Begge krever sitt av rom og ikke minst utstyr, kanskje er dog rf83 noe snillere mht utstyr ? Vår kjære Rognlien vet sikkert masse mer konkret om dette
"Kjære Rognlien"
er også dessverre kun bærer av egne subjektive opplevelser rundt dette tema, og de er som følger:
Romstørrelsen er et klart tema. Ettersom RF7/II har et horn som går lengre ned i frekvens, og dermed har mer kontroll åp spredningen, er disse (marginalt) mindre krevende for rommet og størrelsen av dette. På den annen side drives horndriveren i RF7/II så langt ned at det oppstår visse utfordringer i overgangen der. Jeg fikk aldri disse helt til å leve i mine oppsett eller mitt rom. RF 82 har en anelse av samme problem.
Konklusjonen min er faktisk at dersom du ikke har mer enn 50 m2 og ikke unormalt høyt under taket, er RF63 den beste Klipsch noensinne produsert i RF-serien, og mitt klare førstevalg. De spiller bare bedre og bedre dess bedre kvalitet de blir matet med. At det tar sin absurd lange tid å få dem helt opp til sitt beste, må du bare leve med. Utagerende festing og drum'n'bass trives de helt greit med i mellomtiden.
Mvh
Håkon Rognlien
Får man spørre om kjære Hr. Rognliens betraktninger rundt RF63 kontra HIII fra Heritage serien også?
Hva er egentlig forskjellen på disse, bortsett fra mellomtonehornet og trykkammer på HIII, men altså rent lydmessig. HIII har jo svært musikalske egenskaper når de matches bra, men sparker kan hende RF63 hardere, og med like stort raffinement? Mer smekk i trommer og gitarer?
Heritage-serien (K-horn, La Scala, Cornwall, Heresy + noen utgåtte modeller), representerer det mer "ekte" hornuttrykket, der Reference-høyttalerne er en hybrid, som henter litt fra så vel normale "dynamiske" konstruksjoner, som horn. Det er ingen tvil om at hurtigheten, sjokkeffekten og eksplosiviteten i Heritage'ene overgår RF'ene. Like liten tvil er det om at de låter mer som en "ropert", det er klart mer "honk" i disse konstruksjonene. De har retningskontroll på det aller meste av frekvensområdet, noe som gjør dem veldig plasseringsvennlige og lite romavhengige.
Den kraftfulle bassen fra de største RF'ene gir disse et annet totaluttrykk, og det koker til syvende og sist ned til smak og behag dette her. Begge varianter er særegne, de farger nokså åpenbart, men de er soleklare high-end'ere på ren og skjær dynamikk. Så får det bare være med alt det andre. Uten dynamikken dør musikken.
Mvh
Håkon Rognlien