Hva slags varsel? Jeg ser at jeg følger denne tråden, når jeg kikker øverst, men det er lenge siden jeg valgte det, og jeg har aldri fått noe varsel.
Hvordan skal det egentlig virke?
EDIT:
Nå ser jeg det.
Under innstillinger for min konto har jeg ikke valgt å få varsel. Uh.
Det er nå her jeg går først når jeg er på HFS...
Siden jeg ikke fikk kjeft for å kommentere andre sine favoritter (Re @erato sine 10) følger jeg litt opp ... siden det litt historikk/personlig..
Skal man ha med en Mahler symfoni - og det skal man - så er det (også) for meg nr 6.
Egentlig ingen tvil.
Pga starten på første sats... i hvert fall.....
Historikken: som ung (20 +- ?) fikk jeg det for meg å høre Mahler sine symfonier på Stavanger bibliotek - vi snakker nå '70 tallet når biblioteket var der når bystyret sitter og som de nå holder de på å "modernisere" - ja, ja...
Symfonien som gjorde mest inntrykk den gang var nr. 6 og det gjør den enda.
Så nå hører jeg på vinylen som jeg da kjøpte ikke så lenge etterpå;
Karajan kan godt anbefales i denne type musikk - jeg hører i hvert fall ikke noe feil her...
Vil ikke påberope meg å være noe ekspert på Shostakovich’s 15. symfoni. Men har i kveld hørt Petrenko med Liverpool og Nelsons med Boston. Det var rått parti favør Nelsons…
En pussig sak da jeg rippet Kyiv Kammerkors Valentyn Silvestrov Volume Two-CD (2009) var at dBpoweramp gjenkjente den sære ukrainske utgivelsen som ECMs Valentin Silvestrov: Sacred Songs (2012). Discogs har intet om den ukrainske utgivelsen.
Jeg synes det er ganske kult at Mykola Hobdych har en Defrost Youth Choir-hettejakke.
Silvestrov som jeg med glede ser fyller denne fine tråden, ble spilt til aftens i går, nærmere bestemt To Thee We Sing. Kormusikk avspilt med bare et par levende lys etter mørkets frembrudd er virkelig noe eget og stemningsfullt.
Dagens musikalske start foregår for øyeblikket via hodetelefoner, trioer og kvartetter står høyt i kurs i mine ører, det samme gjør Schubert.
Må si at den der versjonen av Orgelsymfonien (Saint-Saens) er den verste jeg har hørt (tror jeg har fem forskjellige) . Høres ut som om de spiller i fylla - tempoet er "all over the place" og det høres ut som storskala wow of flutter. Synd, for lyden er bra....
Jada, det låter fint men fremførelsen er under enhver kritikk. Som sagt, enkelte ganger går det for langsom og andre ganger går det for fort. Vil man ha både lyd (og særlig orgelbass) og flott framførelse anbefales Ormandy's versjon på Telarc.....
Versjonen på Living Stereo anbefalt av Daniel62 ovenfor er også storveis.
Tar en Cio-Cio-san i kveld også; denne gang med Tebaldi og Bergoni:
Ooog- det eneste som er galt her, er at platesidene er sortert for plateskifter, som så mange av disse eldre boksene. Og jeg gidder ikke å sette opp Dual 1228-en bare for det.
Ble engasjert av en klickbait-trådtittel om tidlige tyske spolebåndsmaskiner, så måtte selvfølgelig ta fram denne her igjen:
Teschemacher, Lorenz, Böhme, Staatskapelle Dresden, Elmendorff. "Studioopptak" på magnetbånd 30 IPS i Dresden Semperoper, 21/9 1944.
Wagner, Die Walküre, 1.akt. 65 minutter musikk. Det er over 3 km lydbånd på den opptakshastigheten.
VW nr 5. Fin den.
--------
" If Michael Collins is competing against himself (and other clarinettists) in the Finzi then when it comes to the VW symphony he’s up against a host of luminaries, including (in alphabetical order) Barbirolli, Boult, Elder, Handley and Previn, not to mention a wonderful archive performance by the composer himself (review). I’ve known the recordings by all those aforementioned conductors for many years and I can honestly say that Collins need not fear the comparison. Furthermore, he has the not insignificant advantage that BIS have given him the best sound that I’ve experienced in a recording of this work. " http://www.musicweb-international.com/classrev/2020/Sep/VW-sy5-BIS2367.htm
------------
Betyr litt det også (lyden)-
Egentlig i går kveld/ natt; disse to:
Schubert; "Ørretkvintetten" med Serkin & co. Winterreise med Schreier og Richter. Begge etter min mening helt glimrende!
Schubert også, nå i kveld. "Death and the Maiden".
Musikken (komposisjonen) er så bra at jeg er litt i tvil om lyden og fremføringen (begge svært gode) har noe med at jeg synes dette er helt topp.
Får sjekke et par av mine andre versjoner snart for å finne ut av det...
Flaggermusa. I Gallaversjon. Jeg ble overrasket da jeg hørte Jussi synge fra Land des Lächelns på side 5, før jeg oppdaget at han var blant fyrstens "gjester". Flott oppføring. Og nå synger jammen Leontyne Price Summertime!
Buxtehude ja, der har jeg vært en gang, kan anbefale hotell der for folk som kjører langt. Komponisten er dårlig representert her også, der har jeg forsømt meg.
Kveldsmusikken her er av det tyngre slaget. Staffan Scheja spiller Prokofiev så det merkes.
Stort uttrykkspekter og mye dynamikk på denne, som jeg tror er noe av den beste lyden av flygel jeg har på vinyl. Ikke antydning til sporingsproblem og skurr på en flott pressing fra BIS.
Penderecki stryke kavartetter 1, 2 og 3 til morgen kaffen i dag;
Nr 1 og 2 er kanskje det noen ville kalle "pling plong musikk".
Tja, helt ok å høre på uansett.
Nr 3 er litt mer konvensjonell - kanskje - om en kan kalle Penderecki det. Litt mer melodi og harmoni i hvert fall.
Anbefales for dem som vil prøve noe mer moderne enn Beethoven og Haydn.
Tenker jeg tar Lutoslawski i ettermiddag
Denne! Flott musikk, meget velspilt og fabelaktig lyd på mitt anlegg. Kjøper ikke helt påstanden om at Vivaldi skrev den samme fiolinkonserten om og om igjen, men forstår utgangspunktet .
Pinpointingen av instrumentene på denne er blant det beste jeg har hørt.
Ja, jeg har sett hvordan band- mikrofonplassering de liker, så at pinpointingen er på topp er forståelig.
Det sagt så er pinpointing også mulig i konsertsaler. Det trodde jeg ikke før jeg hørte korsang i Berlinfilharmoniens kammersal.
Digger forøvrig alle Vivaldi-fiolinkonserter jeg har hørt. Effekter fra apotekerkommoden er gøy. Rossini må ha plukket opp noe der.
Full høst på hytta, da slipper vi hifi`en, egentlig litt greit. Musikk på øret fra PC gjør stor nytte. Nydelig musikk og i flg mine noviseører en flott utførelse.
Det er kanskje strengt tatt ikke klassisk, men på grensen? Kan takke kona (og Richard Tauber) for at jeg ble ordentlig introdusert og åpnet øynene for Franz Lehár.
Solisten her er ikke førstevalg, men en god opplevelse like fullt