Det kan være nyttig å flytte blikket til et annet sted på våre breddegrader. Langvarig nedbør i deler av Canada har mettet skogbunnen. Resultatet blir flom, enorme ras og ødeleggelse av infrastruktur. Oppvarmingen i Canada er, som her, akselererende og går dobbelt så hurtig som det globale snittet, som her.
Nå er Vancouver isolert for biltrafikk til og fra resten av Canada.
Når man ser på utslippene fra de enkelte land og vet at Kina alene altså åpner over 150 nye kullgruver nå, så er det jo helt hinsides det man ville trodd var mulig. Men det sier mye om hvor verdens ledere er i huet nå. Tror vi kan glemme å appellere til statslederes fornuft og be om ensidige reduksjoner basert på et håp om at andre land gjør det samme, frivillig. Konkurransementaliteten mellom land og regioner er for sterk.
Eneste språk som forstås er det økonomiske. Vi må få på plass bonus/malus-ordninger som straffer produksjon og transport basert på fossil energi. Dette kommer aldri de store utslippsnasjonene til å innføre på egen hånd. Så det må avgiftsordninger til i kjøperlandet basert på energimiks og - forbruk bak de enkelte produkter. Kullbasert produksjon av billig ræl i Kina må avgiftslegges såpass hardt her i Europa (og andre steder) at det blir svært lite attraktivt å importere dette. Fisk beregnet på filetering i Kina for retur hit på samme måte. Hjortekjøtt fra New Zealand på restauranter i Norge er et annet eksempel (se Nationen denne uka). Alle regionale og globale frihandelsavtaler vil måte akseptere prinsippet om at utslipp skal koste. Koste mye. Dette vil favorisere lokal bærekraftig produksjon av varer og tjenester. Og ikke som nå der billig produksjon basert billig arbeidskraft og billig energi innenfor en økonomi med gunstig vautakurs trumfer alle andre hensyn.Pengene som kommer inn på dette må selvfølgelig øremerkes klimatiltak.
Det mest forstemmende med Glasgow og alle andre klimatoppmøter før dette er uviljen til å gå til kjernen av problemene og innse at vi må akseptere globale omlegginger av hvordan verden drives i dag. I stedet holder man på med denne pekeleken. Verdens store utslippsland kommer ikke til gjøre noe som helst frivillig, det må pisk og gulrot til. Og vi må starte her i Europa, med Nord-Amerika hakk i hæl. Bonusen er at vi får tilbake produksjon og arbeidsplasser som vi hadde, men ofret på globaliseringens alter. Vi kan lage våre egne vaskemaskiner og flatskjermer og våre egne klær. Basert på fornybar energi. Og ja, mange produkter vil bli dyrere enn nå, men det trenger ikke være så ille. Høyere pris kommer også gjerne med en høyere kvalitet og lengre levetid. Og vi vil komme til å passe på det vi har litt bedre enn nå, reparere og vedlikeholde.
Back to the 60’s.
Kanskje det er veien å gå. Vi hadde Tandberg og Radionette og vi hadde Vaskebjørn vaskemaskin, made in Skien. På 50-tallet produserte vi til og med vårt eget bilmerke - Troll (og vi har til og med forsøkt oss på el-bil produksjon i Norge)
Ja, litt tilbake til en verden der ting går litt saktere. Vi har vent oss til en livsstil og et forbruk de siste 20 årene som er helt eksepsjonelt i historisk sammenheng. Det er ikke det normale og det kan ikke vare uansett. Det trenger ikke gi oss dårligere livskvalitet, heller tvert i mot. Litt mindre reising og shopping, litt mer bøker og musikk. Egentlig helt i HFS sin ånd
Ja, litt tilbake til en verden der ting går litt saktere. Vi har vent oss til en livsstil og et forbruk de siste 20 årene som er helt eksepsjonelt i historisk sammenheng. Det er ikke det normale og det kan ikke vare uansett. Det trenger ikke gi oss dårligere livskvalitet, heller tvert i mot. Litt mindre reising og shopping, litt mer bøker og musikk. Egentlig helt i HFS sin ånd
Jeg er litt nysgjerrig på hvem som er "vi" når du skriver dette.
Selvsagt kan vi i Norge kutte en del på forbruket uten at vi lider av den grunn, men det vil på ingen måte løse noe klimaproblem.
Mye av problemet nå globalt er en velferdsøkning i mange fattige land - velferdsøkning betyr økt bruk av ressurser og energi - og denne energien gjerne kull/olje i land som Kina, India, Pakistan og etterhvert Afrika. Og jeg tviler på om mindre reising og shopping er løsningen her.
Fela linket til en sak om overforbruket til de 1% rikeste - men saken viste også at kun 4% av disse kom fra EU i 2030. Jeg ser det ofte brukes en form for "vi" - men hvem er vi i denne sammenhgen - nordmenn eller alle mennesker?
Norge kan bidra langt mer med teknologiutvikling enn vi kan med utslippskutt. Ja, vi skal kutte vi også - men globalt er det langt viktigere at vi bidrar med teknologi og pilotprosjekter.
Back to the 60’s.
Kanskje det er veien å gå. Vi hadde Tandberg og Radionette og vi hadde Vaskebjørn vaskemaskin, made in Skien. På 50-tallet produserte vi til og med vårt eget bilmerke - Troll (og vi har til og med forsøkt oss på el-bil produksjon i Norge)
Det er selvsagt ikke snakk om å bytte tilbake til Volvo PV og Electrolux med KFK i kjølekretsen. Det er ikke snakk om tilbakeskritt, tvert om ser vi på nødvendige framskritt. Slutte med fossile energikilder som produserer skit til ingen penger, og heller produsere solide produkter med ny teknologi, drevet av gjenvinnbar energi.
Tåpelig å bedrive argumentasjon i retning av at det ikke har gått 60 år siden 60-tallet, og at verden ikke har funnet opp noe som helst i mellomtiden.
Det er selvsagt ikke snakk om å bytte tilbake til Volvo PV og Electrolux med KFK i kjølekretsen. Det er ikke snakk om tilbakeskritt, tvert om ser vi på nødvendige framskritt. Slutte med fossile energikilder som produserer skit til ingen penger, og heller produsere solide produkter med ny teknologi, drevet av gjenvinnbar energi.
Tåpelig å bedrive argumentasjon i retning av at det ikke har gått 60 år siden 60-tallet, og at verden ikke har funnet opp noe som helst i mellomtiden.
Vi har hatt tilgang på ufattelige energimengder til en pris som har ført til at vi har sløst. Vi kan opprettholde samme funksjoner og muligheter med en kombinasjon av energitiltak og ny teknologi. Greit illustrert med elbiler som får nær 90% av energien over til hjulene, for drivkraft, mens forholdet er nede på 12-16% for forbrenningsmotorer.
Jeg har brukt et par år på å sette meg inn i Jordobservasjon, utfra arbeidet til European Association of Remote Sensing Companies. Man får utrolige synergier nå, med en kombinasjon av sensorer på bakken, droner, fly og satelitter. En satelitt kan faktisk måle potensiell næringsavkastning til en avling på bakken (!), og også fortelle bonden hvor det kreves ulike typer innsats. F.eks. er det ikke sikkert at hele jordet er tørt, eller utsatt for skadeinsekter, noe som reduserer vannbruk og bruk av sprøytemidler.
En forsker jeg har hatt kontakt med fortalte at på 1990-tallet hadde han bygd et analyseverktøy for dengang sofistikert behandling av satelittdata, som hadde krevd mange datamaskiner og bearbeidelsessteg. Dette er nå tilgjengelig på et chip.
Folk som melder "skal vi liksom tilbake til 1960-tallet/steinalderen", beviser bare at de er plaprende tullinger som ikke er i stand til å tenke selv. Det er gjort enorme sprang innen elektronikk, medisin, digitalisering, kommunikasjon, energieffektivitet, osv., som man selvsagt ikke skal legge vekk bare fordi man slutter å bruke forbrenningsmotorer ...
Hvis hele Norge kjører elbil, - hvor mye av problemet har vi da faktisk løst? Om hele Europa gjorde det samme - hva da??
Når en ser på det poltiske landskapet i USA, så kommer det ikke til å skje noe der heller på de neste 20-30 år... så hva da??
Tror kanskje dere misforstår Dandare i hans innlegg. Han mener nok ikke at vi skal tilbake til steinalderen/60-tallet. Tror bare han minner om at det faktisk ikke er så lenge siden vi faktisk produserte veldig mye forskjellig her i Norge. Ting som 'alle må forstå' ikke lar seg produsere i Norge nå. Men det er riktig som dere skriver, svært ofte blir kritikk av tingenes tilstand møtt med at man vil skru tida tilbake til 50-tallet, 60-tallet, 1800-tallet eller whatever.
Går man på teknisk museum verden rundt blir man slått av kreativiteten og tiltaksevnen som var jevnt fordelt utover alle land. Noen glemte å fortelle dem at dette ikke gikk an.
Nei, vi skal ikke tilbake til 60-tallet men på den tiden var vi mye mer selvforsynt og ting var produsert for å vare lenge og/eller som kunne repareres.
I motsetning til mye av dagens Kina-mikk som er bruk og kast. F.eks. en relativt kostbar vaskemaskin eller TV kan ikke eller lønner seg ikke å repareres i dag.
Jeg husker min gamle moders vaskemaskin, en Eltomat tror jeg det var, med separat vask og sentrifuge. Når jeg spurte en gang på midten av 90-tallet var svaret at den var 36 år gammel. Termostaten hadde blitt skiftet to ganger, eller hadde alt fungert som det skulle fra dag 1. Tror den fortsatte å gå frem til hun flyttet på sykehjem for noen år tilbake.
Norge kan bidra langt mer med teknologiutvikling enn vi kan med utslippskutt. Ja, vi skal kutte vi også - men globalt er det langt viktigere at vi bidrar med teknologi og pilotprosjekter.
Jeg mener den norske elbilpolitikken er noe av det mest effektive vi kunne gjøre på internasjonal skala. Det er ikke veldig store utslipp i verdenssammenheng, og de første elbilene var ikke nødvendigvis spesielt effektive i produksjon, men å demonstrere at elbiler fungerte vinterstid nærmest på Nordpolen og at infrastrukturen kunne bygges ut tok bort unnskyldningene for alle andre. Effekten av det var nok veldig mye større enn den marginale utslippsreduksjonen fra norske veier.
Har du prøvd å få reparert en vaskemaskin eller en TV i løpet av de siste 10 år?
Jeg tror ikke det er lønnskostnader som er det største problemet. Åpner du et slikt produkt i dag finner du masse tynne og kjipe printkort, mekaniske deler som er festet i spinkle plastkonstruksjoner, billige plastklips, etc. etc.
Dette er ting som er konstruert for å virke i så og så lang tid og de er rett og slett konstruert slik at det ikke er mulig eller lønnsomt å reparere på dem.
Det nytter ikke med 5 eller 10 års garanti så lenge produktet blir kassert - du får gjerne et nytt produkt med det gamle produktet blir søppel.
En vaskemaskin fra 60-tallet var gjerne overdimensjonert og det var mulig å skru på denne selv uten at den trengte en diagnose. Det var stort sett reimer som trengtes å skiftes, motor, pumpe og selve konstruksjonen holdt gjerne en mannsalder og vel så det.
Noe av det samme på dagens biler. For ganske mange år siden eide jeg en Toyota Carina. Da jeg solgte den var den passert 200.000 km og hadde fremdeles de originale bremseskivene. Disse var passe overdimensjonert idet det var samme skiver som ble benyttet på Camry-modellen som var et par hakk større og tyngre.
Dunker du borti med en el-bil i dag og skader støtfanger/grill så må gjerne hele fronten byttes og du risikerer kostnad på 50.000-100.000 (i verste fall)
Er slike ting bærekraftig?
Har du prøvd å få reparert en vaskemaskin eller en TV i løpet av de siste 10 år?
Jeg tror ikke det er lønnskostnader som er det største problemet. Åpner du et slikt produkt i dag finner du masse tynne og kjipe printkort, mekaniske deler som er festet i spinkle plastkonstruksjoner, billige plastklips, etc. etc.
Dette er ting som er konstruert for å virke i så og så lang tid og de er rett og slett konstruert slik at det ikke er mulig eller lønnsomt å reparere på dem.
Det nytter ikke med 5 eller 10 års garanti så lenge produktet blir kassert - du får gjerne et nytt produkt med det gamle produktet blir søppel.
En vaskemaskin fra 60-tallet var gjerne overdimensjonert og det var mulig å skru på denne selv uten at den trengte en diagnose. Det var stort sett reimer som trengtes å skiftes, motor, pumpe og selve konstruksjonen holdt gjerne en mannsalder og vel så det.
Noe av det samme på dagens biler. For ganske mange år siden eide jeg en Toyota Carina. Da jeg solgte den var den passert 200.000 km og hadde fremdeles de originale bremseskivene. Disse var passe overdimensjonert idet det var samme skiver som ble benyttet på Camry-modellen som var et par hakk større og tyngre.
Dunker du borti med en el-bil i dag og skader støtfanger/grill så må gjerne hele fronten byttes og du risikerer kostnad på 50.000-100.000 (i verste fall)
Er slike ting bærekraftig?
Jeg fikk nettopp reparert en Miele innebygget kaffemaskin. Det var ikke helt billig, men nå går den i 10 år til. Kostnaden var nokså likt fordelt mellom deler og arbeid.
Vet ikke om en el-bil er mer utsatt enn andre biler. Snarere tvert imot, mener jeg. Min Tesla fra 2013 har stort sett bare byttet de delene som er felles med fossilbiler, dvs 12 V batteri for noen år siden, noen rustne bremseskiver for et par år siden, og sist nå en del utslitte bærekuler etc i understellet. I tillegg var det jo noen barnesykdommer som f eks et underdimensjonert lager i motorpakken, men de ble tatt på garanti etterhvert. Siste oppgradering i hardware var å legge til CCS-lading nå som det har blitt en standard. Jeg ser ingen grunn til at den ikke skulle holde i 10 år til, den også. Grunnkonstruksjonen er kraftig overdimensjonert, batteripakken ser ut til å holde mye lenger enn noen hadde trodd, og en trefase vekselstrømsmotor går jo fint i mange fler år enn en forbrenningsmotor.
Han mener at COP26 er en total fiasko og går gjennom årsakene her. Møtet fokuserte på tre sektorer som ikke vil klare å levere i tide. Men det er ikke helt mørkt.
The writer is professor of engineering and the environment at the University of Cambridge
COP26 was a triumph for the high-emitting sectors, but a disastrous failure for the billions of people who will suffer, including from famine and starvation in countries around the equator, as a consequence of global warming.
The climate summit in Glasgow was a failure because it was predicated on the fiction that technology will solve the problem of climate change. Technology will not solve the problem because it cannot be scaled sufficiently in time.
But basing the entire meeting on that assumption prevented any discussion of the real solutions which require specific restraints on a number of activities in rich countries and which can scale rapidly.
Every technological solution discussed at COP26 depends on just three resources: nelectricity (non-emitting electricity generated by hydropower, renewables or nuclear fission), carbon capture and storage (CCS) or biomass. The total demand for those resources required by the plans discussed at COP26 cannot be met.
Here are the numbers. Averaged over the world, we currently have 4kWh/day of nelectricity per person, growing at 0.1Wh/day annually. But the COP26 plans require 32 (range 16-48). We currently have 6kg of CCS per person per year, growing at 0.1kg/year annually, but the COP26 plans require 3,600 (range 1,400-5,700). We currently eat 100kg plant-based food per person each year, but producing enough bio-kerosene to fly at today’s levels requires 200kg of additional harvest.
In the 28 years we have left to reach net zero emissions, there is no possibility that our supplies of nelectricity, CCS and biomass will scale to anywhere near the levels required by the plans discussed at COP26.
And scale is the only thing that matters when we discuss plans for mitigating climate change.
COP26 was a failure because all the discussion was based on an entirely fictional, unrealisable solution to a real, pressing societal catastrophe. As the climate change campaigner Greta Thunberg put it, accurately, in a speech during the summit: “We don’t have a technology solution that will get anywhere even close.” She later observed at a rally during the gathering in Glasgow that the goal of COP26 was to “maintain business as usual”.
Indeed, this was a great COP for the oil and gas industry, fossil aviation, emitting cement, blast furnace steel, fossil shipping and ruminant farmers. To reach net zero, all of their activities would have to cease completely within 28 years, but no one said so. Thunberg also noted that “our leaders are not leading, they are actively creating loopholes while we need immediate, drastic annual cuts”.
The only agreements at COP26 were on future targets, with no specific commitments to implementation, yet, according to the UN’s report on the “production gap”, we must cut all emissions by 6 per cent year on year, starting now. The UK government’s leadership, trumpeted in a Net Zero Strategy published before COP26 and based on the loophole word “ambition” rather than “commitment”, is undermined by its continuing support for expanding the fossil sectors, removing air passenger duty, lack of funding and denial about social participation. No political or business leader at COP26 had climate mitigation as their primary goal. I am sure they and their advisers would respond to my criticisms by saying that they betray a lack of ambition. But it is hardly ambitious if a doctor advises an alcoholic to keep drinking because the government has plans to develop liver-repair technology in future.
One of Thunberg’s claims should be nuanced, however. She said that “we will fundamentally have to change our society”. Certainly we will need specific changes, but we can anticipate about 7kWh-10 kWh per day of nelectricity per person, which is much less than anticipated by the COP plans but still enough to substitute many emitting activities with existing, scalable technologies. While we must embrace specific restraints on flying, shipping, cement and a few components of our diet, we can continue to enjoy all the things that make life worth living — our families, art, wonder and discovery — on a real and rapid path to net zero emissions.
Rystad Energy’s assessment of the COP26 summit consensus is that the last-minute compromises can be seen as overwhelmingly positive towards averting critical levels of global warming. Our data-driven forecasts model different climate scenarios and, up until the Glasgow Climate Pact, our research...
www.rystadenergy.com
Considering all of the pledges in COP26, along with our energy demand forecasts and other factors, total emissions are poised to decline fast enough to be closer to a 1.6° scenario than before. More evidence of action is needed but it is not a stretch to say that if promises are kept the temperature rise can be limited to less than we previously anticipated. Even 1.5° is not totally out of reach,” says Rystad Energy’s chief executive officer Jarand Rystad
Hvor har du disse tallene (for forbrenningsmotorer) fra?
De er i dag langt høyere - dog langt lavere enn el.
Mht el-bil må du også trekke fra de forhold som reduserer effektiviteten. Dvs alt annet som bruker av strømmen (varme, ventilasjon, lys osv.
And in Germany, we hear about how members of the Covid-denying Querdenken group travelled to a region devastated by floods, intimidating helpers and spreading confusion about what had taken place. Locals were mystified and insulted, but it was another sign that climate change has become the new front line in the fight against online misinformation.
Kanskje på tide at land/regjeringer går sammen om å faktisk gjøre noe med fenomenet, utover fact checking websider og sånn. Det har tross alt forlengst blitt et seriøst problem for både demokrati og helse.
British Columbia satte varmerekord med nesten 50ºC i sommer. Nå setter de nedbørsrekord. Jernbane- og veitrafikk til Vancouver er umulig. Lange strekk Highways er vasket vekk.
Dette er skadene langs en av veiene. En annen er simpelthen borte.
Vindkraft er ikke en selvstendig energikilde på linje med vannkraft og kjernekraft. I 26 OECD-land er vindkraft avhengig av gasskraft som balansekraft. I Norge blir dette importkraft og vannkraft, der vannkraft i liten grad brukes som balansekraft. Det forklarer strømprisene. Tar man...
Wegen der auslaufenden Förderung werden bald viele ältere Windräder vom Netz genommen. An einigen Standorten werden neue Anlagen errichtet. Was geschieht mit den stillgelegten Betontürmen?
Hvor har du disse tallene (for forbrenningsmotorer) fra?
De er i dag langt høyere - dog langt lavere enn el.
Mht el-bil må du også trekke fra de forhold som reduserer effektiviteten. Dvs alt annet som bruker av strømmen (varme, ventilasjon, lys osv.
Antar at man bruker regnestykket for produksjon og raffinering for å få den lave virkningsgraden.
Stort sett alt av sammenligninger som blir gjort mellom ICE og EL tar utgangspunkt i direkte utslipp fra ICE og fossil miks på EL så jeg ønsker lavere virkningsgrad for ICE velkommen.
Og i US of A skal det tas ut 50 millioner fat fra de strategiske petroleumsreservene (de er totalt på 600 millioner fat), det er visstnok kun tredje gangen det har skjedd og første gang det skjer uten at det er noen krise internasjonalt eller nasjonalt som utløser dette. Målet er å senke drivstoffprisene for amerikanere som nå er ganske så hard råka av galopperende inflasjon der borte. Nå koster det hele 8 kroner for en liter bensin sånn ca. 50 millioner fat olje er 2-3 dagers konsum i USA for øvrig eller litt over halvparten av verdens totale forbruk på en dag.
Og markedet gjør hva markedet gjør og sender oljeprisen opp nesten 4%. I følge de som mener å ha greie på dette er det fordi det er altfor lite til å ha noen særlig innvirkning på prisen og markedet håpte på / fryktet mer.
Her på berget er det bare å se på at taksameteret teller videre oppover. Som en ekstra bous er prisen på naturgass i Europa opp 8-9% i dag også.
^ Den største forbrytelsen i menneskehetens historie ... det blir oljealderens ettermæle. EDIT - LEGGER TIL: Det var "greit nok" så lenge vi ikke var klar over konsekvensene. Bransjen selv begynte å advare om dem på slutten av 1950-tallet, på 100-årsjubileet for den første oljebrønnen i Pennsylvania! Deretter fulgte flere advarsler, gjennom 1960- og 1970-årene. Før det ble slått skikkelig på stortrommen med advarsler i begynnelsen av 1980-årene. Selskapene konkurrerte nærmest om å komme med forskning på konsekvensene av fortsatte CO2-utslipp.
Og så tverrvendte de og brukte enorme ressurser på å så tvil om forskningen de selv hadde forestått. Simpelthen den største forbrytelsen i menneskehetens historie.
Og verdens økonomier bedriver fortsatt kreativ regnskapsføring og har tenkt å gjøre det lenge. Virksomheter og privatpersoner som har kjøpt karbonkvoter lures med stor iver, av opplegg der samme kvote selges mange ganger. Chooose ble tatt i å selge slike, for eksempel.
Dessverre har det nye kvotehandelssystemet under Parisavtalen – ferdigforhandlet i Glasgow, med Norge som forhandlingsleder (sammen med Singapore) – blitt fylt med smutthull som også kan undergrave den globale klimadugnaden.
Systemet tillater overføring av gamle kvoter fra Kyotoprotokollen. Disse gamle kvotene utgjør ikke nye utslippskutt, men vil se ut som det på papir. Det er kun kvoter registrert etter 2013 som blir tillatt – men 2013 var året kvotekjøp var størst. Det er muligens snakk om flere hundre millioner tonn med «utslippskutt» som kan overføres til det nye systemet, uten at ett eneste nytt tonn CO₂ blir kuttet (og gitt usikkerhetene i det gamle systemet, er det langt fra sikkert om disse kvotene opprinnelig representerte reelle utslippskutt).
Mens det sentrale FN-systemet ikke tillater dobbelttelling av kvoter, kan land inngå frivillige karbonmarkeder hvor dobbelttelling er tillatt. Sletting av kvoter (slik at antall kvoter i systemet reduseres og totale utslipp reduseres) blir minimal. Det sentrale FN-systemet for kvotehandel vil slette kun 2 prosent av kvoter for å unngå en-til-en «offsetting», men slik direkte offsetting uten sletting av kvoter er tillatt under frivillige systemer.
Det kommer mange rare påstander om Kina og klima. Denne runden på Clubhouse rydder i fordommene. Panelet består av Kinaeksperter (på virkelig ekspertnivå) og de har invitert Michael Davidson til en gjennomgang av Kinas klimakurs etter COP26.
Davidson skrev nylig om "de faktiske årsakene til Kinas energikrise" for Foreign Affairs:
In late April, the truck manufacturer began to conduct rigorous tests of the first new enhanced prototype of its Mercedes-Benz GenH2 Truck, which was unveiled in 2020.
Are you in the mood for a climate change Chardonnay? How about a mercury-rising Rioja? Wine regions which thus far were ignored are beginning to realize their stock is rising, as global warming is changing viticulture.
www.dw.com
Mens det ikke går så bra andre steder. Vindruer er følsomme og trives i smale variasjon-spenn eller med stor forutsigbarhet i variasjonene, fra sesong til sesong.
Lever Clubhouse fortsatt? Det var kort periode da alle skulle briefe med at de var i det eksklusive selskap, men etter det virket det som hele greia bare sovnet stille inn.
Lever Clubhouse fortsatt? Det var kort periode da alle skulle briefe med at de var i det eksklusive selskap, men etter det virket det som hele greia bare sovnet stille inn.
Twitter, Facebook, Spotify o.a. har kastet seg på og det er mange meget interessante diskusjoner, både der og på Clubhouse. Eksklusiviteten var vel bare et stunt, men det er tidvis imponerende hva man kommer over av kapasiteter som stiller opp.
Tech News Around the World, for eksempel, er en gullgruve jeg tror du ville satt pris på, @I_L
Meanwhile. Vi kan alltids skryte av brevann på vingårdene våre.
Fin debatt som tar opp den meningsløse motstanden mot kjernekraft blant en del gammeldags grønne. Nå mer enn noensinne trenger vi fullsatsing på dette feltet.
Equinor tror på reduerte kostnader på CCS. Med dagens strømsituasjon så fremstår vel CSS som en del av løsning - ifra LinkedIn
CARBON CAPTURE & STORAGE COULD BREAK EVEN NEXT 10 YEARS!
Carbon capture and storage (CCS) services for large industrial emitters could break even in the next 10 years if emitting a tonne of carbon costs around 100 euros per tonne, Equinor's CCS chief said at the Reuters Next conference .
CCS transports CO2 from where it is emitted, typically a smokestack, and stores it, usually in a geological site, to prevent its release into the atmosphere.
"We believe there is potential to break even at 100 euros per tonne," said Torbjørg Fossum, Vice President for Global CCS Solutions at the Norwegian energy firm Equinor
"Today there is a gap between what it costs to emit (the) CO2 and what it costs to implement CCS.
We believe that that gap is closing within the next ten years."
On the most established carbon market, the European Union's Emissions Trading System, pollution permits traded at around 76 euros a tonne on Wednesday.
Until the breakeven price is reached, government funding is crucial to help early movers, she said, with projects such as Northern Lights in Norway and Britain's East Coast Clusters providing good blueprints.
CCS typically avoids additional carbon emissions from reaching the atmosphere, but the technology can be adapted to suck carbon out of the atmosphere in what is known as Direct Air Capture (DAC). This negative emissions twist costs several times more than CCS.
"We need to do both. The disadvantage of direct air capture is that it requires a lot of energy to capture the CO2 from the air. So then it is more expensive than capturing when you have an exhaust source with a lot of CO2 in it," Fossum said.
"But on the other hand the beauty of direct air capture is that you can locate it wherever you want... where there is access to very cheap and clean energy."
Together with Shell and TotalEnergies, Equinor are developing infrastructure on the Norwegian Continental Shelf for transport and storage of CO2 from various onshore industries.
Northern Lights, involves transporting liquified CO2 by pipeline to permanent offshore subsea storage.
www.kelownanow.com
