V
vredensgnag
Gjest
Kjære deg OMF,
Det er da ikke stort vi kan gjøre, er det vel? Folk har ikke lyst til å endre vaner og forventninger før de eventuelt tvinges til det - og skal vi tro anslag så er det noen ordentlige holdningsendringer som må til. Disse kvier vi oss for.
Dagens kronikk i Aftenposten handler om akkurat dette, forøvrig.
Akkurat slik man offisielt har feilvurdert årsaken til fedmeepidemien og livsstilssykdommer, kan det godt være man også har feilidentifisert årsakene til global oppvarming. Men i begge tilfeller har vi to kjensgjerninger - folk er ved å bli feitere og sjukere, selv om kostholdsrådene følges; planeten er ved å bli varmere, hva nå det skyldes.
Det siste er i en målestokk som er vanskelig å håndtere, og i tillegg fryktelig politisert og vanskeliggjort, fordi sterke økonomiske interesser ønsker status quo. Likefullt bør man ta inn over seg at det er store endringer på gang, uavhengig av årsak, og heller begynne å vurdere hva som må gjøres i forhold til disse, når konsekvensene står på dørstokken.
Der er vi ikke i dag, og selv om jeg ikke er like pessimistisk som kronikøren, så tror jeg heller ikke vi kommer dit før dørbanket lyder.
Sånn er vi laget eller blitt. OMF sverger til teknologiske undre som skal gjøre en reset så problemet blir "borte" - det er von i hengande snøre, ikke sant?
Det er vel bare å ta inn over seg at det vil skje endringer, konstant. Det var frodig skog der Sahara ligger nå -- det stod tett med trær rundt Røros i sin tid. Noen ganger ser vi ikke følgene av det som i øyeblikket er en klok beslutning, fordi det dekker behovet akkurat nå.
Slik sett er linken til flommen langs Mississippi relevant. Army Corps of Engineers besluttet å ta opp kampen mot vannet på slutten av 50-tallet. Industrien langs elven forlangte tiltak. Alle vet at i denne Menneske vs. Natur kampen vil naturen til slutt vinne. På hver side av Mississippi har man bygd strukturer som er høyere, bredere og lengre enn Den kinesiske mur, i sin fulle lengde.
Ulempen er at disse ble påbegynt så tidlig som på 1700-tallet, og selv de utbedringene som ble gjort fra 1950-tallet og frem er underdimensjonert i forhold til hvordan elven er blitt, som følge av større snefall og større regnfall.
Slike omjusteringer av sykliske forventninger vil vi se mange steder, i årene fremover.
Det er da ikke stort vi kan gjøre, er det vel? Folk har ikke lyst til å endre vaner og forventninger før de eventuelt tvinges til det - og skal vi tro anslag så er det noen ordentlige holdningsendringer som må til. Disse kvier vi oss for.
Dagens kronikk i Aftenposten handler om akkurat dette, forøvrig.
Akkurat slik man offisielt har feilvurdert årsaken til fedmeepidemien og livsstilssykdommer, kan det godt være man også har feilidentifisert årsakene til global oppvarming. Men i begge tilfeller har vi to kjensgjerninger - folk er ved å bli feitere og sjukere, selv om kostholdsrådene følges; planeten er ved å bli varmere, hva nå det skyldes.
Det siste er i en målestokk som er vanskelig å håndtere, og i tillegg fryktelig politisert og vanskeliggjort, fordi sterke økonomiske interesser ønsker status quo. Likefullt bør man ta inn over seg at det er store endringer på gang, uavhengig av årsak, og heller begynne å vurdere hva som må gjøres i forhold til disse, når konsekvensene står på dørstokken.
Der er vi ikke i dag, og selv om jeg ikke er like pessimistisk som kronikøren, så tror jeg heller ikke vi kommer dit før dørbanket lyder.
Sånn er vi laget eller blitt. OMF sverger til teknologiske undre som skal gjøre en reset så problemet blir "borte" - det er von i hengande snøre, ikke sant?
Det er vel bare å ta inn over seg at det vil skje endringer, konstant. Det var frodig skog der Sahara ligger nå -- det stod tett med trær rundt Røros i sin tid. Noen ganger ser vi ikke følgene av det som i øyeblikket er en klok beslutning, fordi det dekker behovet akkurat nå.
Slik sett er linken til flommen langs Mississippi relevant. Army Corps of Engineers besluttet å ta opp kampen mot vannet på slutten av 50-tallet. Industrien langs elven forlangte tiltak. Alle vet at i denne Menneske vs. Natur kampen vil naturen til slutt vinne. På hver side av Mississippi har man bygd strukturer som er høyere, bredere og lengre enn Den kinesiske mur, i sin fulle lengde.
Ulempen er at disse ble påbegynt så tidlig som på 1700-tallet, og selv de utbedringene som ble gjort fra 1950-tallet og frem er underdimensjonert i forhold til hvordan elven er blitt, som følge av større snefall og større regnfall.
Slike omjusteringer av sykliske forventninger vil vi se mange steder, i årene fremover.
