (presset '78) på bildet. Men det er verdt å huske at i '77 da den kom så var det ikke all verdens av utvalg av Mahlers 9. symfoni på markedet. Det var rett og slett ikke fremført så mye Mahler da som nå. Og noen av innspillingene som eksisterte var fra fordums tid med svært begrenset lydkvalitet, eller ikke tilgjengelig i katalogene. Så utmerkelsene hang vel løsere enn de ville ha gjort idag. Jeg tviler på at denne hadde vunnet Grammy, Grand Prix, Schallplattenpreis osv idag.
Men for all del, dårlig er den ikke. Og vel verdt å høre. Den er bare ikke såååå bra som ryktet tilsier, især ift den tiltatte konkurransen, spør du meg. Men det er kanskje også en personlig oppfatning av hvordan man vil at Mahler skal høres ut. Som sagt kun en helt personlig mening.
