Klassisk; hva hører du på nå?

[raw]

 

[otare]

Slapp i dag. Hører på fransk/belgisk opera basert på en historie av Bjørnstjerne Bjørnsson.

Dramatisk og gjennomkomponert. Det er ikke dette du setter på hvis du vil høre flotte arier.

 

[ch]

Akkurat ferdig med nr 3, 1&2 hørt i går og torsdag.

Dette er virkelig bra. Jeg hører partier som er annerledes gjort enn andre versjoner jeg har og de er av "gåsehud" typen.
Man "spisser" ørene; oi, så det kan spilles slik...?
Og orkester og lyd er helt på høyden med solisten, så alt i alt er kanskje den beste 1-5 samlingen jeg har hørt... kanskje...
uansett en anbefaling til dere som strømmer til å sjekke ut...
Og også nå på godt tilbud hos Presto ( https://www.prestomusic.com/classical/products/8732411--beethoven-the-piano-concertos#reviews )

 

[Steen]

Slapp i dag. Hører på fransk/belgisk opera basert på en historie av Bjørnstjerne Bjørnsson.

Vis vedlegget 1065007

Dramatisk og gjennomkomponert. Det er ikke dette du setter på hvis du vil høre flotte arier.

Hvis du/dere vil høre den live, så synger jeg til april i Lillehammer. Link til prosjektet her

 

[parafinoksen 2.0]

Ildfuglen – Igor Stravinskij

Her er det bra dynamisk spennvidde!
​

 

[-KP-]

 

[-KP-]

Jeg købte en stak plader fra Discogs, fik 3 plader med i købet gratis. Det er en af dem.

 

[Lancaster]

"Jag talar aldrig om min musik"

Det var beskjeden musikkprodusenten Frank Hedman fikk, da han ønsket å stille Allan Petterson (1911-1980) noen spørsmål om hans komposisjoner. Han ville heller snakke om kunstneren som en kontrollør av eksplosjoner innenfra, om skapelsen som ikke begjærer noen tilstand, men som må ha noe å si. Petterson vokste opp i fattige kår, med sykdom (leddgikt) og lidelse, dog lot han seg aldri stoppe i skapelsen av musikk. Han beskrives som følsom, sårbar og tidvis misforstått. Det meste av hans tid gikk med til å komponere musikk, helst i ensomhet fra omgivelsene, i sitt lille, leide rom i Stockholm.

Hans femte symfoni ble skrevet i perioden 1960-1962, alt i en sammenhengende sats med fire ulike deler. En innledning, en exposé av materialet, en utvikling og til sist Coda. Grunnstemningen er en bunnløs melankoli, hvilket også merkes godt. Sveriges Radios Symfoniorkester uroppførte symfonien 8. november 1963, med Stig Westerberg som dirigent.

Det finnes to innspillinger av den femte; jeg har den som er innspilt i Berlin 3. og 4. januar 1986 med Berlin Sibelius Orchester dirigert av Andreas Peer Kähler. Platen er innspilt Bluebell of Sweden, god lyd. Den andre ble spilt inn dirigent Lev Markiz og Malmö Symphony, 3.- 4. april 1990

Dette er tredje gangen jeg spiller den, tar litt tid å la den synke inn kjenner jeg, skjønt er det fint å bli litt utfordret.
Jeg har også hans symfoni nr. 7, den skal jeg spille gjennom etter søndagstur og middag. Blir spennende å utforske resten av hans verker, nye ting er fine ting.​

 

[raw]

 

[Facebook]

Dagen startet 0500 og da er det fint å kunne dra igang Bachs messe i H-moll. En riktig god innspilling btw.

 

[Valentino]

Døgnvill? Hvem? Jeg?

Fuglene må vite hvor autentisk dette er:

DG celebrates rediscovery of early Mozart Serenade “A Very Little Night Music” with three world premiere releases - Wolfgang Amadeus Mozart | Deutsche Grammophon

DG celebrates rediscovery of early Mozart Serenade “A Very Little Night Music” with three world premiere releases - Wolfgang Amadeus Mozart

www.deutschegrammophon.com

...men jeg blir jo glad av å høre på det, så da.

 

[Steen]

"Jag talar aldrig om min musik"

Det var beskjeden musikkprodusenten Frank Hedman fikk, da han ønsket å stille Allan Petterson (1911-1980) noen spørsmål om hans komposisjoner. Han ville heller snakke om kunstneren som en kontrollør av eksplosjoner innenfra, om skapelsen som ikke begjærer noen tilstand, men som må ha noe å si. Petterson vokste opp i fattige kår, med sykdom (leddgikt) og lidelse, dog lot han seg aldri stoppe i skapelsen av musikk. Han beskrives som følsom, sårbar og tidvis misforstått. Det meste av hans tid gikk med til å komponere musikk, helst i ensomhet fra omgivelsene, i sitt lille, leide rom i Stockholm.

Hans femte symfoni ble skrevet i perioden 1960-1962, alt i en sammenhengende sats med fire ulike deler. En innledning, en exposé av materialet, en utvikling og til sist Coda. Grunnstemningen er en bunnløs melankoli, hvilket også merkes godt. Sveriges Radios Symfoniorkester uroppførte symfonien 8. november 1963, med Stig Westerberg som dirigent.

Det finnes to innspillinger av den femte; jeg har den som er innspilt i Berlin 3. og 4. januar 1986 med Berlin Sibelius Orchester dirigert av Andreas Peer Kähler. Platen er innspilt Bluebell of Sweden, god lyd. Den andre ble spilt inn dirigent Lev Markiz og Malmö Symphony, 3.- 4. april 1990

Vis vedlegget 1065442

Dette er tredje gangen jeg spiller den, tar litt tid å la den synke inn kjenner jeg, skjønt er det fint å bli litt utfordret.
Jeg har også hans symfoni nr. 7, den skal jeg spille gjennom etter søndagstur og middag. Blir spennende å utforske resten av hans verker, nye ting er fine ting.​

Det gleder meg at det er flere som etterhvert finner fram til hr. Pettersson. No.7 har jeg pushet flere ganger på disse sidene, og da spesielt med Dorati i Stockholm. Dette er musikk helt der oppe blant de store. Som i femmeren, og de fleste andre av hans symfonier, er melankolien særs tilstedeværende. Det lønner seg å være alene, i godstolen og gjerne med atte auer. Kos deg.

 

[otare]

De er vel alle sammen spilt inn på BIS? Forøvrig er vel Petterssons symfonier blant eratos favoritter.

 

[Steen]

Ja, og med ymse dirigenter og orkestre på CPO. Mener å huske at det faktisk var en del gode der.

 

[otare]

Ja, jeg har 5 og 16 med Alun Francis på CPO. Tror jeg har nr. 7 med Dorati på vinyl.

 

[ch]

Hører på nr 5 nå...

BIS SACD fra 2018.
Har ikke noe sammenligningsgrunnlag selv, men lyden er som alltid med BIS, upåklagelig og innspillingen fikk god kritikk ellers...

 

[Lancaster]

Jeg har nr. 7 med Dorati, spilt inn i 1969, strøken utgave både i omslag og plate. Etter å ha hørt gjennom stykket en gang i går kveld, skjønner jeg at det må høres flere ganger for å få det under huden, og slik som Steen og flere av dere skriver/har skrevet i tidligere innlegg; med lukkede øyne og intet annet å fokusere på. Melankolien og lidelsen går hånd i hånd med høstens mørke og tiltagende kulde, det er bare å la ens indre strenger slå resonans i musikken.

 

[parafinoksen 2.0]

Jeg har nettopp hørt gjennom orkersterversjonen av Stravinskijs Vårofferet., som er helt vidunderlig mektig og kraftfull i all sin dissonans, asymmetri, rytmikk og dynamikk. Sannelig skrev han ikke en versjon for firhendig piano også. Fascinerende å se på! Se for eksempel fra 13:00 og utover.

 

[Facebook]

Utifra egne musikkvalg kan jeg se det er høst

 

[otare]

Denne nettopp nå:

Dette er en flott plate. Spilt med innlevelse. Suverent spilt. Lenge siden jeg har hør disse 2 sonatene. Jeg hadde helt glemt hvor flotte klaversonater Schubert skrev.