Folk har vel egentlig vansker med å holde masken når de får høre om "Clean Coal" og "vår rene olje". Men dette er utviklet som snakkepunkt for industriene og målbærerne plaprer det fra seg, ved enhver anledning. I begge tilfeller er det tilbakevist av forskning og empiri, men verdiene som står på spill er så store at det ikke er vanskelig å finne (betale) noen som vil melde påstandene.
Men jeg forstår heller ikke hvordan å påpeke dette er å "diskreditere norsk oljebransje". Lenge var det slik at forskningen var tydelig, men enda ikke grunnlag for politiske beslutninger, fordi vikarierende motiver kom i veien. Nå er forskningen også akseptert som politikkgrunnlag (bl.a. ved Klimaforliket i Stortinget og gjennom Parisavtalen, som Norge har signert).
Da må det være helt legitimt å sette spørsmålstegn ved aktiviteter som står i strid med avtaleforpliktelser og som bransjeinteresser ønsker å bedrive, til tross for politisk enighet (altså stortingsflertall) for nedtrapping.
Det er fullt mulig å føle empati med oljebransjen som blir naturlig skyteskive, det er mange gode folk i den. Men det er også mulig å bli oppgitt når Schjøtt-Pedersen melder at "norsk gass er løsningen på klimaproblemet" og at "norsk olje er ren". Er snakkepunktene så tåpelige har man et problem.
Jeg har hatt sommerjobb på raffineriet i Ras Tanurah, i Saudi Arabia. Jeg har sett verdens største oljetankere ruve over meg, kjent eimen av raffineriet i nesen, latt fingeren gli gjennom oljefilmen på frontvinduet på Impalaen. Vi snakker sent 1970-tall. Forskerne varslet, men i "Limits to Growth" fikk CO2-andelen i atmosfæren bare én side (s. 72) med et lite diagram og en tekst om at dette kunne bli et problem i fremtiden. Boken hadde fokus på andre momenter.
I 1988 kom det sterkeste varselet, da James E. Hansen orienterte Kongressen om at global oppvarming ville akselerere, pga økt økonomisk aktivitet drevet med fossil energi.
Hans prognoser er blitt bekreftet og utviklingen følger worst-case scenariene fordi vi ikke gjør noe som monner med utfordringen.
Det er bare én måte oljeindustrien kan løse problemet på, men det sitter veldig langt inne og er også helt umulig, pga de øyeblikkelige skadevirkningene for verdensøkonomien.
Til trøst for norsk oljeindustri: mange scenarier ser for seg at forsyningene fra Midt-Østen vil bli irregulære og at Russland vil selge sin olje og gass til Kina, fremfor til et Europa som ikke samarbeider med Russland. Og da vil norsk olje og gass bli veldig ettertraktet i denne delen av verden, i mange tiår fremover.
Selv ville jeg brukt dette som snakkepunkt, fremfor å prøve å få gjennomslag for noe som er tåpelig.
«Norsk olje er ren»: «Det er mulig å kutte utslippene tilstrekkelig, i tråd med Parisavtalen, og samtidig gi menneskene mer energi i form av olje og gass. Det er slik at «Norge lenge har vært i verdenstoppen når det gjelder minst forurensning per enhet olje,…», sa Schjøtt-Pedersen til Dagbladet 12. desember i fjor.
Det siste er feil, noe NRK «Brennpunkt»s gjennomgang i høst viste. Midtøsten har et gjennomsnittlig utslipp fra produksjon av olje og gass som ligger lavere enn Norge.
«Norsk gass er godt for klima». Norsk gass er viktig for å redusere kullkraft i Europa. Gass er avgjørende for sol- og vindenergi. «Menneskene trenger strøm også når sola ikke skinner og vinden ikke blåser», sa Schøtt-Pedersen i samme artikkel.
Aftenpostens gjennomgang av gasspåstanden konkluderte med at: «Ingen uavhengige forskere kan bekrefte Regjeringens og oljebransjens påstand om at norsk gass er en del av den globale klimaløsningen».
