Du Heresy, du Heresy! - Jeg vil bli din venn!
Svingte en tur innom gutta på Stereofil igår (mellomlanding i Oslo) og fikk (endelig) en drøy times "jomfrulytt" på Klipsch HeresyIII.
Satt opp på den "bittelille" Luxman rørforsterkeren (SQ-N10 er det vel den heter) og i et ikke alt for stort rom... ...låt det veldig "annerledes" enn hva jeg har hørt før. Men "annerledes" på en god måte, "trur eg".
(Følgende må tas med en klype salt, da jeg lyttet med fersk og sterk jetlag, og ikke alltid klarte å holde fokus på topp - sovnet nesten i lyttestolen på et tidspunkt - takk til Audrey Horne for oppvåkningen!)
Mye bedre i både mellomtone og diskant enn hva jeg hadde forestilt meg fra en såpass gammel - om enn oppgradert - konstruksjon. Lydbildet var overraskende dypt (kanskje noe heldig ift. plassering, da de var dratt en god meter ut fra bakvegg - unødvendig mye?), og selv om holografien var mer upresis enn mange andre høyttalere jeg har hørt, ga de et engasjerende lydbilde hvor all vital info ble presentert med bred og kraftig pensel, samtidig som de gav rom for utmerket detaljering der musikken krevde det. Og ikke en eneste gang fant jeg noen som helst antydning til at det skar ut - som jeg fryktet kunne skje med horn. Innspillingene med Tallest Man on Earth er en prøvelse for enhver høytaler ift. den "spisse" retrolyden som er lagt på vokalen i produksjonen, men det låt knallfett på HIII. Fryktet siblians herfra til helv... - men tvert imot virket den generelt ganske så avrundet i toppen - så komboen horn/rør = sant for meg også (empiriske erfaringer må til).
Bassen var det som i vesentlig grad var annerledes for meg. Den går som kjent ikke særlig dypt, og endel info i det (aller) nederste registeret går tapt, men den bassen som var der var så stram og kontant at det smalt i magen(!). Faktisk kunne det bli litt i overkant på enkelte innspillinger, men det er noe jeg tror var rom-relatert (jeg satt klin i bakvegg). Innspill?!
Totalopplevelsen var meget god - så god at jeg nok lander på HIII, når lytterommet engang blir ferdig. Går i tanker om å matche med Leben, Line Magnetic eller lignende - men Clones audio kan vel etter sigende også funke (og da slipper man rør-logistikken)
Gikk fra første lytt med et smil om munnen, og med slitne ankler - å trampe takten (nezzzzten) hele tiden tok på!
(Snart Klipsch-venn)