Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?

[Terje-A]

Det er vel som med jojo, rockering og planking. Et blaff som fort går over når neste motetingen kommer.

Dette er for alvorlig til å flåse bort.

Engasjement rundt klima og miljøpolitikk er bra det, men denne tåpelige skulk skolen for klima er bare teit posering. Spesielt all den tid de ikke har noen som helst realistiske tanker om tiltak for å bedre klima som faktisk vil virke. Da blir det bare som å vente på at Tarzan og Humlesnurr skal trylle frem magiske løsninger.

I stedet for å være en del av den store saueflokken vil det være mer nyttig om de faktisk prøver å sette seg inn i problemstillingene og innse at det ikke finnes noen lettvinte løsninger på problemet. ... .samme hvor mye de hyler og skriker og vifter med plakatene sine.

Ungdommen tenker ikke i slike nedsnødde baner. Og de som virkelig venter på Tarzan og Humlesnurr er jo de som nå sitter ved roret, de baserer sin politikk på teknologi som ikke er funnet opp ennå.

Humlesnurr er på vei inn i Stortinget

 

[Gjestemedlem]

Det er vel som med jojo, rockering og planking. Et blaff som fort går over når neste motetingen kommer.

Dette er for alvorlig til å flåse bort.

Engasjement rundt klima og miljøpolitikk er bra det, men denne tåpelige skulk skolen for klima er bare teit posering. Spesielt all den tid de ikke har noen som helst realistiske tanker om tiltak for å bedre klima som faktisk vil virke. Da blir det bare som å vente på at Tarzan og Humlesnurr skal trylle frem magiske løsninger.

I stedet for å være en del av den store saueflokken vil det være mer nyttig om de faktisk prøver å sette seg inn i problemstillingene og innse at det ikke finnes noen lettvinte løsninger på problemet. ... .samme hvor mye de hyler og skriker og vifter med plakatene sine.

Ungdommen tenker ikke i slike nedsnødde baner. Og de som virkelig venter på Tarzan og Humlesnurr er jo de som nå sitter ved roret, de baserer sin politikk på teknologi som ikke er funnet opp ennå.
Vis vedlegget 534215
Humlesnurr er på vei inn i Stortinget

Vi har jo allerede diskutert om en ensidig norsk nedstenging av oljeproduksjonen har noe for seg, og vi er litt uenige om det. Kanskje litt mer enig i at det er urealistisk å tro at man kan stoppe flytrafikken .... men det er jo omtrent så langt disse massene av unge har kommet. De er på det nivået at de tror at norske politikere bare kan vedta at klimaproblemene skal gå bort. Det er greit med en politisk markering, for all del. Men de bør jo ikke lage av hobby av det.

Teknologifiendtlighet og en livsstil fra eventyrene preger jo også bilde av deres ideelle verden. Og jeg ser at det kan virke besnærende, men det blir fort en annen tone om det skulle bli realiteter.

Men det er jo mange voksne her inne som har mye de samme tanker som disse barna også, så jeg forstår jo at de lar seg begeistra av dem. Det er helt greit nok, virkeligheten kommer nok tidsnok på dem.

 

[Terje-A]

Engasjement rundt klima og miljøpolitikk er bra det, men denne tåpelige skulk skolen for klima er bare teit posering. Spesielt all den tid de ikke har noen som helst realistiske tanker om tiltak for å bedre klima som faktisk vil virke. Da blir det bare som å vente på at Tarzan og Humlesnurr skal trylle frem magiske løsninger.

I stedet for å være en del av den store saueflokken vil det være mer nyttig om de faktisk prøver å sette seg inn i problemstillingene og innse at det ikke finnes noen lettvinte løsninger på problemet. ... .samme hvor mye de hyler og skriker og vifter med plakatene sine.

Ungdommen tenker ikke i slike nedsnødde baner. Og de som virkelig venter på Tarzan og Humlesnurr er jo de som nå sitter ved roret, de baserer sin politikk på teknologi som ikke er funnet opp ennå.
Vis vedlegget 534215
Humlesnurr er på vei inn i Stortinget

Vi har jo allerede diskutert om en ensidig norsk nedstenging av oljeproduksjonen har noe for seg, og vi er litt uenige om det. Kanskje litt mer enig i at det er urealistisk å tro at man kan stoppe flytrafikken .... men det er jo omtrent så langt disse massene av unge har kommet. De er på det nivået at de tror at norske politikere bare kan vedta at klimaproblemene skal gå bort. Det er greit med en politisk markering, for all del. Men de bør jo ikke lage av hobby av det.

Teknologifiendtlighet og en livsstil fra eventyrene preger jo også bilde av deres ideelle verden. Og jeg ser at det kan virke besnærende, men det blir fort en annen tone om det skulle bli realiteter.

Men det er jo mange voksne her inne som har mye de samme tanker som disse barna også, så jeg forstår jo at de lar seg begeistra av dem. Det er helt greit nok, virkeligheten kommer nok tidsnok på dem.

Virkeligheten kommer tidsnok til oss alle sammen......

 

[Gjestemedlem]

Virkeligheten kommer tidsnok til oss alle sammen......

Er det ikke bedre å innse at vi er der nå. This is as good as it gets.

Nyt livet, ikke ødelegg mer enn du må og betal heller noen for å gråte for verdens elendighet, så slipper du selv.

 

[Terje-A]

Virkeligheten kommer tidsnok til oss alle sammen......

Er det ikke bedre å innse at vi er der nå. This is as good as it gets.

Nyt livet, ikke ødelegg mer enn du må og betal heller noen for å gråte for verdens elendighet, så slipper du selv.

Hver dag er en lørdag her borte i Østfold så livet nytes til det fulle men det er ingen motsetning i det og samtidig tenke på miljø og livet rundt oss. Snarere tvert i mot.

 

[Anonym]

Men når forbruket av energi øker i en høyere takt enn utbyggingen av fornybar energi har man en utvikling som går feil vei og med økende etterspørsel kommer tilbudet til å bestå uavhengig av hva vi gjør med vår industri.

 

[Gjestemedlem]

Hver dag er en lørdag her borte i Østfold så livet nytes til det fulle men det er ingen motsetning i det og samtidig tenke på miljø og livet rundt oss. Snarere tvert i mot.

Når alt handler om død, undergang, gift, havdrukning, ørkenspredning, insektsdød, avskoging, kreft, og alt annet hva man kan mane frem av katastrofer og verdens undergang. ..



Jeg ser ikke gleden og nytten i å dyrke undergangens komme, skremme folk unødig og samtidig nyte det hele.

 

[weld77]

Det er vel som med jojo, rockering og planking. Et blaff som fort går over når neste motetingen kommer.

Dette er for alvorlig til å flåse bort.

Engasjement rundt klima og miljøpolitikk er bra det, men denne tåpelige skulk skolen for klima er bare teit posering. Spesielt all den tid de ikke har noen som helst realistiske tanker om tiltak for å bedre klima som faktisk vil virke. Da blir det bare som å vente på at Tarzan og Humlesnurr skal trylle frem magiske løsninger.

I stedet for å være en del av den store saueflokken vil det være mer nyttig om de faktisk prøver å sette seg inn i problemstillingene og innse at det ikke finnes noen lettvinte løsninger på problemet. ... .samme hvor mye de hyler og skriker og vifter med plakatene sine.

Ungdommen tenker ikke i slike nedsnødde baner. Og de som virkelig venter på Tarzan og Humlesnurr er jo de som nå sitter ved roret, de baserer sin politikk på teknologi som ikke er funnet opp ennå.

Å skulke en dag på skolen for å være med på noe er svært enkelt. Kanskje endatil litt gøy og spennende. Konfrontert med en del tøffe valg er jeg rimelig sikker på at heller ikke den oppvoksende generasjon er særlig interesserte i å gi slipp på alle godene et moderne samfunn fører med seg, betale mye mer for varer som nå transporteres langt borte fra eller aldri få muligheten til å se verden fordi det skal bli så dyrt å reise med fly at nesten ingen kan gjøre det, bli vegetarianere alle mann osvosvoosv.

Å være bekymret, urolig for fremtiden osv er relativt enkelt. Det krever omtrent ingen ting av en. Å gjøre noe som monner med det er langt mer ubehagelig stort sett - uavhengig av om det er på eget initiativ eller pålagt fra oven. Å komme opp med forslag av substans som funker og tenke gjennom bivirkningene av disse er også betydelig mer krevende. Å ta disse bivirkningene enda mer så.

Det er selvsagt mulig jeg tar feil, men generelt i ungomspolitikken og ungdomsaktivisme generelt så endrer ting seg ganske kjapt om/når/hvis de selv blir en del av etabllissementet, subsidiært når de selv får unger å fø, regninger å betale og lønn til å bli en flink konsument av både det ene og det andre.

 

[Terje-A]

Hver dag er en lørdag her borte i Østfold så livet nytes til det fulle men det er ingen motsetning i det og samtidig tenke på miljø og livet rundt oss. Snarere tvert i mot.

Når alt handler om død, undergang, gift, havdrukning, ørkenspredning, insektsdød, avskoging, kreft, og alt annet hva man kan mane frem av katastrofer og verdens undergang. ..

Vis vedlegget 534237

Jeg ser ikke gleden og nytten i å dyrke undergangens komme, skremme folk unødig og samtidig nyte det hele.

Her dyrkes det bare planter som får humler og bier til å trives i vårt eget humlereservat

 

[noruego]

Tja, jeg ser få, om noen, tegn i tiden på at unge som gruppe ikke er ca like glade i konsumkulturen som sine foreldre er utover noen som da agiterer en del. 1 millon unge i 100 land hørest ut som veldig mange, men er strengt tatt ikke det. Det er 10.000 pr. land om de fordeles jevnt utover. I Oslo var det vel estimert en 50-60.000 som stillte opp for antikrigsmarkering da Petter Nome hadde sine 15 minutter som folkefører. Det er fortsatt mange, mange, mange ganger flere stemmeberettigede som ikke protesterer.

Jeg ser så definitivt tegn på at dette er langt mer enn bare et blaff. Langt fra noen kritisk masse eller samfunnsomveltende katalysator ennå, men ting er i bevegelse. Spørsmålet er ikke om men når en uforutsett enkelthendelse kanaliserer all den latente energien som sakte bygges opp til fokusert, politisk sprengkraft.

 

[weld77]

Tja, jeg ser få, om noen, tegn i tiden på at unge som gruppe ikke er ca like glade i konsumkulturen som sine foreldre er utover noen som da agiterer en del. 1 millon unge i 100 land hørest ut som veldig mange, men er strengt tatt ikke det. Det er 10.000 pr. land om de fordeles jevnt utover. I Oslo var det vel estimert en 50-60.000 som stillte opp for antikrigsmarkering da Petter Nome hadde sine 15 minutter som folkefører. Det er fortsatt mange, mange, mange ganger flere stemmeberettigede som ikke protesterer.

Jeg ser så definitivt tegn på at dette er langt mer enn bare et blaff. Langt fra noen kritisk masse eller samfunnsomveltende katalysator ennå, men ting er i bevegelse. Spørsmålet er ikke om men når en uforutsett enkelthendelse kanaliserer all den latente energien som sakte bygges opp til fokusert, politisk sprengkraft.

Du er jo betydelig mer inne i den slags materie enn hva jeg er, men min første tanke er at det ikke nødvendigvis er klimasaken per se som er den underliggende fenomenet, men snarere at det er der ymse former for misnøye med "det etablerte" i vid forstand kommer til uttrykk. Klima er jo i vinden om dagen, om enn i noe begrenset grad, men jeg synest ikke det er så merkelig om det blir arena for generell misnøye nå om dagen. De bakenforliggende årsakene til klimaproblemer har jo sitt opphav i mye av det man kan skjønne at mange (unge) er misfornøyde med.

Menmen, kanskje jeg er lokalmiljøskadet. Når jeg en sjelden gang tar trikken til jobben og elevene går av ved Kongshavn Videregående på den gamle Sjøkrigsskolen er det lite som tyder på at konsumentarismen (er det et ord?) står for fall blant dagens 16-18 år gamle i alle fall..

 

[65finger]

Sjømannsskolen ikke sjøkrigsskolen. sjøkrigsskolen var i en periode i Oslo men ikke der. småpirk og OT

 

[noruego]

Tja, jeg ser få, om noen, tegn i tiden på at unge som gruppe ikke er ca like glade i konsumkulturen som sine foreldre er utover noen som da agiterer en del. 1 millon unge i 100 land hørest ut som veldig mange, men er strengt tatt ikke det. Det er 10.000 pr. land om de fordeles jevnt utover. I Oslo var det vel estimert en 50-60.000 som stillte opp for antikrigsmarkering da Petter Nome hadde sine 15 minutter som folkefører. Det er fortsatt mange, mange, mange ganger flere stemmeberettigede som ikke protesterer.

Jeg ser så definitivt tegn på at dette er langt mer enn bare et blaff. Langt fra noen kritisk masse eller samfunnsomveltende katalysator ennå, men ting er i bevegelse. Spørsmålet er ikke om men når en uforutsett enkelthendelse kanaliserer all den latente energien som sakte bygges opp til fokusert, politisk sprengkraft.

Du er jo betydelig mer inne i den slags materie enn hva jeg er, men min første tanke er at det ikke nødvendigvis er klimasaken per se som er den underliggende fenomenet, men snarere at det er der ymse former for misnøye med "det etablerte" i vid forstand kommer til uttrykk. Klima er jo i vinden om dagen, om enn i noe begrenset grad, men jeg synest ikke det er så merkelig om det blir arena for generell misnøye nå om dagen. De bakenforliggende årsakene til klimaproblemer har jo sitt opphav i mye av det man kan skjønne at mange (unge) er misfornøyde med.

Menmen, kanskje jeg er lokalmiljøskadet. Når jeg en sjelden gang tar trikken til jobben og elevene går av ved Kongshavn Videregående på den gamle Sjøkrigsskolen er det lite som tyder på at konsumentarismen (er det et ord?) står for fall blant dagens 16-18 år gamle i alle fall..

Misforstå meg rett, jeg har heller ikke særlig tro på at disse skolestreikene i seg selv kommer til å utløse noen revolusjon. Det måtte i så fall være hvis Big Oil skulle sende inn streikebrytere med køller som banker opp unger midt i beste Barne TV. Altså en type repressiv reaksjon ala den Yanukovych sendte inn på Maidan i det de fleste ungdommene allerede var i ferd med å pakke sammen telt og sovepose. Vanskelig å se for seg noen Rosa Parks eller Mohamed Bouazizi som utløsende faktor heller.

 

[Hardingfele]

Klimastiftelsens høringssvar på Klimarisikoutvalgets rapport. Spesielt pkt 5 er viktig:

Forslagene fra Klimastiftelsen er:

Etablere «Norsk senter for klimarisiko» – som skal utvikle scenarioer for stresstesting
Klimastiftelsen foreslår at det i statlig regi opprettes et «Norsk senter for klimarisiko» — et uavhengig analysemiljø, utenfor departementene, som har som oppgave å «etablere, vedlikeholde og offentliggjøre» slike pris‐scenarioer og levere oppdaterte og relevante analyser om energimarkedene.

Det offentlige må ta i bruk scenarioene
Skal det ha noen hensikt å utvikle scenarioer for CO2-priser og olje‐ og gasspriser, så må de brukes av politiske myndigheter som de «offisielle tallene» man legger til grunn. Det betyr at disse prisene må brukes i utarbeidelsen av budsjetter og stortingsmeldinger, i samfunnsøkonomiske analyser og i andre beslutningsgrunnlag og utredninger.

Årlig klimarisiko‐redegjørelse fra statsministeren med debatt i Stortinget
For å sikre den nødvendige politiske oppmerksomheten, parallelt med at kunnskap utvikles over tid, mener Klimastiftelsen det ville vært fornuftig med en årlig redegjørelse, med påfølgende debatt, om klimarisiko i Stortinget. Nettopp på grunn av feltets sektorovergripende karakter, og behovet for tydelig lederskap, mener Klimastiftelsen at det er statsministeren som bør holde en slik årlig redegjørelse.

En ny oljeutredning
Det er viktig at samfunnet erkjenner at oljesektoren er en solnedgangsindustri og at norsk økonomi står overfor en betydelig omstillingsrisiko. En egen utredning kan bidra til dette. Norsk styringstradisjon med brede prosesser bidrar til legitimering og lavt konfliktnivå. Dette er viktig også når oljealderen skal avrundes.

Et forskningssenter om ansvarsrisiko
Som en stor olje‐ og gasseksportør – og innehaver av et stort oljefond – sier det seg selv at Norge kan bli utsatt for søksmål fra land, personer eller virksomheter som oppfatter seg som skadelidende på grunn av klimaendringer. Dette er en trussel som Norge og norske myndigheter vil måtte leve med i tiårene vi har foran oss. Den norske staten vil være tjent med at dette feltet belyses gjennom forskning og utredninger, men kan vanskelig utføre slikt arbeid selv – all den stund staten fort kan havne som den saksøkte part. Vi mener det kan være hensiktsmessig å opprette et forskningssenter som skal drive forskning om ansvarsrisiko i forbindelse med klimaendringer. Kunnskapsbehovet på dette feltet er stort.

https://klimastiftelsen.no/horingss...IEqaKuJC_9MkUSJ3IqX07uTot2reuea2tfUIGovf55uq8

 

[Gjestemedlem]

Minner om en ny variant av Verdikommisjonen /)

Staten har nok allerede gode advokater som kan ta seg av fremstøt fra opportunistiske plyndrere, så dette kan nok mest regnes som partipolitisk propaganda og nok et forsøk på å skape tvil og panikk hos folk om Norges økonomiske fremtid hvis man ikke lystrer alle deres rare og skadelige påfunn.

 

[Terje-A]

https://www.nrk.no/norge/betaler-du...lig_-bare-pynt_-mener-klimaforsker-1.14446038
Bl.a.
Betaler du ekstra for å fly klimavennlig? Bare pynt, mener klimaforsker
Det koster SAS 24 kroner ekstra å gi kundene sine god klimasamvittighet for en reise tur/retur Oslo-Trondheim. Det hjelper ikke klimaet, innvender klimaforsker.

 

[Audiophile-Arve]

Det er mykje av både godt og gale når det gjeld klimaytringar, men det viktige er at problema vert omsnakka. Såleis kan det føre til endring. Det tek si tid, og sannsynlegvis er konsekvensane av vår ovlevnad meir omfattande enn det vi tenkjer oss i dag. Men dei demokratiske prosessane må få gå sin gong, sjølv om dei går veldig treigt.

 

[Fjernis 3.0]

Satt på spissen men likevel skremmende:

Olje
I Norge ser vi det «grønne Khmer, anført av de rødgrønne ungdommene, utfolde seg, men de trenger ennå ikke drepe dem som motsetter seg ideologien deres og klimareligionen, fordi de støttes av nesten hele det politiske apparat og nesten samtlige medier. Norge har lovfestet et grønt skifte og et nullutslippssamfunn, og i det siste har ungdommene blitt utålmodige og forlanger at oljekranene skrus igjen, jo før, jo heller.

Jeg tror ikke hverken folket i Kambodsja eller folket i Venezuela så hva som kom. Røde Khmer var mer effektive, mens det var følgene av den sedvanlige korrupsjonen i den sosialistiske eliten kombinert med detaljstyring og økende offentlige skatter og avgifter som langsomt drepte alt av initiativ og arbeidslyst i Venezuela.

Historikeren Parkinson hadde rett den gangen han formulerte at det finnes et punkt der det koster mindre å motsette seg å betale skatter og avgifter enn å faktisk betale skatter og avgifter fordi disse har økt forbi smertegrensen. Når dette punktet nås går landet under.

https://resett.no/2019/03/21/gronne-khmer-og-kambodsja-i-sakte-film/

 

[Asbjørn]

^ Kan jeg få minne om at du selv har pekt på overbefolkning som det «egentlige» problemet? Riktignok uten å forklare sammenhengen mellom det og klimaendringene du hevder ikke er menneskeskapte, men du har likevel skrevet dette gjentatte ganger.

Siden du synes det siterte er så skrekkelig: Hvordan mener du verden skal kvitte seg med tre-fire milliarder mennesker for mye?

 

[Terje-A]

Satt på spissen men likevel skremmende:

Olje
I Norge ser vi det «grønne Khmer, anført av de rødgrønne ungdommene, utfolde seg, men de trenger ennå ikke drepe dem som motsetter seg ideologien deres og klimareligionen, fordi de støttes av nesten hele det politiske apparat og nesten samtlige medier. Norge har lovfestet et grønt skifte og et nullutslippssamfunn, og i det siste har ungdommene blitt utålmodige og forlanger at oljekranene skrus igjen, jo før, jo heller.

Jeg tror ikke hverken folket i Kambodsja eller folket i Venezuela så hva som kom. Røde Khmer var mer effektive, mens det var følgene av den sedvanlige korrupsjonen i den sosialistiske eliten kombinert med detaljstyring og økende offentlige skatter og avgifter som langsomt drepte alt av initiativ og arbeidslyst i Venezuela.

Historikeren Parkinson hadde rett den gangen han formulerte at det finnes et punkt der det koster mindre å motsette seg å betale skatter og avgifter enn å faktisk betale skatter og avgifter fordi disse har økt forbi smertegrensen. Når dette punktet nås går landet under.

https://resett.no/2019/03/21/gronne-khmer-og-kambodsja-i-sakte-film/

I Norge har vi lav skatt på inntekt, det vi har høy avgift på er alkohol og tobakk.

https://forskning.no/samfunnsokonomi-ny-samfunnskunnskap/hvor-mye-skatt-betaler-vi-i-norge/268353

Bl.a.
Danmark har antakelig verdens høyeste skattenivå. Hele 46 prosent av bruttonasjonalproduktet kreves inn som skatter og avgifter fra danskene. I Norge utgjør skatter og avgifter bare 38 prosent av BNP, ifølge OECD

I Finland og Sverige var det på 44 prosent. Bare Island hadde et lavere skattenivå enn Norge, med 36 prosent

 

[otare]

^^Jeg skjønner ikke helt hvordan overbefolkning kan være problemet når klimaendringene ikke er menneskeskapte? Hvis menneskene ikke ødelegger klimaet, hvordan kan det da spille noen rolle hvor mange vi er?

Ellers synes jeg det er positivt at ungdommen setter fokus på klimaproblemene. Jeg savner imidlertid realistiske forslag til løsninger. Det er enkelt å si at "vi må slutte å ødelegge klimaet". Ikke fullt så enkelt å komme med gjennomtenkte forslag til løsninger. I en verden der energiforbruket øker blir det for naivt å si at "vi må slutte med å utvinne olje og gass i Norge". Prøv heller å komme opp med forslag til hvordan energiforbruket i verden kan reduseres. Det er etterspørselen som styrer. Ingen slutter å utvinne olje og gass så lenge det er etterspørsel etter det. Og slutter vi å utvinne gass og olje øker bare noen andre sin produksjon. De eneste som vil tape på at vi ensidig avvikler oljeindustrien i Norge er den ungdommen som nå demonstrerer.

 

[kasol]

Eftas overvåkningsorgan (ESA) åpner ikke sak mot Norge om leterefusjon i petroleumsskatten. ESAs beslutning betyr at regelen om leterefusjonen ikke anses å være i strid med EØS-avtalen.

Bellona sendte i august 2017 en klage til ESA på den norske regelen om refusjon av skatteverdien av letekostnader i petroleumsvirksomheten. Finansdepartementet har i omfattende korrespondanse med ESA fastholdt at regelen om leterefusjon i petroleumsskatten ikke innebærer statsstøtte.

ESA har i dagens vedtak besluttet at saken skal lukkes og at det ikke skal åpnes formell undersøkelse. ESAs beslutning betyr at regelen om leterefusjon i petroleumsskatten ikke anses å være i strid med EØS-avtalen.

- Jeg er glad for at ESA deler vårt syn om at leterefusjon i petroleumsskatten ikke er statsstøtte. Aktiviteten på norsk kontinentalsokkel har skapt enorme verdier, mye takket være stabile og forutsigbare rammevilkår. Petroleumsnæringen er en av våre viktigste næringer. I 2019 alene venter staten 286 milliarder i nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høy verdiskaping gjennom en forutsigbar petroleumspolitikk og ved å tildele attraktivt leteareal, sier finansminister Siv Jensen.

Leterefusjon er en integrert del av petroleumsbeskatningen. Regelen gir petroleumsselskaper uten inntekt rett til å få utbetalt skatteverdien av letekostnader årlig, det vil si samtidig som etablerte petroleumsselskaper med overskudd får fradraget. Regelen gir dermed likebehandling av petroleumsselskaper i og utenfor skatteposisjon og innebærer ikke statsstøtte.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/esa-gir-norge-medhold-i-at-leterefusjon-ikke-innebarer-statsstotte/id2637007/

Så slipper vi å krangle om dette mer

 

[noruego]

Klimaspørsmålet er jo den globale allmennings tragedie, med dens spillteoretiske dilemma som våre høyst reelle utfordringer.

Disse utfordringene blir ikke noe mindre for våre barn og barnebarn så lenge vi gasser på og overlater både problem og ansvar for løsninger til dem, fordi naboen har en enda mer forurensende bil.

Vippepunktet kommer når alle dem som nå engasjerer og demonstrerer for miljøet identifiserer hvem de kanaliserer sin energi og sitt sinne mot.

Slik har det i alle vært med de fleste folkelige bevegelser som har ledet til sosiale, politiske revolusjoner.

Også den franske revolusjon startet med demonstrasjoner for mer brød. Skikkelig fart ble det først når dette ble opptøyer mot dem som satt på alt brødet.

«Hvem» som blir utpekt som miljøets hovedfiende er fortsatt uklart, men jeg er overbevist om at dette ikke er et spørsmål om, men når.

 

[Hardingfele]

Det som kanskje forundrer meg mest er hvor avslappet man tar på dette her i Gnore. Utviklingen på Svalbard burde ført til at sivilforsvarssirenene gikk på fullt ljom, men alt vi hører er Brendes: "Når iskanten trekker seg tilbake i Arktis, blir det enklere å utvinne energi derfra."

Forskere om Svalbard, i Aftenposten idag:

Det er noe fundamentalt galt med et bilde av Arktis uten is. Likevel viser en fersk rapport om klimaet på Svalbard, laget av oss ved Norsk klimaservicesenter, at det blir stadig mindre av den. Det får dramatiske konsekvenser for både dyr og mennesker på Svalbard, hvor selve livsgrunnlaget til det sårbare økosystemet er knyttet til isen. Mens oppvarmingen globalt har nådd én grad, skjer temperaturøkningen tre ganger raskere i Arktis. I verste fall ender vi med et klima som er 10 grader varmere enn i dag. For Svalbard er det altså for sent å nå togradersmålet i Paris-avtalen.

www.aftenposten.no/viten/i/Eo35Ma/A...-ufrivillige-laboratorier-for-klimaendringene

Dette burde skremme oss, grundig. Vi har slått av kjøleanlegget i Arktis og vår del av verden vil bli rammet hardt, men det lukker vi øynene for og innbiller oss at vi er trygge.

 

[Terje-A]

Eftas overvåkningsorgan (ESA) åpner ikke sak mot Norge om leterefusjon i petroleumsskatten. ESAs beslutning betyr at regelen om leterefusjonen ikke anses å være i strid med EØS-avtalen.

Bellona sendte i august 2017 en klage til ESA på den norske regelen om refusjon av skatteverdien av letekostnader i petroleumsvirksomheten. Finansdepartementet har i omfattende korrespondanse med ESA fastholdt at regelen om leterefusjon i petroleumsskatten ikke innebærer statsstøtte.

ESA har i dagens vedtak besluttet at saken skal lukkes og at det ikke skal åpnes formell undersøkelse. ESAs beslutning betyr at regelen om leterefusjon i petroleumsskatten ikke anses å være i strid med EØS-avtalen.

- Jeg er glad for at ESA deler vårt syn om at leterefusjon i petroleumsskatten ikke er statsstøtte. Aktiviteten på norsk kontinentalsokkel har skapt enorme verdier, mye takket være stabile og forutsigbare rammevilkår. Petroleumsnæringen er en av våre viktigste næringer. I 2019 alene venter staten 286 milliarder i nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høy verdiskaping gjennom en forutsigbar petroleumspolitikk og ved å tildele attraktivt leteareal, sier finansminister Siv Jensen.

Leterefusjon er en integrert del av petroleumsbeskatningen. Regelen gir petroleumsselskaper uten inntekt rett til å få utbetalt skatteverdien av letekostnader årlig, det vil si samtidig som etablerte petroleumsselskaper med overskudd får fradraget. Regelen gir dermed likebehandling av petroleumsselskaper i og utenfor skatteposisjon og innebærer ikke statsstøtte.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/esa-gir-norge-medhold-i-at-leterefusjon-ikke-innebarer-statsstotte/id2637007/

Så slipper vi å krangle om dette mer

Det er jeg nå ikke så sikker på. Det er helt greit at ESA gir Norge rett til å fortsette med ordningen, men diskusjonen her inne går mer på om det er fornuftig å fortsette med dette i all fremtid.

Fra Bellonas nettside;

Siden ordningen ble innført i 2005 og frem til 2016, har staten utbetalt 108,8 milliarder kroner til selskaper uten inntekter. Disse utbetales uten at det fins noen garanti for at selskapene som får refusjonen noensinne vil komme i skatteposisjon, altså en «posisjon» der de har overskudd til å betale skatt av.

Direkte utbetalt leterefusjon er svært risikabelt, selv om regnestykket hittil har gått i pluss for staten. Risikoen øker blant annet fordi oljeprisen i fremtiden er svært usikker. Samtidig tar det normalt omkring ti år fra leting starter til et felt er i produksjon, og deretter er det gjerne kalkulert med at feltet skal produsere i flere tiår. Særlig utbygging av nye felt blir dermed risikabelt.

Men… Tipper oljebransjen gladelig unnværer leterefusjonene hvis de også slipper den høye skatten?

Flott, det er vi også for. Bellona mener det viktigste er at vi vrir oljeskattregimet bort fra å være så investeringsvennlig som det er i dag.
Hvert år satses flere titalls milliarder av våre skattepenger i håp om å få mer tilbake fra oljebransjen. Med det satser Norge store summer på en usikker og svært konjunkturstyrt bransje.

Det anser Bellona som en farlig strategi.

For å minke statens risiko, motvirke todeling av økonomien og frigjøre midler til nye satsinger, foreslår Bellona følgende endringer:

1. Sett et tak på refusjon av overskridelser
Stortinget godkjenner budsjettene for offshore-utbygginger gjennom Plan for utbygging og drift (PUD). Likevel betaler staten 78 prosent av lete- og oppstartskostnader uansett hvor mye budsjettet sprekker. Å sette en grense som tilsvarer beløpet Stortinget har godkjent, vil tvinge fram mer realistiske budsjetter og spare staten for risiko.

2. Fjern friinntekten
Dette er en subsidie som annen industri ikke har.

3. Avskrivningsreglene må speile levetiden til plattformene.
I dag er avskrivningstiden seks år, mens plattformene bygges for å vare i minst 40 år. At oljeselskapene kan skrive ned verdien så raskt, gir dem en stor skattefordel som annen industri ikke har.

4.Stans utbetaling av skattefordeler til selskaper som ikke er i skatteposisjon
Oljeselskaper får trekke fra 78 prosent av letekostnadene på skatten. Siden 2005 har også selskaper uten inntekter – og dermed uten skatt til Norge – fått utbetalt 78 prosent av kostnadene sine direkte på konto.
Ordningen ble innført for å trekke flere mindre leteselskaper til norsk sokkel.

5.Avvikle opphørsrefusjoner
Olje*selskaper som går med underskudd og legger ned virksomheten på norsk sokkel har i dag krav på utbetalt opphørsrefusjon. I dette ligger det en potensiell utgift for staten på over 110 milliarder kroner. Lav oljepris øker risikoen for at staten må betale ut opphørsrefusjon.

6.Endre særskattesatsen for petroleumsselskaper
Særskatten er i dag på 53 prosent (+ selskapsskatt på 25 prosent = 78 prosent). Å senke denne særskattesatsen vil minske statens risiko, motvirke todeling av økonomien og gjøre staten mindre avhengig av usikre oljeinntekter i fremtiden.

Men… Det er jo oljen som har gitt oss rikdommen vår?

Ja, og oljens enorme bidrag til velferdsstaten Norge er det ingen som bestrider.

Oljeproduksjon på norsk sokkel har vært fantastisk lønnsom, og Norge har hatt et system som har gitt staten og dermed nordmenn en svært stor del av inntektene.

Men at noe har vært lønnsomt til nå er ikke nødvendigvis et argument for å fortsette med det. Bare spør tidligere CD- eller fotorull-forhandlere. Merkenavnet Kodak Eastman var like kjent som Coca-Cola, men måtte i 2012 søke om konkursbeskyttelse.

Litt tabloid kan vi si at dette er Norges Kodak moment. Det er nå vi må omstille oss fra en industri hvis produkt, olje og gass, etter alle solemerker vil blir langt mindre etterspurt i en verden som skal oppfylle sine klimaforpliktelser. Med lavere etterspørsel blir det bare plass til det billigste i markedet. Samtidig er mange av Norges resterende felter kostbare å utvinne.

Dermed blir bruk av store summer på fortsatt leting til et farlig oljeveddemål.

Så hvilke fordeler får egentlig oljeindustrien i Norge?
LETEREFUSJON: Oljeselskapene har en helt egen skatteordning, der staten dekker 78 prosent av kostnadene de har til leting. Staten tar ikke denne oppstartsrisikoen for industrien på land. Avtalen er at dersom selskapet finner olje og får inntekter, betaler de en høy skatt til staten. Siden ordningen ble innført i 2005 og frem til 2016, har staten utbetalt 108.8 milliarder kroner til selskaper uten inntekter.

AVSKRIVNINGER: Oljeselskaper får avskrive sine verdier på bare 6 år. En oljeplattform er altså «verdiløs» etter seks år, selv om den er bygget for å vare i 40 år. Dette slår selvsagt heldig ut på skatten, og er noe landbasert industri bare kan drømme om. To offentlige utredninger (NOU 2000:18 og NOU 2014:13) har pekt på at avskrivningstiden er altfor kort i forhold til levetiden, men dette er ikke tatt tak i.

SÆRFRADRAG: Oljeselskaper har også et særfradrag som kalles «friinntekten», hvor de avskriver 22 prosent av det driftsmidlene koster. Dersom et selskap ikke skal betale skatt ett år, kan de flytte fradraget til et annet år – uten tidsbegrensning og med renter.

OPPHØRSREFUSJON: Som om ikke listen over var nok: Oljeselskaper som avslutter virksomheten på norsk sokkel med underskudd, får utbetalt skatteverdien av udekket underskudd. Denne ordningen ble innført i 2002 og i løpet av fem år er det utbetalt 1,34 milliarder kroner til 15 selskaper som forlot norsk sokkel uten å tjene penger.

I tillegg betaler staten for oljeforskning, seismikk og er garantist ved eventuelle oljeulykker.

 

[Fjernis 3.0]

^^Jeg skjønner ikke helt hvordan overbefolkning kan være problemet når klimaendringene ikke er menneskeskapte? Hvis menneskene ikke ødelegger klimaet, hvordan kan det da spille noen rolle hvor mange vi er?

Ellers synes jeg det er positivt at ungdommen setter fokus på klimaproblemene. Jeg savner imidlertid realistiske forslag til løsninger. Det er enkelt å si at "vi må slutte å ødelegge klimaet". Ikke fullt så enkelt å komme med gjennomtenkte forslag til løsninger. I en verden der energiforbruket øker blir det for naivt å si at "vi må slutte med å utvinne olje og gass i Norge". Prøv heller å komme opp med forslag til hvordan energiforbruket i verden kan reduseres. Det er etterspørselen som styrer. Ingen slutter å utvinne olje og gass så lenge det er etterspørsel etter det. Og slutter vi å utvinne gass og olje øker bare noen andre sin produksjon. De eneste som vil tape på at vi ensidig avvikler oljeindustrien i Norge er den ungdommen som nå demonstrerer.

Det er ikke co2 utslippene som er problemet med menneskeveksten, det er kampen om plass og naturressurser.

For å snu på spørsmålet ditt, hvis menneskene er det største problemet for klimaendringene hvorfor gjør våre politikere alt de kan for å øke befolkningen?

 

[Fjernis 3.0]

^ Kan jeg få minne om at du selv har pekt på overbefolkning som det «egentlige» problemet? Riktignok uten å forklare sammenhengen mellom det og klimaendringene du hevder ikke er menneskeskapte, men du har likevel skrevet dette gjentatte ganger.

Siden du synes det siterte er så skrekkelig: Hvordan mener du verden skal kvitte seg med tre-fire milliarder mennesker for mye?

For det første har jeg sagt at menneskeveksten er den største utfordringen og det største problemet i fremtiden, alt handler heller ikke om co2.

Det er greit at vi ikke kan kvitte oss med 3 - 4 milliarder mennesker, men vi har politikere som gjør alt de kan for å øke befolkningen i verden og ingen tiltak for at den ikke skal øke.

 

[Disqutabel]

^ Kan jeg få minne om at du selv har pekt på overbefolkning som det «egentlige» problemet? Riktignok uten å forklare sammenhengen mellom det og klimaendringene du hevder ikke er menneskeskapte, men du har likevel skrevet dette gjentatte ganger.

Siden du synes det siterte er så skrekkelig: Hvordan mener du verden skal kvitte seg med tre-fire milliarder mennesker for mye?

For det første har jeg sagt at menneskeveksten er den største utfordringen og det største problemet i fremtiden, alt handler heller ikke om co2.

Det er greit at vi ikke kan kvitte oss med 3 - 4 milliarder mennesker, men vi har politikere som gjør alt de kan for å øke befolkningen i verden og ingen tiltak for at den ikke skal øke.

Utdanning og levestandard har desidert størst effekt på befolkningsvekst. ALLE politikere snakker om akkurat det hele tiden. At den dekadente nasjonen Noreg holder seg med en statsminister som ber folk produsere flere unger, betyr ikke at alle andre politikere gjør det.
Og ellers har Kina hatt mange år med ettbarnspolitikk (nå avsluttet), så det stemmer ikke at det er et generelt ønske om økt befolkning verden rundt.

 

[Slubbert]

Kanskje mer privatisering er løsningen? Fra en SVer:

Næringslivsleiarar bryr seg meir om klima enn politikarar.

 

[defacto]

 

[Daniel62]

Taxi-professoren, Nils Christian Stenseth, var på tv i går - hos Torp.
Lærerikt og han forklarte ting på en grei måte.

 

[weld77]

Utdanning og levestandard har desidert størst effekt på befolkningsvekst. ALLE politikere snakker om akkurat det hele tiden. At den dekadente nasjonen Noreg holder seg med en statsminister som ber folk produsere flere unger, betyr ikke at alle andre politikere gjør det.
Og ellers har Kina hatt mange år med ettbarnspolitikk (nå avsluttet), så det stemmer ikke at det er et generelt ønske om økt befolkning verden rundt.

Befolkningen vokser raskest i det tidsrommet en befolkning får bedre tilgang på helsetjenster, rent drikkevann og den slags, men fortsetter å produsere like mange unger som før (som nå stort sett ikke dør lengre) og levealderen øker dramatisk. Etter en god stund synker fødelstallene og befolkningen stabiliserer seg på et nytt høyere nivå.

 

[Disqutabel]

^ Og deretter faller det om du ikke kompenserer med innvandring, hilsen Norge og Japan, for eksempel.

 

[Slubbert]

Befolkningen vokser raskest i det tidsrommet en befolkning får bedre tilgang på helsetjenster, rent drikkevann og den slags, men fortsetter å produsere like mange unger som før (som nå stort sett ikke dør lengre) og levealderen øker dramatisk. Etter en god stund synker fødelstallene og befolkningen stabiliserer seg på et nytt høyere nivå.

Den analysen mangler en variabel: Religion. I sterkt religiøse og patriarkalske samfunn er det generell fordømmelse av prevensjonsmidler og fødselskontroll. Fødselstallene synker ja, men i land som Saudi Arabia, Israel eller Oman er de fortsatt langt høyere enn velstandsnivået skulle tilsi. Man ser også at innvandrere fra religiøse/patriarkalske kulturer opprettholder høye fødselstall også når de kommer hit.

 

[Terje-A]

Taxi-professoren, Nils Christian Stenseth, var på tv i går - hos Torp.
Lærerikt og han forklarte ting på en grei måte.

Og han var ikke spesielt optimistisk om fremtiden. Alle forstår at vi må forbruke mindre, men alle tenker bare ikke akkurat meg. Og det vannvittige er at den fattige delen av verden må forbli fattig. Det er overhodet ingen mulighet for at alle i verden kan komme opp på europeisk levestandard, for ikke å snakke om "The American Way Of Life" . Helt umulig, vi trenger et par planeter til å høste fra og en planet eller to vi kan skyve alt avfallet til.
Det er ikke noe merkelig i at utålmodige ungdommer protesterer, man skal være rimelig nedsnødd ala, Helgheim, Hagen, for å ikke forstå at ungdommen finner seg ikke i at feite 50- 60 åringer kjører verden i dass. Men hva løsningen er kan man jo lure på.

 

[Hi-rex]

Eftas overvåkningsorgan (ESA) åpner ikke sak mot Norge om leterefusjon i petroleumsskatten. ESAs beslutning betyr at regelen om leterefusjonen ikke anses å være i strid med EØS-avtalen.

Bellona sendte i august 2017 en klage til ESA på den norske regelen om refusjon av skatteverdien av letekostnader i petroleumsvirksomheten. Finansdepartementet har i omfattende korrespondanse med ESA fastholdt at regelen om leterefusjon i petroleumsskatten ikke innebærer statsstøtte.

ESA har i dagens vedtak besluttet at saken skal lukkes og at det ikke skal åpnes formell undersøkelse. ESAs beslutning betyr at regelen om leterefusjon i petroleumsskatten ikke anses å være i strid med EØS-avtalen.

- Jeg er glad for at ESA deler vårt syn om at leterefusjon i petroleumsskatten ikke er statsstøtte. Aktiviteten på norsk kontinentalsokkel har skapt enorme verdier, mye takket være stabile og forutsigbare rammevilkår. Petroleumsnæringen er en av våre viktigste næringer. I 2019 alene venter staten 286 milliarder i nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høy verdiskaping gjennom en forutsigbar petroleumspolitikk og ved å tildele attraktivt leteareal, sier finansminister Siv Jensen.

Leterefusjon er en integrert del av petroleumsbeskatningen. Regelen gir petroleumsselskaper uten inntekt rett til å få utbetalt skatteverdien av letekostnader årlig, det vil si samtidig som etablerte petroleumsselskaper med overskudd får fradraget. Regelen gir dermed likebehandling av petroleumsselskaper i og utenfor skatteposisjon og innebærer ikke statsstøtte.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/esa-gir-norge-medhold-i-at-leterefusjon-ikke-innebarer-statsstotte/id2637007/

Så slipper vi å krangle om dette mer

Det er jeg nå ikke så sikker på. Det er helt greit at ESA gir Norge rett til å fortsette med ordningen, men diskusjonen her inne går mer på om det er fornuftig å fortsette med dette i all fremtid.

Fra Bellonas nettside;

Siden ordningen ble innført i 2005 og frem til 2016, har staten utbetalt 108,8 milliarder kroner til selskaper uten inntekter. Disse utbetales uten at det fins noen garanti for at selskapene som får refusjonen noensinne vil komme i skatteposisjon, altså en «posisjon» der de har overskudd til å betale skatt av.

Direkte utbetalt leterefusjon er svært risikabelt, selv om regnestykket hittil har gått i pluss for staten. Risikoen øker blant annet fordi oljeprisen i fremtiden er svært usikker. Samtidig tar det normalt omkring ti år fra leting starter til et felt er i produksjon, og deretter er det gjerne kalkulert med at feltet skal produsere i flere tiår. Særlig utbygging av nye felt blir dermed risikabelt.

Men… Tipper oljebransjen gladelig unnværer leterefusjonene hvis de også slipper den høye skatten?

Flott, det er vi også for. Bellona mener det viktigste er at vi vrir oljeskattregimet bort fra å være så investeringsvennlig som det er i dag.
Hvert år satses flere titalls milliarder av våre skattepenger i håp om å få mer tilbake fra oljebransjen. Med det satser Norge store summer på en usikker og svært konjunkturstyrt bransje.

Det anser Bellona som en farlig strategi.

For å minke statens risiko, motvirke todeling av økonomien og frigjøre midler til nye satsinger, foreslår Bellona følgende endringer:

1. Sett et tak på refusjon av overskridelser
Stortinget godkjenner budsjettene for offshore-utbygginger gjennom Plan for utbygging og drift (PUD). Likevel betaler staten 78 prosent av lete- og oppstartskostnader uansett hvor mye budsjettet sprekker. Å sette en grense som tilsvarer beløpet Stortinget har godkjent, vil tvinge fram mer realistiske budsjetter og spare staten for risiko.

2. Fjern friinntekten
Dette er en subsidie som annen industri ikke har.

3. Avskrivningsreglene må speile levetiden til plattformene.
I dag er avskrivningstiden seks år, mens plattformene bygges for å vare i minst 40 år. At oljeselskapene kan skrive ned verdien så raskt, gir dem en stor skattefordel som annen industri ikke har.

4.Stans utbetaling av skattefordeler til selskaper som ikke er i skatteposisjon
Oljeselskaper får trekke fra 78 prosent av letekostnadene på skatten. Siden 2005 har også selskaper uten inntekter – og dermed uten skatt til Norge – fått utbetalt 78 prosent av kostnadene sine direkte på konto.
Ordningen ble innført for å trekke flere mindre leteselskaper til norsk sokkel.

5.Avvikle opphørsrefusjoner
Olje*selskaper som går med underskudd og legger ned virksomheten på norsk sokkel har i dag krav på utbetalt opphørsrefusjon. I dette ligger det en potensiell utgift for staten på over 110 milliarder kroner. Lav oljepris øker risikoen for at staten må betale ut opphørsrefusjon.

6.Endre særskattesatsen for petroleumsselskaper
Særskatten er i dag på 53 prosent (+ selskapsskatt på 25 prosent = 78 prosent). Å senke denne særskattesatsen vil minske statens risiko, motvirke todeling av økonomien og gjøre staten mindre avhengig av usikre oljeinntekter i fremtiden.

Men… Det er jo oljen som har gitt oss rikdommen vår?

Ja, og oljens enorme bidrag til velferdsstaten Norge er det ingen som bestrider.

Oljeproduksjon på norsk sokkel har vært fantastisk lønnsom, og Norge har hatt et system som har gitt staten og dermed nordmenn en svært stor del av inntektene.

Men at noe har vært lønnsomt til nå er ikke nødvendigvis et argument for å fortsette med det. Bare spør tidligere CD- eller fotorull-forhandlere. Merkenavnet Kodak Eastman var like kjent som Coca-Cola, men måtte i 2012 søke om konkursbeskyttelse.

Litt tabloid kan vi si at dette er Norges Kodak moment. Det er nå vi må omstille oss fra en industri hvis produkt, olje og gass, etter alle solemerker vil blir langt mindre etterspurt i en verden som skal oppfylle sine klimaforpliktelser. Med lavere etterspørsel blir det bare plass til det billigste i markedet. Samtidig er mange av Norges resterende felter kostbare å utvinne.

Dermed blir bruk av store summer på fortsatt leting til et farlig oljeveddemål.

Så hvilke fordeler får egentlig oljeindustrien i Norge?
LETEREFUSJON: Oljeselskapene har en helt egen skatteordning, der staten dekker 78 prosent av kostnadene de har til leting. Staten tar ikke denne oppstartsrisikoen for industrien på land. Avtalen er at dersom selskapet finner olje og får inntekter, betaler de en høy skatt til staten. Siden ordningen ble innført i 2005 og frem til 2016, har staten utbetalt 108.8 milliarder kroner til selskaper uten inntekter.

AVSKRIVNINGER: Oljeselskaper får avskrive sine verdier på bare 6 år. En oljeplattform er altså «verdiløs» etter seks år, selv om den er bygget for å vare i 40 år. Dette slår selvsagt heldig ut på skatten, og er noe landbasert industri bare kan drømme om. To offentlige utredninger (NOU 2000:18 og NOU 2014:13) har pekt på at avskrivningstiden er altfor kort i forhold til levetiden, men dette er ikke tatt tak i.

SÆRFRADRAG: Oljeselskaper har også et særfradrag som kalles «friinntekten», hvor de avskriver 22 prosent av det driftsmidlene koster. Dersom et selskap ikke skal betale skatt ett år, kan de flytte fradraget til et annet år – uten tidsbegrensning og med renter.

OPPHØRSREFUSJON: Som om ikke listen over var nok: Oljeselskaper som avslutter virksomheten på norsk sokkel med underskudd, får utbetalt skatteverdien av udekket underskudd. Denne ordningen ble innført i 2002 og i løpet av fem år er det utbetalt 1,34 milliarder kroner til 15 selskaper som forlot norsk sokkel uten å tjene penger.

I tillegg betaler staten for oljeforskning, seismikk og er garantist ved eventuelle oljeulykker.

NYT FELT, fundet av AkerBPExstimeret fund på Froskelår er mellem 60 til 130 millioner Fad Olie kvivalenter.

Selges for lad os bare exstimere 50 Doller fadet:

FINDER I SELV LOMMEREGNEREN FREM

Hva fanden skal erstatte inkomster som dette, for at holde gang i til vores alle sammens, VELFERDS STAT.!

NOTHING!

 

[Hardingfele]

https://www.reinsurancene.ws/re-ins...impacts-of-global-warming-jeworrek-munich-re/

 

[Terje-A]

Engasjert ungdom er bra, de sier det egentlig veldig enkelt.


https://www.vg.no/nyheter/meninger/...i-fjeset?utm_source=vgfront&utm_content=row-1

Bl.a.

«25 under 25» om klimastreiken: – Som å spytte ungdommen rett i fjeset
Regjeringen og oljepartiene påstår at de setter pris på klimaengasjementet hos ungdommen. Takk, det er hyggelig å høre. Men samtidig vil de dele ut 90 blokker for oljeleiting. Dere vet jo at vi krever full stans, slik vitenskapen gjør det. Slik demonstrerer dere for all verden at klimaframtiden for dagens unge åpenbart interesserer dere midt bak.

3500 ungdommer fylte Torgallmenningen sist torsdag. Med utallige selvlagde plakater viste de at de frykter for sin egen framtid. Det har de god grunn til. De fleste piler peker konstant mot klimakatastrofe. Samtidig bobler den kunstige optimismen fortsatt ut av munnen på dere politikere i de toneangivende partiene: – Vi gjør så mye bra, flytrafikken er snart utslippsfri, elbilene og elferger løser problemet, norsk gass vil kutte utslipp i Europa, og verdens fattige trenger norsk olje, og så videre.

Dere planlegger altså å sette ny rekord i oljeleiting, for å finne enda mer av den giften som holder på å ødelegge framtiden for deres egne barn. Det er omtrent som dere sier: så søte dere er når dere er sinte, og samtidig spytter ungdommen rett i fjeset med ørten nye leitelisenser.

Mener dere virkelig at vi likevel skal tro på at dere arbeider for en bærekraftig framtid for oss unge?

 

[Fjernis 3.0]

^ Kan jeg få minne om at du selv har pekt på overbefolkning som det «egentlige» problemet? Riktignok uten å forklare sammenhengen mellom det og klimaendringene du hevder ikke er menneskeskapte, men du har likevel skrevet dette gjentatte ganger.

Siden du synes det siterte er så skrekkelig: Hvordan mener du verden skal kvitte seg med tre-fire milliarder mennesker for mye?

For det første har jeg sagt at menneskeveksten er den største utfordringen og det største problemet i fremtiden, alt handler heller ikke om co2.

Det er greit at vi ikke kan kvitte oss med 3 - 4 milliarder mennesker, men vi har politikere som gjør alt de kan for å øke befolkningen i verden og ingen tiltak for at den ikke skal øke.

Utdanning og levestandard har desidert størst effekt på befolkningsvekst. ALLE politikere snakker om akkurat det hele tiden. At den dekadente nasjonen Noreg holder seg med en statsminister som ber folk produsere flere unger, betyr ikke at alle andre politikere gjør det.
Og ellers har Kina hatt mange år med ettbarnspolitikk (nå avsluttet), så det stemmer ikke at det er et generelt ønske om økt befolkning verden rundt.

Så hvilke politikere er får å fjerne bistand og stoppe innvandringen til vesten?

 

[Fjernis 3.0]

Når du har så dumme mennesker som lederen i unge venstre til å fronte klimasaken da er noe galt.

På Dagsnytt 18 i går:

Skal vi importere biff fra Argentina så er økningen av klimautslippene 4 ganger mer, smarte drittungen fra Venstre:

Nei, så lenge vi skal betale for det så slippes det ikke ut mer.

Han driter seg ut gang på gang.

[video]https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/201903/NNFA56032119/avspiller[/video]

Debatten starter rundt 23.40