Driver og veksler mellom disse for å høre om der er en jeg foretrekker;
men dette er så god musikk at det blir litt håpløst....
... og må jeg også skaffe meg Ehnes sin siste... den har fått så god kritikk....hm.. kan vel ikke ha for mange versjoner av disse...
Fornøyd med min gode halvdel som var raskt på og skaffet billetter til Rosendal i sommer.
Det feires med å spille mer kammermusikk. Her fra øverste hylle, både musikalsk og teknisk.
Driver og veksler mellom disse for å høre om der er en jeg foretrekker;
men dette er så god musikk at det blir litt håpløst....
... og må jeg også skaffe meg Ehnes sin siste... den har fått så god kritikk....hm.. kan vel ikke ha for mange versjoner av disse...
Jeg har endelig fått ut fingeren og begynt på Bruno Walter - The Edition:
Dette låt jo utrolig bra. Opptak fra 50- og 60-tallet, og flotte tolkninger. Bare kjent repertoar, men det er jo greit å høre kjente ting igjen. Flotte tolkninger av Beethovens symfonier. For noen symfonier det er. Veldig kjent stoff, men denne innspillingen av Eroica syntes jeg var av de bedre jeg har hørt.
En litt selsom (vet ikke om dette er rette ord...) opplevelse, annerledes i hvert fall;
I tillegg til den vanlige Tacet kring lyden hvor en med en strykekvartett får et instrument i hver kanal (2 foran, 2 bak/side), inneholder denne DVD'en en ekstra variant med det de kaller "moving real surround". Her roterer lyden rundt og i tillegg har de lagt på noen lydeffekter.
Litt vanskelig å beskrive (typisk "må høre" opplevelse), litt sånn "spaced out", psykedelisk,... hva om Hendrix spilte Beethoven...
Litt kult og verdt å få med seg om en ellers liker Tacet kring lyden - det gjør jeg - spesielt for kammer musikk.
Ikke alltid like vellykket for symfonier, for eksempel Beethoven nr 4 som kom inn i huset samtidig.
Imidlertid så fungerer det meget bra på denne;
Her har en fått bedre spredning av instrumentene og mer romfølelse samt at den musikalske utførelsen virkelig var god.
Interessant om kringlyd, ch. Jeg kan også like lyd med instrumentene rundt om meg, som 2L er spesialister på. Men ikke alltid. Jeg har en følelse, litt med erfaring fra venner, at utøvere trives bedre med sånn lyd enn andre lyttere. Musikere liker ofte lydbildet på dirigentplass minst like godt som lyden nede i salen. Og de to er generelt veldig forskjellige.
Nok om det, to kanaler er også fint. Kvelden avsluttes igjen med kammermusikk fra en samling jeg overtok, der det meste fremdeles er uspilt. Og uvasket.
Her en RCA RedSeal fra 1974, og det låter fint. Stor musikk for liten besetning.
Der kan du se. Det var jeg ikke klar over, og jeg trodde mye var likt 2L sine opptak. Du har jo lovet meg en opplevelse av dette og det passer jo fint å begynne der det er tatt helt ut.
Hørte en elev ved Stange vgs gjøre førstesatsen av Sibelius med pianokomp på konsert i går. Jeg tror aldri jeg har hørt hele aktivt, og siden fruen er på jobb og @SiSt og jeg måtte utsette planlagt dipolaften får Hilary og Esa-Pekka ordne opp.
Ha sklidd over i Mahler 3 med Boulez og Wienerne her. Begynte på 2. sats siden jeg hørte 1. i forrige uke... Det posthornet fungerer i tokanal også men altså von Otter . Akta dej, menniska!
Jeg skjønner . IMO er Neveu for delikat, og opptaket for dårlig til å måle seg med David og Camilla. Oistrakh er som en elgokse i brunst, og det Ehrling/ Wicks gjør i siste sats, med DEN basseksjonen må høres. Men, du har rett, hun må høres dersom du er noenlunde seriøs i Juhanni Sibbes fiolinkonsert. (Jada, jada, de skiftet vel navn lenge før Jean ble født, men likevel...)
Massering av stereoanlegg pågår. Foto lånt fra nettet. Låter godt, denne remasteren.
Chicago SO var på turné og fikk skviset inn en innspilling av Mahler 8 i Sofiensaal. Det har aldri vært noe stort kirkeorgel i Sofiensaal, men Decca har jukset godt.
Massering av stereoanlegg pågår. Foto lånt fra nettet. Låter godt, denne remasteren. Vis vedlegget 792890
Chicago SO var på turné og fikk skviset inn en innspilling av Mahler 8 i Sofiensaal. Det har aldri vært noe stort kirkeorgel i Sofiensaal, men Decca har jukset godt.
Den er grei til litt massering av membraner, og er også referansen til mange som digger Mahler, men jeg har aldri fått den helt under huden. Tennstedt fikk også pepper for å bruke for få og små kor i sin innspilling, men han og Sinopoli synes jeg får til de mest homogene (musikalske?) versjoner av denne "tour de force".
Vil i denne sammenheng advare mot å høre Bernstein i M8, hvis man i utgangspunktet er begeistret for hans Mahler.
Steen
Soltis låter jo kanon digert og transparent (jeg har som vist den 24/96 remasteren på 16/44,1) bortsett fra den ene bassolisten som er plassert godt fremme i parkett. Veldig insisterende synging, så unødig valg i produksjonen. Har skjønt at mange digger denne, men vi (eller jeg) leser jo nesten bare engelskspråklige anmeldelser, og jeg tror det kan farge.
Jeg har også Boulez her, usikker på hva det er å få utav den. Enklere å følge partituret som lytter enn med de fleste andre dirigenter vil jeg anta. Den første orgelpedalen hos Boulez er bananas.
Jeg leser godt om Ozawa og Boston (Philips) men jeg har ikke hørt den og den får også pepper for lyden. Et så digert ensemble trenger transparens.
M8 må være utmerket for kringlyd, men jeg har til gode å lese om gode innspillinger/mikser.
Har hørt om dem, men ikke noe med dem (så vidt jeg vet). Jeg ser at de spilte inn på Turnabout og VOX, så da var de vel primært aktive på 50 og 60-tallet?
Uten å kjenne hverken verket eller utøverne tenker jeg at Alban Berg strykekvartett ikke er det typiske valget for en vellykket lørdagskveld.
Men interessant. Fine cover fra Turnabout på 60-tallet, det skal de ha. Har mange tilsvarende i hyllene. Og fin grammofon med orkidé.