Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?

[Fjernis 3.0]

Engasjert ungdom er bra, de sier det egentlig veldig enkelt.


https://www.vg.no/nyheter/meninger/...i-fjeset?utm_source=vgfront&utm_content=row-1

Bl.a.

«25 under 25» om klimastreiken: – Som å spytte ungdommen rett i fjeset
Regjeringen og oljepartiene påstår at de setter pris på klimaengasjementet hos ungdommen. Takk, det er hyggelig å høre. Men samtidig vil de dele ut 90 blokker for oljeleiting. Dere vet jo at vi krever full stans, slik vitenskapen gjør det. Slik demonstrerer dere for all verden at klimaframtiden for dagens unge åpenbart interesserer dere midt bak.

3500 ungdommer fylte Torgallmenningen sist torsdag. Med utallige selvlagde plakater viste de at de frykter for sin egen framtid. Det har de god grunn til. De fleste piler peker konstant mot klimakatastrofe. Samtidig bobler den kunstige optimismen fortsatt ut av munnen på dere politikere i de toneangivende partiene: – Vi gjør så mye bra, flytrafikken er snart utslippsfri, elbilene og elferger løser problemet, norsk gass vil kutte utslipp i Europa, og verdens fattige trenger norsk olje, og så videre.

Dere planlegger altså å sette ny rekord i oljeleiting, for å finne enda mer av den giften som holder på å ødelegge framtiden for deres egne barn. Det er omtrent som dere sier: så søte dere er når dere er sinte, og samtidig spytter ungdommen rett i fjeset med ørten nye leitelisenser.

Mener dere virkelig at vi likevel skal tro på at dere arbeider for en bærekraftig framtid for oss unge?

Synes Kenneth Andersen sier det meste her:

Ektremismens beste virkemiddel: Send barna på barrikadene

Smarte kommunister har dyppet de blodige, røde fanene sine i grønn tekstilfarge, og nå resirkulerer de sine utslitte politiske utopier som nytt, grønt gull. Og vips så har vi nok et samfunn hvor barn blir politiske frontsoldater: Hitlers naziregime gjorde det. Maos kommunistrike også. Pol-pots revolusjonære horder. Irans presteskap. Hamas terrorregime. 68‘tternes Blitzmiljø. Alle hadde barn og ungdom som sin viktigste ressurs, for barn og ungdom er ikke bare latterlig lette å manipulere – de blir også de største fanatikerne, og samtidig vegrer voksne seg for å irettesette barn. Det strider mot voksen etikk. Barn er det perfekte våpen for totalitære krefter, og etter to generasjoner med postmodernisme, er det skremmende få som ser noe galt i det. «Se så flinke og engasjerte ungdommen er!» Så langt ned i kunnskpsløsheten har vi kommet.

Dette er det viktigste:

Barn er impulsive og smarte, men de er ikke kloke. Denslags krever erfaring og en voksen hjerne. Voksne folk skal lytte til barn, men barn skal ikke bestemme over voksne folk. Det kan fort gå veldig galt.

https://www.document.no/2019/03/22/bremsene-er-borte/

 

[Terje-A]

Engasjert ungdom er bra, de sier det egentlig veldig enkelt.


https://www.vg.no/nyheter/meninger/...i-fjeset?utm_source=vgfront&utm_content=row-1

Bl.a.

«25 under 25» om klimastreiken: – Som å spytte ungdommen rett i fjeset
Regjeringen og oljepartiene påstår at de setter pris på klimaengasjementet hos ungdommen. Takk, det er hyggelig å høre. Men samtidig vil de dele ut 90 blokker for oljeleiting. Dere vet jo at vi krever full stans, slik vitenskapen gjør det. Slik demonstrerer dere for all verden at klimaframtiden for dagens unge åpenbart interesserer dere midt bak.

3500 ungdommer fylte Torgallmenningen sist torsdag. Med utallige selvlagde plakater viste de at de frykter for sin egen framtid. Det har de god grunn til. De fleste piler peker konstant mot klimakatastrofe. Samtidig bobler den kunstige optimismen fortsatt ut av munnen på dere politikere i de toneangivende partiene: – Vi gjør så mye bra, flytrafikken er snart utslippsfri, elbilene og elferger løser problemet, norsk gass vil kutte utslipp i Europa, og verdens fattige trenger norsk olje, og så videre.

Dere planlegger altså å sette ny rekord i oljeleiting, for å finne enda mer av den giften som holder på å ødelegge framtiden for deres egne barn. Det er omtrent som dere sier: så søte dere er når dere er sinte, og samtidig spytter ungdommen rett i fjeset med ørten nye leitelisenser.

Mener dere virkelig at vi likevel skal tro på at dere arbeider for en bærekraftig framtid for oss unge?

Synes Kenneth Andersen sier det meste her:

Ektremismens beste virkemiddel: Send barna på barrikadene

Smarte kommunister har dyppet de blodige, røde fanene sine i grønn tekstilfarge, og nå resirkulerer de sine utslitte politiske utopier som nytt, grønt gull. Og vips så har vi nok et samfunn hvor barn blir politiske frontsoldater: Hitlers naziregime gjorde det. Maos kommunistrike også. Pol-pots revolusjonære horder. Irans presteskap. Hamas terrorregime. 68‘tternes Blitzmiljø. Alle hadde barn og ungdom som sin viktigste ressurs, for barn og ungdom er ikke bare latterlig lette å manipulere – de blir også de største fanatikerne, og samtidig vegrer voksne seg for å irettesette barn. Det strider mot voksen etikk. Barn er det perfekte våpen for totalitære krefter, og etter to generasjoner med postmodernisme, er det skremmende få som ser noe galt i det. «Se så flinke og engasjerte ungdommen er!» Så langt ned i kunnskpsløsheten har vi kommet.

Dette er det viktigste:

Barn er impulsive og smarte, men de er ikke kloke. Denslags krever erfaring og en voksen hjerne. Voksne folk skal lytte til barn, men barn skal ikke bestemme over voksne folk. Det kan fort gå veldig galt.

https://www.document.no/2019/03/22/bremsene-er-borte/

Vår generasjon har bl.a. ført hos hit

og her kunne vi lagt inn hundrevis av bilder om forurensning, utryddelse av arter, krig, fattigdom, og så videre......
Vi har et forbedringspotensiale....

 

[Fjernis 3.0]

Utdanning og levestandard har desidert størst effekt på befolkningsvekst. ALLE politikere snakker om akkurat det hele tiden. At den dekadente nasjonen Noreg holder seg med en statsminister som ber folk produsere flere unger, betyr ikke at alle andre politikere gjør det.
Og ellers har Kina hatt mange år med ettbarnspolitikk (nå avsluttet), så det stemmer ikke at det er et generelt ønske om økt befolkning verden rundt.

Befolkningen vokser raskest i det tidsrommet en befolkning får bedre tilgang på helsetjenster, rent drikkevann og den slags, men fortsetter å produsere like mange unger som før (som nå stort sett ikke dør lengre) og levealderen øker dramatisk. Etter en god stund synker fødelstallene og befolkningen stabiliserer seg på et nytt høyere nivå.

Vis vedlegget 534509

Uten innvandringen så hadde det ikke vært noe særlig befolkningsvekst i Norge på 25 år, tror vi har hatt tilgang til rent vann og gode helsetjenester i den perioden.

 

[grammofon]

Det er flott at "de unge" engasjerer seg i klimasaken. Nærmest enhver ikke-voldelig aksjon hilses velkommen fra min side. Men med et hjertesukk er det bare å konstatere at unge mennesker lever som folk flest og har et forbruk som tidligere generasjoner knapt har kunnet drømme om.

Det er nok heller ikke slik at de ungdommene som nå aksjonerer, er de som vil måtte bære hovedbyrden av global oppvarming. De vil nok fortsette sine forbruksbaserte liv i uoverskuelig fremtid. De som virkelig vil kjenne lidelsen på kroppen, er de som ikke har noen stemme i det internasjonale samfunnet. Slik har det vært, og slik vil det nok også være i årene fremover.


Menneskene er seg selv nærmest. Det gjelder gamle, og det gjelder unge - om de aldri så mye går i tog.

 

[Fjernis 3.0]

Synes Kenneth Andersen sier det meste her:



Dette er det viktigste:

Barn er impulsive og smarte, men de er ikke kloke. Denslags krever erfaring og en voksen hjerne. Voksne folk skal lytte til barn, men barn skal ikke bestemme over voksne folk. Det kan fort gå veldig galt.

https://www.document.no/2019/03/22/bremsene-er-borte/

Vår generasjon har bl.a. ført hos hit
Vis vedlegget 534638
og her kunnevi lagt inn hundrevis av bilder om forurensning, utryddelse av arter, krig, fattigdom, og så videre......
Vi har et forbedringspotensiale....

Dette er jeg helt enig i, men dette har ikke noe med co2 utslipp å gjøre, jeg skulle gjerne ha betalt klimaavgifter som hadde ført til opprydding og mindre forsøpling i naturen, men jeg vil ikke betale klimaavgifter for at folk skal ha jobb som det ikke er behov for og som ikke bidrar med noe som hjelper naturen.

 

[Terje-A]

Det er flott at "de unge" engasjerer se i klimasaken. Nærmest enhver ikke-voldelig aksjon hilses velkommen fra min side. Men med et hjertesukk er det bare å konstatere at unge mennesker lever som folk flest og har et forbruk som tidligere generasjoner knapt har kunnet drømme om.

Det er nok heller ikke slik at de ungdommene som nå aksjonerer, er de som vil måtte bære hovedbyrden av global oppvarming. De vil nok fortsette sine forbruksbaserte liv i uoverskuelig fremtid. De som virkelig vil kjenne lidelsen på kroppen, er de som ikke har noen stemme i det internasjonale samfunnet. Slik har det vært, og slik vil det nok også være i årene fremover.


Menneskene er seg selv nærmest. Det gjelder gamle, og det gjelder unge - om de aldri så mye går i tog.

Jeg tror det er oss voksne som påvirker barns forbruksmønster i større grad enn det kanskje mange tror. Derfor tror jeg absolutt at veldig mange av dagens unge er i stand til å se at f.eks. shoppingturen til London kan droppes og at en teltur i Nordmarka er helt ok, selvfølgelig uten teite foreldre
Ungdom er ikke dumme, og nå er de i ferd med å miste tilliten til oss voksne.

 

[Terje-A]

Synes Kenneth Andersen sier det meste her:



Dette er det viktigste:

Barn er impulsive og smarte, men de er ikke kloke. Denslags krever erfaring og en voksen hjerne. Voksne folk skal lytte til barn, men barn skal ikke bestemme over voksne folk. Det kan fort gå veldig galt.

https://www.document.no/2019/03/22/bremsene-er-borte/

Dette er jeg helt enig i, men dette har ikke noe med co2 utslipp å gjøre, jeg skulle gjerne ha betalt klimaavgifter som hadde ført til opprydding og mindre forsøpling i naturen, men jeg vil ikke betale klimaavgifter for at folk skal ha jobb som det ikke er behov for og som ikke bidrar med noe som hjelper naturen.

Det er ikke enten eller, det er ja takk alt sammen, det er noe som heter alt henger sammen med alt. Når vi går over til mest mulige fornybare ressurser så blir det også mindre søppel. Og greier vi å få kontroll på utsliipp av ymse slag så blir det mer levelige vilkår rundt omkring og færre flyktninger. Og det må jo være midt i blinken.

 

[otare]

Dere som vet: Hvor stor del av inntektene til staten genereres av oljevirksomheten? Skatt på på oljeselskapene, arbeidsgiveravgift, skatt fra oljearbeiderne etc... Eller for å si det på en annen måte - hvor mye måtte statsbudsjettet reduseres hvis vi avsluttet oljevirksomheten i Nordsjøen?

 

[Hardingfele]

Nå har staten større inntekter fra Oljefondet enn fra oljevirksomheten. Men førstnevnte er risikoeksponert i forhold til markedsvariasjoner, selv om vi også så tilsvarende fra oljeproduksjon i 2014, da oljeprisen stupte.

https://www.norskpetroleum.no/okonomi/statens-inntekter/

 

[kasol]

Er jo veldig usikkert og lek med tall men kanskje en pekepinn
https://www.abcnyheter.no/penger/makrookonomi/2019/03/13/195560633/jensen-kan-koste-5.100-milliarder-a-stenge-oljekrana
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/svar-pa-spm.-nr.-1104-fra-stortingsrepresentant-terje-halleland/id2631650/

Petroleumsvirksomheten gir store inntekter til Norge, og har lenge stått for en betydelig andel av statens inntekter. I fjor var statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten 251 mrd. kroner, noe som svarte til 19 pst. av statens totale inntekter. De siste 10 årene har kontantstrømmen i gjennomsnitt utgjort 22 pst. av statens inntekter.

I Nasjonalbudsjettet 2019 ble den samlede formuen i petroleumsvirksomheten, definert som nåverdien av fremtidig årlig kontantstrøm fra virksomheten fra og med 2019, anslått til vel 6 000 mrd. 2019-kroner. Statens del av formuen ble anslått til i underkant av 5 100 mrd. 2019-kroner. I beregningen av formuen er det lagt til grunn en realrente på 3 pst., i tråd med forventet realavkastning i SPU. Formuesanslaget bygger på anslagene for fremtidig produksjon, priser og kostnader som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2019. Det knytter seg stor usikkerhet til disse anslagene.

En rask nedstenging av petroleumsvirksomheten ville ha medført at tilførslene til oljefondet opphørte og ville via handlingsregelen etter hvert medføre et behov for sterk innstramming i offentlig virksomhet og velferd i Norge. Basert på de nevnte formuestallene fra nasjonalbudsjettet ville en umiddelbar stengning av sektoren koste staten 5100 mrd. kroner, tilsvarende drøyt 150 mrd. kroner i forventet realavkastning hvert år. I tillegg ville private, i Norge og utlandet, ha et formuestap på 900 mrd. kroner, tilsvarende rundt 30 mrd i forventet årlig realavkastning.

Ved en rask nedbygging av sektoren kan det være utfordrende å holde full sysselsetting. Statistisk sentralbyrå har regnet på hvor stor andel av aktiviteten i Fastlands-Norge som direkte eller indirekte er leveranser til petroleumsvirksomheten. I studien finner de at 6,1 pst. av samlet sysselsetting i 2017 kan knyttes til slike leveranser. Tapet i form av lavere verdiskaping i andre næringer ved en nedbygging av oljevirksomheten kan derfor potensielt sett være stort.

Med vennlig hilsen

Siv Jensen

 

[otare]

Ok. Så worst-case er at man må redusere statsbudsjettet med ca. 20% og regne med en arbeidsløshet på ca 10%. Worst-case. Hvordan kan vi se for oss at Norge ville kunne fungere i et slikt scenario?
NB: Jeg vet at man ikke mener at man skal legge ned oljevirksomheten nå (selv om det er det bannerne i skolestreiken sier), men bare slutte å tildele nye leteområder, men som et tankeekperiment kan det jo være interessant.
Hva kan man f.eks. kutte uten at det går alt for mye ut over oss?

 

[Hardingfele]

Dette var en god gjennomgang. Som flere av innlederne poengterte er det ikke slik at de som nå er i "olja" øyeblikkelig forsvinner fra arbeidsmarkedet. Satsing på fornybar, grønn infrastruktur o.a. vil by på mange muligheter.

https://energiogklima.no/nyhet/bratt-brudd-med-oljen-eller-markedsstyrt-nedtrapping/

 

[Fjernis 3.0]

Dette er jeg helt enig i, men dette har ikke noe med co2 utslipp å gjøre, jeg skulle gjerne ha betalt klimaavgifter som hadde ført til opprydding og mindre forsøpling i naturen, men jeg vil ikke betale klimaavgifter for at folk skal ha jobb som det ikke er behov for og som ikke bidrar med noe som hjelper naturen.

Det er ikke enten eller, det er ja takk alt sammen, det er noe som heter alt henger sammen med alt. Når vi går over til mest mulige fornybare ressurser så blir det også mindre søppel. Og greier vi å få kontroll på utsliipp av ymse slag så blir det mer levelige vilkår rundt omkring og færre flyktninger. Og det må jo være midt i blinken.

Jo det er enten eller, co2 avgiftene er ikke noe annet enn svindel, mennesker står for ca 0,117% av co2 utslippene i verden, litt aktivitet i en vulkan så er det langt over det mennesker slipper ut av Co2, og da mener jeg langt over.

Har du fortsatt ikke fått med deg at de som kommer til vesten er omtrent bare migranter og ikke flyktninger.

 

[otare]

Dette var en god gjennomgang. Som flere av innlederne poengterte er det ikke slik at de som nå er i "olja" øyeblikkelig forsvinner fra arbeidsmarkedet. Satsing på fornybar, grønn infrastruktur o.a. vil by på mange muligheter.

Det var derfor jeg sa "worst-case". Jeg har absolutt ingen tro på at det ikke skapes nye muligheter med jobber til de som blir arbeidsløse fra oljeindustrien. Ikke tror jeg at reduksjonen i statsbudsjettet blir på 20% heller.

 

[grammofon]

Det er flott at "de unge" engasjerer se i klimasaken. Nærmest enhver ikke-voldelig aksjon hilses velkommen fra min side. Men med et hjertesukk er det bare å konstatere at unge mennesker lever som folk flest og har et forbruk som tidligere generasjoner knapt har kunnet drømme om.

Det er nok heller ikke slik at de ungdommene som nå aksjonerer, er de som vil måtte bære hovedbyrden av global oppvarming. De vil nok fortsette sine forbruksbaserte liv i uoverskuelig fremtid. De som virkelig vil kjenne lidelsen på kroppen, er de som ikke har noen stemme i det internasjonale samfunnet. Slik har det vært, og slik vil det nok også være i årene fremover.


Menneskene er seg selv nærmest. Det gjelder gamle, og det gjelder unge - om de aldri så mye går i tog.

Jeg tror det er oss voksne som påvirker barns forbruksmønster i større grad enn det kanskje mange tror. Derfor tror jeg absolutt at veldig mange av dagens unge er i stand til å se at f.eks. shoppingturen til London kan droppes og at en teltur i Nordmarka er helt ok, selvfølgelig uten teite foreldre
Ungdom er ikke dumme, og nå er de i ferd med å miste tilliten til oss voksne.

Det blir nok som Alexander Kielland så treffende beskrev det i novellen "En middag":

"Det Skuespil, han idag havde været Vidne til, havde han seet mange Gange. Han havde selv sukcessive spillet begge Hovedrollerne; han havde seet mange Debutanter som Studenten og mange gamle Skuespillere som Grossereren.
Derfor rystede han paa sit ærværdige Hoved og sagde for sig selv:
„Ja, ja! det er altsammen godt nok. Men se kun til, jeg faar dog Ret: han der bliver akkurat som vi Andre.“
Og Adjunkten fik Ret. "


Ungdommen er og blir ikke det spor bedre enn sine foreldre eller besteforeldre. De kan ikke melde seg ut av menneskeheten, men er uvegerlig en del av den.

 

[Terje-A]

Dette er jeg helt enig i, men dette har ikke noe med co2 utslipp å gjøre, jeg skulle gjerne ha betalt klimaavgifter som hadde ført til opprydding og mindre forsøpling i naturen, men jeg vil ikke betale klimaavgifter for at folk skal ha jobb som det ikke er behov for og som ikke bidrar med noe som hjelper naturen.

Det er ikke enten eller, det er ja takk alt sammen, det er noe som heter alt henger sammen med alt. Når vi går over til mest mulige fornybare ressurser så blir det også mindre søppel. Og greier vi å få kontroll på utsliipp av ymse slag så blir det mer levelige vilkår rundt omkring og færre flyktninger. Og det må jo være midt i blinken.

Jo det er enten eller, co2 avgiftene er ikke noe annet enn svindel, mennesker står for ca 0,117% av co2 utslippene i verden, litt aktivitet i en vulkan så er det langt over det mennesker slipper ut av Co2, og da mener jeg langt over.

Har du fortsatt ikke fått med deg at de som kommer til vesten er omtrent bare migranter og ikke flyktninger.

Jeg får med meg det meste i motsetning til deg, jeg gidder ikke å ramse opp alt det vi gjør som gir klimagasser, det er nevnt 1000 ganger før, og vi har bare sett starten på klimaflyktningestrømmen, for høye temperaturer, for lite eller for mye vann vil gjøre det veldig vanskelig å opprettholde bosettinger der det nå er folk. Just wait and see.

 

[Terje-A]

Det er flott at "de unge" engasjerer se i klimasaken. Nærmest enhver ikke-voldelig aksjon hilses velkommen fra min side. Men med et hjertesukk er det bare å konstatere at unge mennesker lever som folk flest og har et forbruk som tidligere generasjoner knapt har kunnet drømme om.

Det er nok heller ikke slik at de ungdommene som nå aksjonerer, er de som vil måtte bære hovedbyrden av global oppvarming. De vil nok fortsette sine forbruksbaserte liv i uoverskuelig fremtid. De som virkelig vil kjenne lidelsen på kroppen, er de som ikke har noen stemme i det internasjonale samfunnet. Slik har det vært, og slik vil det nok også være i årene fremover.


Menneskene er seg selv nærmest. Det gjelder gamle, og det gjelder unge - om de aldri så mye går i tog.

Jeg tror det er oss voksne som påvirker barns forbruksmønster i større grad enn det kanskje mange tror. Derfor tror jeg absolutt at veldig mange av dagens unge er i stand til å se at f.eks. shoppingturen til London kan droppes og at en teltur i Nordmarka er helt ok, selvfølgelig uten teite foreldre
Ungdom er ikke dumme, og nå er de i ferd med å miste tilliten til oss voksne.

Det blir nok som Alexander Kielland så treffende beskrev det i novellen "En middag":

"Det Skuespil, han idag havde været Vidne til, havde han seet mange Gange. Han havde selv sukcessive spillet begge Hovedrollerne; han havde seet mange Debutanter som Studenten og mange gamle Skuespillere som Grossereren.
Derfor rystede han paa sit ærværdige Hoved og sagde for sig selv:
„Ja, ja! det er altsammen godt nok. Men se kun til, jeg faar dog Ret: han der bliver akkurat som vi Andre.“
Og Adjunkten fik Ret. "


Ungdommen er og blir ikke det spor bedre enn sine foreldre eller besteforeldre. De kan ikke melde seg ut av menneskeheten, men er uvegerlig en del av den.

Ikke enig her, ungdommen kan absolutt bli bedre enn sine foreldre. Og det er vår generasjon som har brakt oss ut av menneskeheten, med rovdrift på alt og alle. Ungdommen er det korrektivet vi trenger for å komme tilbake til nettopp menneskeheten. Respekt for natur, miljø, dyr og mennesker.

 

[weld77]

Ok. Så worst-case er at man må redusere statsbudsjettet med ca. 20% og regne med en arbeidsløshet på ca 10%. Worst-case. Hvordan kan vi se for oss at Norge ville kunne fungere i et slikt scenario?
NB: Jeg vet at man ikke mener at man skal legge ned oljevirksomheten nå (selv om det er det bannerne i skolestreiken sier), men bare slutte å tildele nye leteområder, men som et tankeekperiment kan det jo være interessant.
Hva kan man f.eks. kutte uten at det går alt for mye ut over oss?

Vi ville vel bli satt noen ganske få år tilbake i nominell pengebruk. Selvsagt ville mange fått seg nye og andre jobber etter hvert, men det er også litt søkt å kun se på 1. ordenseffektene av noe slikt. Man må nesten anta at det får en del ringvirkninger også. Generelt males det ymse former for dommedag når noe legges ned, men stort sett ordner ting seg ganske fort. Noen som husker hvor mye baluba det ble da Norske Skog i sin tid la ned en fabrikk i Grenlands-området? Det var snakk om statlig reddeaksjon og alt det vanlige. Innen 6 måneder var alle i ny jobb om jeg ikke husker helt feil.

Siden jobber i oljå i snitt betaler ganske bra må man anta at virkningene blir større enn tilsvarende med hvilkensomhelst annen jobb. De jeg kjenner som jobber offshore for eksempel ville rundt halvert lønnen sin om de gikk på land. Legg så til lavere lønninger grunnet stor tilbudsside så tror jeg det ville blitt ganske stygt, i alle fall en stund.

 

[Hardingfele]

Som Espen Barth Eide sa det, under "hvordan avrunde oljealderen med stil", er det ikke Norge som avgjør hvorvidt det er et marked i utlandet for norsk olje og gass. Det gjør utenlandske kunder og disse er i ferd med å orientere seg vekk fra fossilt, i den grad de kan. F.eks. har Norsk olje og gass forstått at gassmarkedet vil være langt lavere enn man trodde for bare noen få år siden. Derfor foreslår man nå at norsk gass skal brukes til produksjon av hydrogen, med karbonfangst, for deretter å sende hydrogenet til Europa og ikke naturgass.

MEN -- i Europa er det store prosjekter på gang der man skal bruke overskuddsstrøm fra fornybare kilder til produksjon av hydrogen uten å ta omveien om gass. Langt mer effektivt og en god måte å lagre overskuddet på, til senere bruk "on-demand". I tillegg har Equinor nå bedt myndighetene om lov til å produsere hydrogen uten karbonfangst, siden dette viser seg å være vanskeligere enn man trodde.
https://www.tu.no/artikler/hydrogen...r-a-utsette-co2-rensing-av-hydrogen-br/460919

Omstillingen vil gå langt hurtigere enn man hittil har antatt, fordi den globale oppvarmingen går langt hurtigere enn man trodde den ville.

 

[Olav2]

Klimaspørsmålet er jo den globale allmennings tragedie, med dens spillteoretiske dilemma som våre høyst reelle utfordringer.

Disse utfordringene blir ikke noe mindre for våre barn og barnebarn så lenge vi gasser på og overlater både problem og ansvar for løsninger til dem, fordi naboen har en enda mer forurensende bil.

Vippepunktet kommer når alle dem som nå engasjerer og demonstrerer for miljøet identifiserer hvem de kanaliserer sin energi og sitt sinne mot.

Slik har det i alle vært med de fleste folkelige bevegelser som har ledet til sosiale, politiske revolusjoner.

Også den franske revolusjon startet med demonstrasjoner for mer brød. Skikkelig fart ble det først når dette ble opptøyer mot dem som satt på alt brødet.

«Hvem» som blir utpekt som miljøets hovedfiende er fortsatt uklart, men jeg er overbevist om at dette ikke er et spørsmål om, men når.

Sent svar, men dette er kloke ord. Virker som du har sans for akademiske tilnærminger til dette, så kan anbefale denne artikkelen, om hvordan klimakampen minner om og ikke minner om tidligere sosiale bevegelser som borgerrettighetsbevegelsen, avholdsbevegelsen og antislaveri-bevegelsen: https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2883335

Jeg tror nettopp at det som trengs nå er en sterkere identifisering av en fiende. Bort fra det teknokratiske "det er en allmenningens tragedie og vi trenger karbonskatt", over til "disse folka her har fucka opp kloden og vi skal for helvete putte dem i fengsel".

Jeg føler det faktisk slik allerede. Jeg ønsker å sette lederne i oljeselskapene i fengsel. De visste hva de gjorde, men gjorde det likevel. Jens Stoltenberg også, for den sakens skyld, som har mye av ansvaret for at verden fikk et karbon-regime som tillot rike land å kjøpe seg fri, slik at alle bare kunne fortsette nøyaktig som før. Men blir neppe mulig å sette Stoltenberg i fengsel sånn juridisk. Derimot håper jeg han etter hvert shames så grundig offentlig at ettermælet hans blir like nattsvart som oljen han så gjerne ville pumpe opp.

Og jeg tror ikke jeg er alene. Flere og flere blir sinte.

Det artikkelforfatteren også identifiserer som en forskjell mellom klimabevegelsen så langt og vellykkede sosiale bevegelser som abolisjonistene, er at abolisjonistene i større grad våget å mane til personlig ansvar. Det ble en identitet for dem - de valgte bort produkter som var produsert av slaver.

Fram til i dag har mainstream i klimabevegelsen holdt seg bort fra den slags. Men også det holder på å endre seg. Folk begynner i større grad å ta personlige valg, og proklamerer at de ikke kjører bil, ikke flyr, osv. Se på Greta Thunberg, som sier nei til å delta på konferanser hun må fly til, og tar tog til konferanser i Europa. Det kommer mer og mer.

Jeg tror dette er bra. Klimabevegelsen blir mer militant. Sintere. Mer personlig. I hvert fall gjelder det for meg, og for mange av dem jeg kjenner. Jeg tror allerede vi har passert det sosiale vippepunktet. Men det går nok en stund før det virkelig begynner å få politiske følger.

 

[Hi-rex]

Farven GRØN, Og Miljø fanatisme uten grenser, vokser frem overalt.

Olie Export 286 Milliarder. I skatte inntekt 2018
Fiske Export fra Opdretsnæringen total Norge 900 millioner, skatte inntekt 2018
Fiske export, Konsum, silde olie, dyrefor?
Salg av Kraft ?
Salg av rå metaller ?
Salg export, Trevarer, Papir, ect.?
Landbruks varer?



ALLE ER HELT EKSISTENTIELLE FOR DIN OG MENNESKETS OVERLEVELSE PÅ DENNE PLANET, OG ALLE BIDRAGER MED CO2 UDSLIP I RÅ MENGDER. Ikke at forglemme alle de andre forurenings kilder, som følger med!

Det er vel de største bidragsyterne fra export siden., og alle forurenser som bare fanden, på nær vandkraften. OG SAMMEN DANNER DISSE GRUNDLAGET FOR DEN NORSKE STATS ØKONOMI, OG IKKE MINDST DIN ØKONOMISKE FUNDAMENT TIL OVERLEVELSE.

Avskaffelse av CO2 udslip, er det samme som at bekjempe vores, og menneskets eksistens grunnlag, i praksis!

Alt du rører ved genere CO2 i praksis.

Og jo flere vi er, jo mere CO2 generere vi. At tro vi kan avskaffe vores generering av CO2, er luftkasteller, genereret i eventyr land.

 

[grammofon]

Det er flott at "de unge" engasjerer se i klimasaken. Nærmest enhver ikke-voldelig aksjon hilses velkommen fra min side. Men med et hjertesukk er det bare å konstatere at unge mennesker lever som folk flest og har et forbruk som tidligere generasjoner knapt har kunnet drømme om.

Det er nok heller ikke slik at de ungdommene som nå aksjonerer, er de som vil måtte bære hovedbyrden av global oppvarming. De vil nok fortsette sine forbruksbaserte liv i uoverskuelig fremtid. De som virkelig vil kjenne lidelsen på kroppen, er de som ikke har noen stemme i det internasjonale samfunnet. Slik har det vært, og slik vil det nok også være i årene fremover.


Menneskene er seg selv nærmest. Det gjelder gamle, og det gjelder unge - om de aldri så mye går i tog.

Jeg tror det er oss voksne som påvirker barns forbruksmønster i større grad enn det kanskje mange tror. Derfor tror jeg absolutt at veldig mange av dagens unge er i stand til å se at f.eks. shoppingturen til London kan droppes og at en teltur i Nordmarka er helt ok, selvfølgelig uten teite foreldre
Ungdom er ikke dumme, og nå er de i ferd med å miste tilliten til oss voksne.

Det blir nok som Alexander Kielland så treffende beskrev det i novellen "En middag":

"Det Skuespil, han idag havde været Vidne til, havde han seet mange Gange. Han havde selv sukcessive spillet begge Hovedrollerne; han havde seet mange Debutanter som Studenten og mange gamle Skuespillere som Grossereren.
Derfor rystede han paa sit ærværdige Hoved og sagde for sig selv:
„Ja, ja! det er altsammen godt nok. Men se kun til, jeg faar dog Ret: han der bliver akkurat som vi Andre.“
Og Adjunkten fik Ret. "


Ungdommen er og blir ikke det spor bedre enn sine foreldre eller besteforeldre. De kan ikke melde seg ut av menneskeheten, men er uvegerlig en del av den.

Ikke enig her, ungdommen kan absolutt bli bedre enn sine foreldre. Og det er vår generasjon som har brakt oss ut av menneskeheten, med rovdrift på alt og alle. Ungdommen er det korrektivet vi trenger for å komme tilbake til nettopp menneskeheten. Respekt for natur, miljø, dyr og mennesker.

Vi blir nok ikke enige her - men det er kanskje ikke så farlig. Mitt syn er at menneskene - i alle fall i de vestlige land - aldri har vist spesiell respekt for noe som helst - stort sett heller ikke seg selv. Ifølge Det Gamle Testamente, som er felles for kristne, jøder og muslimer, "eier" menneskene verden som en slags gave eller overføring fra Gud. Dette religiøse verdensbildet, godt hjulpet av hellenistisk tenkesett, har gjennomsyret Europas historie i to tusen år - på godt og vondt, og er ikke noe man kan "bli kvitt" over natten eller fordi noen bestemmer seg for det. Respekt for natur, miljø og dyr vil man kanskje kunne finne innen Hinduismen, uten at man av den grunn kan kalle India for et foregangsland i arbeidet for et bedre klima, slik situasjonen er i dag.


Man skal ikke underslå betydningen av enkeltmenneskers innsats i arbeidet med å gjøre jorda til et bedre sted å leve. Men skal man ha håp om å forandre store folkegruppers handlingsmønster, er det nødvendig å endre de ytre, materielle rammevilkårene. Dette forsøker man å gjøre gjennom politiske beslutninger kombinert med teknologiske nyvinninger. Som vi alle vet, har vi svært dårlig tid. Det vil kort sagt si at man ikke kan vente til "neste generasjon" er blitt voksen. Det er faktisk dagens voksne befolkning som må dra brorparten av lasset dersom jobben skal bli gjort.


Et lite PS: De pågående Brexit-forhandlingene gir vel ikke alt for stor grunn til optimisme med hensyn til politiske lederes handlingsevne. Mest sannsynlig går verden i dass uansett hvilken "generasjon" som styrer.


PS PS. Et lite lyspunkt er alle Boeing-flyene som blir satt på bakken. Tilsvarende kunne man gjøre med nesten alle fly.

 

[Gjestemedlem]

When Children Protest, Adults Should Tell them the Truth
written by Kathrine Jebsen Moore

https://quillette.com/2019/03/21/when-children-protest-adults-should-tell-them-the-truth/

Last Friday, children in over 120 countries skipped school to follow the example of a Swedish 16-year-old who has become an international icon of climate change activism. Greta Thunberg’s extensive media coverage has made her a familiar figure—large almond-shaped eyes, brown plaited hair, serious expression, and diminutive stature. This month she was named Swedish Woman of the Year and also nominated for the Nobel Peace Prize by three socialist Norwegian MPs. She has spoken to world leaders at the United Nations Climate Change Conference and she has delivered a talk to the World Economic Forum in Davos. Her achievements are extraordinarily impressive for a young girl suffering, by her own account, from several mental health issues.

Thunberg is inspiring thousands of schoolchildren to join her skolstrejk för klimatet, or “school strike for the climate.” She has dedicated every Friday to this cause since August 2018, following her first full-time strike. Inspired by the teen activists in Florida who organised the March For Our Lives in response to the shooting at Parkland school, Thunberg’s protests outside the Swedish Parliament and clever speeches—a TedxStockholm talk in November 2018 and rallies in Hamburg and London—have brought a fresh face to the environmental movement. Her activism has received uncritical adulation from public figures and world leaders, including Germany’s chancellor Angela Merkel and US Democratic Socialist Bernie Sanders, who tweeted:

Young people all over the world are demanding action on climate change, like @GretaThunberg, who had the courage to demand that the world’s corporate elite do their part to address this global crisis. pic.twitter.com/BwjnnpxT20

— Bernie Sanders (@SenSanders) January 27, 2019

There’s no doubt Thunberg is an eloquent, courageous, and precociously intelligent activist and an example to young people who care about the earth and its future. But it is precisely because she is such a popular and effective campaigner that it is important to scrutinise her message. In his Spectator column, Toby Young did just that and concluded that her message is nonsense:

Greta Thunberg is everywhere, appearing at Davos, giving a TED talk, speaking at the UN Climate Conference in Katowice, and her message is always the same. Western governments are doing nothing to combat climate change. She isn’t saying they’re not doing enough. No. She claims they’re not doing anything. “Everyone keeps saying that climate change is an existential threat and the most important issue of all and yet they just carry on like before,” she says in her TED talk. “You would think the media and every one of our leaders would be talking about nothing else, but they never even mention it.”

Never mention it? One of the placards often held up by climate change protesters says there’s no “Planet B,” but Greta does appear to have been living on another planet for the past 16 years.

Criticising a teenage girl with good intentions will not make a person especially popular, and Young’s Twitter mentions were duly filled with scornful critics. “I’ve never known,” remarked one tweeter, “a grown man to get triggered so easily by a child.” The medium of childlike innocence has become the environmental message, and been placed on a pedestal above criticism. But, given her own insistence on the vital urgency of the matter at hand, heartwarming optics ought to be rather less important than the lack of substance. Thunberg’s rhetoric has a tendency to lapse into demagogy—simplistic, emotive, accusatory, and apocalyptic. “You say you love your children above all else, and yet you are stealing their future in front of their very eyes,” she has sullenly instructed the assembled adults. And: “You are not mature enough to tell it like it is—even that burden you leave to us children.” The only “sensible” thing to do, she claims, is to “pull the emergency brake.”

What that would mean in practice? Thunberg is not detained by details. Culturico explains that she represents the “dark green” environmentalists, who blame a combination of overpopulation and technology for our changing environment. The “light green” view, on the other hand, is that overpopulation is not a problem per se, and that technology will be the answer to coping with climate change, not “pulling the emergency brake” by halting CO2 emissions. Thunberg admits that her preferred solution is not “politically possible,” but this has only convinced her of the need to “change the system.” Her ideas are emblematic of a radical environmentalism aligned with a far-Left anti-capitalism, and parts of her speeches could be mistaken for the recital of a revolutionary manifesto. “We have come here,” Thunberg proclaims, “to let you know that change is coming, whether you like it or not. The real power belongs to the people.”

Is this a message that children should be served without debate? In Edinburgh, the city council took the unusual step of endorsing the 15 March protest outside the Scottish Parliament, and encouraging children to take part. The council’s vice-convener for education Alison Dickie told the BBC that, “I am utterly proud of our young people. There can be no more powerful learning experience than getting actively involved in real life global issues, such as action on climate breakdown. I’m proud too that we are choosing to celebrate, rather than stifle, the positive energy of our young people, and it showcases the very caring and responsible citizens we are shaping across our schools.” Schools also supported the protests. But who are they to act as the moral arbiters of political issues? From here on out, can we expect councils and schools to take a position every time a march is organised?

Thunberg’s message is also profoundly cynical and pessimistic: “Our civilisation is being sacrificed for the opportunity of a very small number of people to continue making enormous amounts of money. It is the sufferings of the many which pay for the luxuries of the few,” she says. Today, Thunberg is a vegan and has renounced air travel. She claims to be independent, but in Katowice, where she spoke at the COPD24 conference, she informed her audience that she was speaking on behalf of Climate Justice Now!, a lobby group which describes itself as a “network of organisations and movements from across the globe committed to the fight for social, ecological, and gender justice.” The organisation believes that, since the northern hemisphere has caused emission levels to get too high in the first place, it should pay for the sins of the southern hemisphere. But in order to get emissions down, developing countries like India will have to get on board, or what developed countries do won’t matter all that much. Of the most polluting countries—US, India, China, Russia, Japan, and the EU nations—only India’s carbon emissions are rising (almost five percent in 2016) according to the Guardian. Although its emissions per person are miniscule, the size of India’s population means that its efforts to combat global warming will matter a great deal.

“Why should I be studying for a future that soon will be no more, when no one is doing anything to save that future?” Thunberg asks. This is a bleak and desperate view of the world, espoused by a girl fortunate enough to live comfortably (her mother is a famous opera singer) in one of its safest and richest countries. Not only is it melodramatic, but it is almost certainly counter-productive. Demands that people panic and warnings that the metaphorical house is on fire might make for effective rhetoric, but her counsel of despair is a strange way to inspire young people.

Thunberg says she has been diagnosed with Asperger’s syndrome, an obsessive compulsive disorder, and selective mutism, and that she has suffered from depression and eating disorders that have stunted her growth. Although her fortitude in front of world leaders and the media’s cameras show that mental health issues need not stand in the way of becoming a highly visible public person, her mindset still seems to be mired in gloom. Mental health issues are reportedly on the rise among young people, with one in eight children aged between five and 19 receiving a diagnosis of one kind or another according to official UK figures. The appeal of someone like Thunberg may be symptomatic of a wider pessimism among the younger generation. One wonders if such a vulnerable young girl should be spearheading an international movement that attracts so much attention.

The protests in front of parliaments and city halls last Friday were largely peaceful, but in some cities the children were joined by organisations like Extinction Rebellion, which advocates direct action and in the past has closed streets and blocked bridges. In New York, 17 people from this group were arrested after a crowd of several thousand rallied on a bridge near Central Park. In London, police had to intervene after the young protesters brought the traffic outside parliament to a standstill. Some also climbed a statue of Sir Winston Churchill and hung placards on David Lloyd George, while others chanted obscenities about the prime minister and raised their fists in unison. UN secretary-general Antonio Guterres responded by praising the students: “My generation has failed to respond properly to the dramatic challenge of climate change,” he wrote on Friday. “No wonder they are angry.”

Historically, protests have met with mixed results—some like the Civil Rights Movement have changed whole societies, whereas others like the Occupy protests fizzled out having achieved very little (although protests can sometimes lead to longterm shifts in attitudes that are harder to measure). Perhaps the most reliable benefit of activism is the feeling of righteousness it offers its participants. “I don’t trust the activist ethos at all,” Jordan Peterson has remarked. “Everything about it is superficial and trendy and too easy, and it externalises the blame—the evil is always elsewhere.” The West, he went on, is based on the idea of the divine individual: “If we subsume that under group identity, then we will perish painfully.”

Bjorn Lomborg, author of Cool It and The Skeptical Environmentalist, tweeted: “Thunberg’s solution to ‘just say no’ is not only naive and impossible. Trying to attain it will incur tens or even hundreds of trillions of dollars of net costs.” Those costs would have a dramatic impact on the way of life these protesting schoolchildren presently take for granted. Lomborg argues that instead of ploughing more money into inefficient solar and wind power, more should be invested in innovating green energy to make it so cheap it eventually undercuts fossil fuels and halts climate change for good.

The climate debate is a complicated one. It requires the careful weighing of interests and trade-offs, not the uncompromising fanaticism of an absolutist. A sixteen-year-old should not be expected to see all the nuances, but as adults, we should expose her ideas for what they are: undemocratic, fatalistic, and bereft of the hope and optimism needed to effect consequential change. Thunberg’s speeches and Manichean worldview do not offer realistic answers to the problems we face. Even if her most alarming predictions turn out to be true, solutions will have to rely upon innovation and a realistic assessment of what is possible. Activism might be driven by passionate conviction and founded on good intentions, but as Saul Alinsky, the radical American writer and community organiser, once observed: “Young protagonists are one moment reminiscent of the idealistic early Christians, yet they also urge violence and cry, ‘Burn the system down!’ They have no illusions about the system, but plenty of illusions about the way to change our world.”

 

[Terje-A]

Det blir nok som Alexander Kielland så treffende beskrev det i novellen "En middag":

"Det Skuespil, han idag havde været Vidne til, havde han seet mange Gange. Han havde selv sukcessive spillet begge Hovedrollerne; han havde seet mange Debutanter som Studenten og mange gamle Skuespillere som Grossereren.
Derfor rystede han paa sit ærværdige Hoved og sagde for sig selv:
„Ja, ja! det er altsammen godt nok. Men se kun til, jeg faar dog Ret: han der bliver akkurat som vi Andre.“
Og Adjunkten fik Ret. "


Ungdommen er og blir ikke det spor bedre enn sine foreldre eller besteforeldre. De kan ikke melde seg ut av menneskeheten, men er uvegerlig en del av den.

Ikke enig her, ungdommen kan absolutt bli bedre enn sine foreldre. Og det er vår generasjon som har brakt oss ut av menneskeheten, med rovdrift på alt og alle. Ungdommen er det korrektivet vi trenger for å komme tilbake til nettopp menneskeheten. Respekt for natur, miljø, dyr og mennesker.

Vi blir nok ikke enige her - men det er kanskje ikke så farlig. Mitt syn er at menneskene - i alle fall i de vestlige land - aldri har vist spesiell respekt for noe som helst - stort sett heller ikke seg selv. Ifølge Det Gamle Testamente, som er felles for kristne, jøder og muslimer, "eier" menneskene verden som en slags gave eller overføring fra Gud. Dette religiøse verdensbildet, godt hjulpet av hellenistisk tenkesett, har gjennomsyret Europas historie i to tusen år - på godt og vondt, og er ikke noe man kan "bli kvitt" over natten eller fordi noen bestemmer seg for det. Respekt for natur, miljø og dyr vil man kanskje kunne finne innen Hinduismen, uten at man av den grunn kan kalle India for et foregangsland i arbeidet for et bedre klima, slik situasjonen er i dag.


Man skal ikke underslå betydningen av enkeltmenneskers innsats i arbeidet med å gjøre jorda til et bedre sted å leve. Men skal man ha håp om å forandre store folkegruppers handlingsmønster, er det nødvendig å endre de ytre, materielle rammevilkårene. Dette forsøker man å gjøre gjennom politiske beslutninger kombinert med teknologiske nyvinninger. Som vi alle vet, har vi svært dårlig tid. Det vil kort sagt si at man ikke kan vente til "neste generasjon" er blitt voksen. Det er faktisk dagens voksne befolkning som må dra brorparten av lasset dersom jobben skal bli gjort.


Et lite PS: De pågående Brexit-forhandlingene gir vel ikke alt for stor grunn til optimisme med hensyn til politiske lederes handlingsevne. Mest sannsynlig går verden i dass uansett hvilken "generasjon" som styrer.


PS PS. Et lite lyspunkt er alle Boeing-flyene som blir satt på bakken. Tilsvarende kunne man gjøre med nesten alle fly.

Som du skriver; "det er dagens voksne befolkning som må dra brorparten av lasset dersom jobben skal bli gjort"
Det har ungdommen skjønt og det er defor de prøver å påvirke de voksne nå, men det blir spennende og se hva slags maktfordeling vi får i Stortinget i valgene fremover. Dette bør gi et grønnere storting i løpet av et par valg. Vi får se. Og angående religion, jeg heller mer mot buddhismen og der er det respekt for alt liv. Du ser ikke en munk slå ihjel en flue en gang.

 

[Gjestemedlem]

Som du skriver; "det er dagens voksne befolkning som må dra brorparten av lasset dersom jobben skal bli gjort"
Det har ungdommen skjønt og det er defor de prøver å påvirke de voksne nå, men det blir spennende og se hva slags maktfordeling vi får i Stortinget i valgene fremover. Dette bør gi et grønnere storting i løpet av et par valg. Vi får se. Og angående religion, jeg heller mer mot buddhismen og der er det respekt for alt liv. Du ser ikke en munk slå ihjel en flue en gang.

Tror du har et litt vel romantisk bilde av buddhismen. Det er slett ikke bare fromme barnehageonkler der heller.

Facebook Removes Myanmar Nationalist Monk Wirathu's Page | Time

https://edition.cnn.com/2014/07/17/world/asia/sri-lanka-bodu-bala-sena-profile/index.html

 

[Terje-A]

Som du skriver; "det er dagens voksne befolkning som må dra brorparten av lasset dersom jobben skal bli gjort"
Det har ungdommen skjønt og det er defor de prøver å påvirke de voksne nå, men det blir spennende og se hva slags maktfordeling vi får i Stortinget i valgene fremover. Dette bør gi et grønnere storting i løpet av et par valg. Vi får se. Og angående religion, jeg heller mer mot buddhismen og der er det respekt for alt liv. Du ser ikke en munk slå ihjel en flue en gang.

Tror du har et litt vel romantisk bilde av buddhismen. Det er slett ikke bare fromme barnehageonkler der heller.

Facebook Removes Myanmar Nationalist Monk Wirathu's Page | Time

https://edition.cnn.com/2014/07/17/world/asia/sri-lanka-bodu-bala-sena-profile/index.html

Og jeg tror du har et litt feil inntrykk av "buddhismen" i Myanmar, buddhistene i Thailand anser ikke Myanmars råtasser som buddhister......

 

[Terje-A]

Farven GRØN, Og Miljø fanatisme uten grenser, vokser frem overalt.

Olie Export 286 Milliarder. I skatte inntekt 2018
Fiske Export fra Opdretsnæringen total Norge 900 millioner, skatte inntekt 2018
Fiske export, Konsum, silde olie, dyrefor?
Salg av Kraft ?
Salg av rå metaller ?
Salg export, Trevarer, Papir, ect.?
Landbruks varer?



ALLE ER HELT EKSISTENTIELLE FOR DIN OG MENNESKETS OVERLEVELSE PÅ DENNE PLANET, OG ALLE BIDRAGER MED CO2 UDSLIP I RÅ MENGDER. Ikke at forglemme alle de andre forurenings kilder, som følger med!

Det er vel de største bidragsyterne fra export siden., og alle forurenser som bare fanden, på nær vandkraften. OG SAMMEN DANNER DISSE GRUNDLAGET FOR DEN NORSKE STATS ØKONOMI, OG IKKE MINDST DIN ØKONOMISKE FUNDAMENT TIL OVERLEVELSE.

Avskaffelse av CO2 udslip, er det samme som at bekjempe vores, og menneskets eksistens grunnlag, i praksis!

Alt du rører ved genere CO2 i praksis.

Og jo flere vi er, jo mere CO2 generere vi. At tro vi kan avskaffe vores generering av CO2, er luftkasteller, genereret i eventyr land.

All CO2 skal ikke bort....

 

[Terje-A]

Forsikringsselskapene ønsker mer fart i endringene som alle forstår må skje fort, men så er det dessverre fortsatt mange som pisser på fremtiden....

https://e24.no/energi/klima/storebrand-om-olje-lobbyisme-mot-klimakrav-kan-ikke-faa-trenere/24586289

Bl.a.
Verdens største oljeselskaper kjemper fortsatt mot klimakrav, og bruker lite av investeringene sine på fornybar energi, viser en fersk rapport. – Oljeselskaper kan ikke få trenere den globale omstillingen, sier Storebrand.

VIL SELGE: En fersk rapport fra Influence Map viser at de store, globale oljeselskapene bruker lite av pengene sine på omstilling, og at de fortsatt bruker penger på å jobbe mot strengere klimaregler. Storebrand er skeptisk til slik lobbyisme, og mener at verden ikke har tid til at noen trenerer energiomstillingen. Bildet er fra en utstilling på klimatoppmøtet i København i 2009.

 

[noruego]

When Children Protest, Adults Should Tell them the Truth
written by Kathrine Jebsen Moore

https://quillette.com/2019/03/21/when-children-protest-adults-should-tell-them-the-truth/

Last Friday, children in over 120 countries skipped school to follow the example of a Swedish 16-year-old who has become an international icon of climate change activism. Greta Thunberg’s extensive media coverage has made her a familiar figure—large almond-shaped eyes, brown plaited hair, serious expression, and diminutive stature. This month she was named Swedish Woman of the Year and also nominated for the Nobel Peace Prize by three socialist Norwegian MPs. She has spoken to world leaders at the United Nations Climate Change Conference and she has delivered a talk to the World Economic Forum in Davos. Her achievements are extraordinarily impressive for a young girl suffering, by her own account, from several mental health issues.

Thunberg is inspiring thousands of schoolchildren to join her skolstrejk för klimatet, or “school strike for the climate.” She has dedicated every Friday to this cause since August 2018, following her first full-time strike. Inspired by the teen activists in Florida who organised the March For Our Lives in response to the shooting at Parkland school, Thunberg’s protests outside the Swedish Parliament and clever speeches—a TedxStockholm talk in November 2018 and rallies in Hamburg and London—have brought a fresh face to the environmental movement. Her activism has received uncritical adulation from public figures and world leaders, including Germany’s chancellor Angela Merkel and US Democratic Socialist Bernie Sanders, who tweeted:

Young people all over the world are demanding action on climate change, like @GretaThunberg, who had the courage to demand that the world’s corporate elite do their part to address this global crisis. pic.twitter.com/BwjnnpxT20

— Bernie Sanders (@SenSanders) January 27, 2019

There’s no doubt Thunberg is an eloquent, courageous, and precociously intelligent activist and an example to young people who care about the earth and its future. But it is precisely because she is such a popular and effective campaigner that it is important to scrutinise her message. In his Spectator column, Toby Young did just that and concluded that her message is nonsense:

Greta Thunberg is everywhere, appearing at Davos, giving a TED talk, speaking at the UN Climate Conference in Katowice, and her message is always the same. Western governments are doing nothing to combat climate change. She isn’t saying they’re not doing enough. No. She claims they’re not doing anything. “Everyone keeps saying that climate change is an existential threat and the most important issue of all and yet they just carry on like before,” she says in her TED talk. “You would think the media and every one of our leaders would be talking about nothing else, but they never even mention it.”

Never mention it? One of the placards often held up by climate change protesters says there’s no “Planet B,” but Greta does appear to have been living on another planet for the past 16 years.

Criticising a teenage girl with good intentions will not make a person especially popular, and Young’s Twitter mentions were duly filled with scornful critics. “I’ve never known,” remarked one tweeter, “a grown man to get triggered so easily by a child.” The medium of childlike innocence has become the environmental message, and been placed on a pedestal above criticism. But, given her own insistence on the vital urgency of the matter at hand, heartwarming optics ought to be rather less important than the lack of substance. Thunberg’s rhetoric has a tendency to lapse into demagogy—simplistic, emotive, accusatory, and apocalyptic. “You say you love your children above all else, and yet you are stealing their future in front of their very eyes,” she has sullenly instructed the assembled adults. And: “You are not mature enough to tell it like it is—even that burden you leave to us children.” The only “sensible” thing to do, she claims, is to “pull the emergency brake.”

What that would mean in practice? Thunberg is not detained by details. Culturico explains that she represents the “dark green” environmentalists, who blame a combination of overpopulation and technology for our changing environment. The “light green” view, on the other hand, is that overpopulation is not a problem per se, and that technology will be the answer to coping with climate change, not “pulling the emergency brake” by halting CO2 emissions. Thunberg admits that her preferred solution is not “politically possible,” but this has only convinced her of the need to “change the system.” Her ideas are emblematic of a radical environmentalism aligned with a far-Left anti-capitalism, and parts of her speeches could be mistaken for the recital of a revolutionary manifesto. “We have come here,” Thunberg proclaims, “to let you know that change is coming, whether you like it or not. The real power belongs to the people.”

Is this a message that children should be served without debate? In Edinburgh, the city council took the unusual step of endorsing the 15 March protest outside the Scottish Parliament, and encouraging children to take part. The council’s vice-convener for education Alison Dickie told the BBC that, “I am utterly proud of our young people. There can be no more powerful learning experience than getting actively involved in real life global issues, such as action on climate breakdown. I’m proud too that we are choosing to celebrate, rather than stifle, the positive energy of our young people, and it showcases the very caring and responsible citizens we are shaping across our schools.” Schools also supported the protests. But who are they to act as the moral arbiters of political issues? From here on out, can we expect councils and schools to take a position every time a march is organised?

Thunberg’s message is also profoundly cynical and pessimistic: “Our civilisation is being sacrificed for the opportunity of a very small number of people to continue making enormous amounts of money. It is the sufferings of the many which pay for the luxuries of the few,” she says. Today, Thunberg is a vegan and has renounced air travel. She claims to be independent, but in Katowice, where she spoke at the COPD24 conference, she informed her audience that she was speaking on behalf of Climate Justice Now!, a lobby group which describes itself as a “network of organisations and movements from across the globe committed to the fight for social, ecological, and gender justice.” The organisation believes that, since the northern hemisphere has caused emission levels to get too high in the first place, it should pay for the sins of the southern hemisphere. But in order to get emissions down, developing countries like India will have to get on board, or what developed countries do won’t matter all that much. Of the most polluting countries—US, India, China, Russia, Japan, and the EU nations—only India’s carbon emissions are rising (almost five percent in 2016) according to the Guardian. Although its emissions per person are miniscule, the size of India’s population means that its efforts to combat global warming will matter a great deal.

“Why should I be studying for a future that soon will be no more, when no one is doing anything to save that future?” Thunberg asks. This is a bleak and desperate view of the world, espoused by a girl fortunate enough to live comfortably (her mother is a famous opera singer) in one of its safest and richest countries. Not only is it melodramatic, but it is almost certainly counter-productive. Demands that people panic and warnings that the metaphorical house is on fire might make for effective rhetoric, but her counsel of despair is a strange way to inspire young people.

Thunberg says she has been diagnosed with Asperger’s syndrome, an obsessive compulsive disorder, and selective mutism, and that she has suffered from depression and eating disorders that have stunted her growth. Although her fortitude in front of world leaders and the media’s cameras show that mental health issues need not stand in the way of becoming a highly visible public person, her mindset still seems to be mired in gloom. Mental health issues are reportedly on the rise among young people, with one in eight children aged between five and 19 receiving a diagnosis of one kind or another according to official UK figures. The appeal of someone like Thunberg may be symptomatic of a wider pessimism among the younger generation. One wonders if such a vulnerable young girl should be spearheading an international movement that attracts so much attention.

The protests in front of parliaments and city halls last Friday were largely peaceful, but in some cities the children were joined by organisations like Extinction Rebellion, which advocates direct action and in the past has closed streets and blocked bridges. In New York, 17 people from this group were arrested after a crowd of several thousand rallied on a bridge near Central Park. In London, police had to intervene after the young protesters brought the traffic outside parliament to a standstill. Some also climbed a statue of Sir Winston Churchill and hung placards on David Lloyd George, while others chanted obscenities about the prime minister and raised their fists in unison. UN secretary-general Antonio Guterres responded by praising the students: “My generation has failed to respond properly to the dramatic challenge of climate change,” he wrote on Friday. “No wonder they are angry.”

Historically, protests have met with mixed results—some like the Civil Rights Movement have changed whole societies, whereas others like the Occupy protests fizzled out having achieved very little (although protests can sometimes lead to longterm shifts in attitudes that are harder to measure). Perhaps the most reliable benefit of activism is the feeling of righteousness it offers its participants. “I don’t trust the activist ethos at all,” Jordan Peterson has remarked. “Everything about it is superficial and trendy and too easy, and it externalises the blame—the evil is always elsewhere.” The West, he went on, is based on the idea of the divine individual: “If we subsume that under group identity, then we will perish painfully.”

Bjorn Lomborg, author of Cool It and The Skeptical Environmentalist, tweeted: “Thunberg’s solution to ‘just say no’ is not only naive and impossible. Trying to attain it will incur tens or even hundreds of trillions of dollars of net costs.” Those costs would have a dramatic impact on the way of life these protesting schoolchildren presently take for granted. Lomborg argues that instead of ploughing more money into inefficient solar and wind power, more should be invested in innovating green energy to make it so cheap it eventually undercuts fossil fuels and halts climate change for good.

The climate debate is a complicated one. It requires the careful weighing of interests and trade-offs, not the uncompromising fanaticism of an absolutist. A sixteen-year-old should not be expected to see all the nuances, but as adults, we should expose her ideas for what they are: undemocratic, fatalistic, and bereft of the hope and optimism needed to effect consequential change. Thunberg’s speeches and Manichean worldview do not offer realistic answers to the problems we face. Even if her most alarming predictions turn out to be true, solutions will have to rely upon innovation and a realistic assessment of what is possible. Activism might be driven by passionate conviction and founded on good intentions, but as Saul Alinsky, the radical American writer and community organiser, once observed: “Young protagonists are one moment reminiscent of the idealistic early Christians, yet they also urge violence and cry, ‘Burn the system down!’ They have no illusions about the system, but plenty of illusions about the way to change our world.”

Dette tilsynelatende elegant formulerte vrøvlet er heldigvis ikke representativt for snittet av hva som normalt gis spalteplass i Spectator.

Men det gir nok bakstreversk nattero for dem som ikke bare har fått bekreftet nok en gang at en virkelighetsanskuelse til felles med nær konsensus av verdens forskerstand på feltet allikevel kan avfeies som radikalisert ekstrem-venstre, og spesielt når fremført med en jente med medisinsk diagnostifisert mental lidelse som attpåtil har en opera-syngende mor.

Skulle bare mangle, alt gir mening. Bare å kjøre på. Og skulle det allikevel dukke opp noen problemer på veien så innoverer disse seg nok vekk av seg selv.

 

[Hardingfele]

En grei fremstilling fra Bjerknessenteret, og denne er optimistisk når det gjelder hva vi kan tillate oss å brenne. Hentet fra Summary for Policymakers i IPCCs seneste rapport.

Dette er all karbon vi kan sende opp i atmosfæren, totalt, for alltid, dersom vi skal klare å holde det levelig noe sted. Dette har ikke sunket inn enda. Vi burde ha tverrpolitisk mobilisering mot trusselen.

Hvert sekund: 1300 tonn CO2 inn i atmosfæren, fra menneskenes aktiviteter. Hver dag: 120 millioner tonn.

Vi er nå på vei godt over 3 grader oppvarming. Det som er levert av løfter fører oss mellom 3 og 4 grader, men de vekstmålene som verdens nasjoner styrer etter vil ta oss over 4 grader oppvarming.

Sjekk dagens Ekko helg om Longyearbyen på flyttefot. 250 bygninger skal flyttes pga klimaendringene.
Fra 9:34 her: https://radio.nrk.no/direkte/p2

 

[Terje-A]

Sjefen i Jernia kjeden;
– Jeg er flau på vegne av min generasjon. Vi snakker mye om klimaproblemer, men for lite om løsninger. Det ønsker jeg å gjøre noe med, sier Espen Karlsen (49).

– Det er ingen tvil om at vi er i ferd med å overlate en klode i kaos. Greta Thunberg har helt rett; vi voksne oppfører oss som barn, sier Karlsen.

https://www.dn.no/handel/espen-karl...ikke-samvittighet-til-dette-lenger/2-1-567854

 

[Anonym]

Sjefen i Jernia kjeden;
– Jeg er flau på vegne av min generasjon. Vi snakker mye om klimaproblemer, men for lite om løsninger. Det ønsker jeg å gjøre noe med, sier Espen Karlsen (49).

– Det er ingen tvil om at vi er i ferd med å overlate en klode i kaos. Greta Thunberg har helt rett; vi voksne oppfører oss som barn, sier Karlsen.

https://www.dn.no/handel/espen-karl...ikke-samvittighet-til-dette-lenger/2-1-567854

Det hjelper sikkert veldig med skruer i løsvekt.

 

[Trondmeg]

Det hjelper like lite med små private tiltak som det betyr noe å stemme under valg, men du verden hva det kan gjøre med endringskompetansen og holdningen. Gir alle f skjer det ingenting. Jeg tror på dominoeffekten som til slutt vil bevege de viktige beslutningstagerne.

 

[Gjestemedlem]

En grei fremstilling fra Bjerknessenteret, og denne er optimistisk når det gjelder hva vi kan tillate oss å brenne. Hentet fra Summary for Policymakers i IPCCs seneste rapport.

Dette er all karbon vi kan sende opp i atmosfæren, totalt, for alltid, dersom vi skal klare å holde det levelig noe sted. Dette har ikke sunket inn enda. Vi burde ha tverrpolitisk mobilisering mot trusselen.

Dette er et viktig punkt. Det tragiske er at miljøproblemene selgers som en pakkeløsning sammen med sosialistisk politikk. Nødvendige klimatiltak knyttes sammen med alt fra kjønn, rase, distrikt, klassekamp og så videre. Da vil jo alle de som ikke er tilhengere av rød politikk avvise pakkeløsningen. Så de grønne må løsrive seg fra de røde om man vil oppnå noen som helst tverrpolitisk konsensus og samarbeid. Et nylig eksempel på dette er AOCs Green Deal som er like mye en Red Deal.

Da kan man selvsagt ikke oppnå noen tverrpolitisk mobilisering.

Det samme ser vi her hjemme. MDG stemmer jo så og si identisk med kommunistpartiet Rødt i 90% av sakene i Stortinget. .. da er det fåfengt å etterlyse tverrpolitisk samarbeid.

..,

Det jeg etterlyser er forslag til tiltak som faktisk vil føre til et bedre klima. Ikke symbolpolitikk og posering, men noe som faktisk påvirker co2 utslipp i atmosfæren. Jeg er mest tilhenger av en hard fokusering på å endre forbruksmønsteret, og at det er her politikere har mest å bidra med. Kutt i produksjon av fossilt brensel vil ikke hjelpe før det er en del av en global enighet. Så det er meningsløst å fokusere på dette, selv om det for skulkende barn sikkert høres ut som en lett løsning på problemet.

 

[Gjestemedlem]

Det hjelper like lite med små private tiltak som det betyr noe å stemme under valg, men du verden hva det kan gjøre med endringskompetansen og holdningen. Gir alle f skjer det ingenting. Jeg tror på dominoeffekten som til slutt vil bevege de viktige beslutningstagerne.

Det er en helt riktig observasjon. Sett noe i bevegelse så er det få politikere med ryggrad nok til å bremse, selv om de skulle ønske det. Men det er jo ikke likegyldig hva de mest bøyelige politikerne ender opp med å vedta.. de lar seg gjerne presse av folkelige bevegelser, .. selv om de ikke har noe mer å by på enn motstand mot noe og ingen bedre alternativer, i den virkelige verden.

 

[Trondmeg]

Det hjelper like lite med små private tiltak som det betyr noe å stemme under valg, men du verden hva det kan gjøre med endringskompetansen og holdningen. Gir alle f skjer det ingenting. Jeg tror på dominoeffekten som til slutt vil bevege de viktige beslutningstagerne.

Det er en helt riktig observasjon. Sett noe i bevegelse så er det få politikere med ryggrad nok til å bremse, selv om de skulle ønske det. Men det er jo ikke likegyldig hva de mest bøyelige politikerne ender opp med å vedta.. de lar seg gjerne presse av folkelige bevegelser, .. selv om de ikke har noe mer å by på enn motstand mot noe og ingen bedre alternativer, i den virkelige verden.

Popularitetskriteriet teller naturlig nok tungt i et demokrati.

 

[Gjestemedlem]

Det hjelper like lite med små private tiltak som det betyr noe å stemme under valg, men du verden hva det kan gjøre med endringskompetansen og holdningen. Gir alle f skjer det ingenting. Jeg tror på dominoeffekten som til slutt vil bevege de viktige beslutningstagerne.

Det er en helt riktig observasjon. Sett noe i bevegelse så er det få politikere med ryggrad nok til å bremse, selv om de skulle ønske det. Men det er jo ikke likegyldig hva de mest bøyelige politikerne ender opp med å vedta.. de lar seg gjerne presse av folkelige bevegelser, .. selv om de ikke har noe mer å by på enn motstand mot noe og ingen bedre alternativer, i den virkelige verden.

Popularitetskriteriet teller naturlig nok tungt i et demokrati.

Demokratiet er i dag litt tveegget.

På den ene siden handler det om hva flertalet velger. På den andre siden handler det om hvordan man kan påvirke massene til å velge slik man ønsker.

Jeg foretrekker nå denne usikkerheten fremfor et samfunn der man bare må gjøre som man blir fortalt. Siste er besnærende for dem som mener å ha funnet den rette vei.

 

[Trondmeg]

Det hjelper like lite med små private tiltak som det betyr noe å stemme under valg, men du verden hva det kan gjøre med endringskompetansen og holdningen. Gir alle f skjer det ingenting. Jeg tror på dominoeffekten som til slutt vil bevege de viktige beslutningstagerne.

Det er en helt riktig observasjon. Sett noe i bevegelse så er det få politikere med ryggrad nok til å bremse, selv om de skulle ønske det. Men det er jo ikke likegyldig hva de mest bøyelige politikerne ender opp med å vedta.. de lar seg gjerne presse av folkelige bevegelser, .. selv om de ikke har noe mer å by på enn motstand mot noe og ingen bedre alternativer, i den virkelige verden.

Popularitetskriteriet teller naturlig nok tungt i et demokrati.

Demokratiet er i dag litt tveegget.

På den ene siden handler det om hva flertalet velger. På den andre siden handler det om hvordan man kan påvirke massene til å velge slik man ønsker.

Jeg foretrekker nå denne usikkerheten fremfor et samfunn der man bare må gjøre som man blir fortalt. Siste er besnærende for dem som mener å ha funnet den rette vei.

Det er jeg enig i. Jø og fyse.

 

[Terje-A]

Sjefen i Jernia kjeden;
– Jeg er flau på vegne av min generasjon. Vi snakker mye om klimaproblemer, men for lite om løsninger. Det ønsker jeg å gjøre noe med, sier Espen Karlsen (49).

– Det er ingen tvil om at vi er i ferd med å overlate en klode i kaos. Greta Thunberg har helt rett; vi voksne oppfører oss som barn, sier Karlsen.

https://www.dn.no/handel/espen-karl...ikke-samvittighet-til-dette-lenger/2-1-567854

Det hjelper sikkert veldig med skruer i løsvekt.

Det er signalene som blir sendt til produsentene om at det etterspørres mer miljøvennlige løsninger som er viktige, All reduksjon av bruken av isopor og plast som emballasje er svært fornuftig, Mye av det havner også i naturen på grunn av likegyldige svin. Jeg greier virkelig ikke å forstå den idiotiske negative tankegangen flere her fremviser. Det er mulig det er for å kverulere, eventuelt lulle seg inn i at ingenting hjelper og etter oss kommer syndefloden.

 

[Anonym]

Går man 20 år tilbake i tid så solgte de bedre jernvarebutikkene alt av skruer i løsvekt. Men så skulle de slå seg opp på å selge alt av enkle gassgriller, løvblåsere og andre ting til fordel for jernvare. Skal man gjøre noe for miljøet kommer man lengre med å slutte å selge gassgriller til 1500 kroner, produktene er store i vekt og volum med en levetid på et par år. Samme gjelder for alt mulig annet av dårlige produkter.