Politikk, religion og samfunn Krigen om økonomien

[Bjørn.H]

Skulle den ikke være det, da?

 

[Gjestemedlem]

Skulle den ikke være det, da?

Uff nei. Privat er et skummelt ord det. Tenk å ikke være ansatt i det offentlige. Forferdelig at noen kan finne på å starte en bedrift som gjør noe meningsfullt og samfunnsnyttig. Tenk hvor effektivt, veldrevet og økonomisk det hadde vært om alle i Norge var ansatt i staten. Planmessig og uten kommersielle hensyn. Et eventyrland.

 

[kveita]

Skulle den ikke være det, da?

Er dette et svar ? Så du syns det er en selvfølge at du skal kunne velge og vrake i barnehager samtidig som staten subsidierer dine valg. I tillegg til fradrag i alminnelig inntekt. Har du tenkt på hvor mange milliarder småbarnsforeldre koster staten Norge. Da jeg var småbarnsfar hadde vi en barnetrygd på 900 kr i måneden. Det er utrolig hva dere forlanger.

 

[Gjestemedlem]

Skulle den ikke være det, da?

Er dette et svar ? Så du syns det er en selvfølge at du skal kunne velge og vrake i barnehager samtidig som staten subsidierer dine valg. I tillegg til fradrag i alminnelig inntekt. Har du tenkt på hvor mange milliarder småbarnsforeldre koster staten Norge. Da jeg var småbarnsfar hadde vi en barnetrygd på 900 kr i måneden. Det er utrolig hva dere forlanger.

Barnehager er samfunnsnyttige og det er god samfunnsøkonomi å sponse barnehageplasser. Det gir flere folk mulighet til å være i jobb, flere skattebetalere og hender i arbeid. Alltid noen som drømmer tilbake til gamledager da mor var budet til hus og ungepass og far var på arbeid.

Vi har kommet litt lenger siden den gang.

 

[Gjestemedlem]

Kontantstøtte derimot er en vederstyggelighet. Her betaler staten masse penger for at folk skal sitte hjemme og nyte fritid, gjerne i årevis hvis de auser på med nye unger. Det etter å ha betalt en dyr utdannelse for dem.

Hvis friske føre mennesker vil ha et friår eller fem bør de betale for det selv og ikke sende regningen til det offentlige.

 

[Audiophile-Arve]

Endel av disse private aktørene driver omsorg som andre driver kyllingoppdrett.

1. Noen konkrete eksempler eller er det noe du har bestemt deg for at slik er det?

2. Hvems feil er det forresten når et offentlig tilbud er under pari? Ta eksempelvis offentlige skoler.

3. Til tross for likt rammeverk, like regler, like fagplaner, like retigheter for de ansatte osv osv så vil du nok finne ganske så stor variasjon i kvaliteten på hva som tilbys barn og ungdom. Noen er bare dyktige mens noen er bare udugelige. Som på alle andre områder av arbeids- og organisasjonslivet.

4. Når ble det å drive i null et kvalitetskriterie?

1. Det er nok ein del døme på at privat verksemd har vorte stengt pga manglande innfridde krav (har to i hovudet, men eg legg dei ikkje ut her). Vi hugsar også frå media Adecco eller kva dei no heitte..

2. Dette er eit veldig interessant spørsmål - den heite poteta der stat og kommune skuldar på kvarandre. Fram til 1986 var det eit relativt uoversiktleg, men likevel ganske godt fungerande regelverk der ein ut frå ein del lett målbare kriteria kunne seie akkurat kor mykje inntekter ei kommune skulle ha, og kor mykje som var øyremerka dei ulike funksjonane. Skilnaden mellom ulike skuletilbod (som eg personleg har litt greie på) var då langt mindre enn kva du kan sjå i dag. Opp gjennom åra har eg snakka med sentrale politikarar og endåtil regjeringsmedlemer frå SV, AP, SP, KrF, H og FrP om akkurat dette, og har fått eit eintydig signal om at "dette kan vi ikkje gjere noko med". Det er altså tverrpolitisk semje om at vi skal ha det nye inntektssystemet vi har i dag. Rattsø-utvalet endra også kriteria slik at ein fekk ein "meir rettferdig" fordeling av midlane kommunane imellom, og la til grunn nokre kriteria som er veldig uoversiktlege. Moment som innbyggjartal, alderssamansetning, utdanningsnivå til innbyggjarar har fått veldig mykje å seie, medan t.d. geografi er meir eller mindre ignorert. Såleis er det lettare for stat/kommunaldept å ha ryggdekning for ei fordeling som iallfall eg ut frå min synsvinkel ser på som alt anna enn rettferdig. Desse problema skal altså Høgre løyse ved kommunesamanslåing. Når vi så har styringsregelen sine avgrensingar på kor mykje som kan brukast, og i tillegg skal ha skattelette og "satsing" på ein del område, kan det hende vi vert temmeleg skakkøyrde etter neste stortingsperiode.

3. Etter over 30 år i skulen vil eg påstå at det går an å få til god drift både med lågt utdanna og høgt utdanna personale, og med stort og lite økonomisk handlingsrom (der er sjølvsagt grenser og ekstremtilfelle). Men normalen er at der det vert tilført pengar, altså at overskotet aukar, opplever dei tilsette + foreldre det som ei satsing på skulen. Denne opplevinga gjer at folk står på. Iallfall så lenge denne satsinga er der. Trur ikkje det finnest så mange "udugelege" rundtomkring. Men det er mange som har mista piffen, eller slike som har problem på felt som gjer dei mindre i stand til å vere "gode". Spørsmålet om kva strategi som då skal brukast, er interessant. Sparking av folk med problem er sjeldan beste løysinga for samfunnet, om det var dette du sikta til med udugelegheit...

4. Her kunne eg vere freista til å seie "alltid". God budsjettdisiplin er fantastisk positivt. Det gjer drifta forutseieleg. Det å ha 10 000 på budsjettet til lærebøker, og så ikkje bruke pengane, tykkjer eg er mistenkjeleg...Budsjettet er planen for kva slags drift vi skal ha. Denne planen må vedtakast av eigarane, og så må ein sjå om drifta er forsvarleg.
Eg har sjølv vore rektor på ein skule der eg brått fekk beskjed om å spare ein stor av lønsutgiftene. Dette skulle kombinerast med lovleg drift etter forskrift. Dette var ikkje gjennomførbart utan at dei lærarane som var att etter eventuelle oppseiingar, gjorde dugnad på dei timane vi ikkje hadde personale tilsett i, og dette er ikkje enkelt...
I det private, der vi har aksjonærar ("eigarar" kan få eit eigedomsforhold til verksemda si, så det ordet passar ikkje her), er motivasjonen for å engasjere seg, i bunn og grunn eiga vinning. Er det ikkje avkastning, er det berre å selje unna og investere i noko meir attraktivt.

 

[Audiophile-Arve]

1. Jeg har guttungen i privat barnehage. Den har her jeg bor et av de aller beste frilufts- og uteaktivitetstilbudene av samtlige barnehager. Den er gammel, veldrevet og stabil i forhold til personale. Jeg er meget fornøyd. Flere av de lokale barnehagene som drives av kommunen, meldes det via ansatte og foreldre og mange sykemeldinger (noe som ofte er normalt siden mange ansatte faktisk selv er småbarns foreldre) og sterk grad av vegring for å gå ut og ha utetid med barna.

2. Nå har jo jeg valgt det tilbudet fordi det samsvarer med mine og samboerens verdier, om at barn skal være mest mulig ute, i aktivitet og at friluftsliv her i huset ses på som viktig og bra for sjel og legeme.

3. Det som bekymrer meg er at når gutten skal begynne i skolen, så er det ingen av dem som tilbyr særlig aktivitet utover det som er normalt i offentlig skole. Hadde det vært profesjonelt lagt opp med idrett, uteaktivitet, friluftsliv innen skole og SFO, så hadde jeg søkt om innpass på en slik skole. I den offentlige skolen lokalt er det etter min oppfatning for lite FyFo.

1. Høyrest veldig kjent ut, også her der vi ikkje lenger har private barnehagar. Men det betingar personale som har passande kompetanse, og andre nødvendige eigenskapar (t.d. bør dei, som du er inne på, ikkje vere småbarnsforeldre og ha høgt fråver). Vegring for å gå ut kan lett ordnast ved at foreldre som ynskjer meir uteaktivitet ber om at dette leggjast inn i planverket for barnehagedrifta. Dette er ikkje avhengig av privat/offentleg drift.
2. Veldig einig med deg. Ungar må stimulerast til å bruke kroppen. Noko som i urban samanheng er vanskeleg å få til, ut over organisert barneidrett nokre gongar i veka. Dette bør leggjast mykje større vekt på i heile utdanningslaupet, og framfor alt i barnehagen, når grunnverdiane etablerast.
3. Du bur vel gjerne ruralt? Ver litt i forkant, engasjer deg (og frua) som ressurspersonar, slik at skulen set av tid til uteaktivitetar. Eg kjenner skular som brukar tysdagane som fast utedag. Då går elevane ut, uansett ver og føre. Det er ei godt innarbeidd rutine som fullt ut kan forsvarast fagmessig, dersom ein legg litt arbeid i planverket.
(Du kunne sjølvsat flytte familien hit. Her har vi ymse uteopplegg for 1 - 4.klasse, og mellomtrinnet (5-7.kl) har 6 timeplanlagde tysdagar der dei går på fjellet, til ein liten dal der dei lærer seg friluftsliv, praktisk vedlikehaldsarbeid, veding, garnsetjing og - trekking, stell av fisk, matlaging, og ikkje minst å like fisk. No held vi på å byggje hytte også)

 

[Audiophile-Arve]

Skulle den ikke være det, da?

Uff nei. Privat er et skummelt ord det. Tenk å ikke være ansatt i det offentlige. Forferdelig at noen kan finne på å starte en bedrift som gjør noe meningsfullt og samfunnsnyttig. Tenk hvor effektivt, veldrevet og økonomisk det hadde vært om alle i Norge var ansatt i staten. Planmessig og uten kommersielle hensyn. Et eventyrland.

Har det slått deg Deffe, at privatiseringa har auka monaleg sidan vi vaks opp? Og kva deler av barnehage/skule/helse/reinhaldtilbodet har vorte kvalitativt betre desse åra?

 

[Gjestemedlem]

Har det slått deg Deffe, at privatiseringa har auka monaleg sidan vi vaks opp? Og kva deler av barnehage/skule/helse/reinhaldtilbodet har vorte kvalitativt betre desse åra?

På den tiden var det smått med barnehager, det var vel for de få. Mer vanlig var det å sende unger til en dagmamma, en ikke-statlig sådan. Grei oppbevaring og pass, men smått med pedagogisk tilbud og fagfolk der.

I dag er det barnehager til de aller fleste, selv om noen må reise litt lenger enn de liker for å levere og hente. Samlet sett er det nå en fin blanding av offentlig og private tilbud, slik det bør være.

Renhold og vask er vel strengt tatt heller ingen statlig kjerneoppgave. Men det faller vel mange tungt for brystet at det er tillat for folk å starte en bedrift innen renhold også. Her er får man stort sett det man er villig til å betale for.. og i det offentlige er det stort sett ikke rare greiene.

Helsetilbudet har vel samlet sett heller aldri noensinne vært bedre enn det er nå. Igjen et samspill mellom offentlige og private aktører som utfyller hverandre. (På tross at at det sikkert finnes noen sintemenn med en anekdote om en tante som ikke fikk alt hun ønsket.)

 

[Pink_Panther]

Jeg syntes det er galt at et privat selskap skal sette opp kalkyler for inntjening på min gamle mors pleiebehov, like galt som at det blir regnet avkastning for aksjonærer for å undervise småskolebarn.
Visse ting, slik som pleie, omsorg, helse og undervisning skal primært det offentlige ta seg av. Da får heller private aktører vaske gulv og klær.

 

[Bjørn.H]

Skulle den ikke være det, da?

Er dette et svar ? Så du syns det er en selvfølge at du skal kunne velge og vrake i barnehager samtidig som staten subsidierer dine valg. I tillegg til fradrag i alminnelig inntekt. Har du tenkt på hvor mange milliarder småbarnsforeldre koster staten Norge. Da jeg var småbarnsfar hadde vi en barnetrygd på 900 kr i måneden. Det er utrolig hva dere forlanger.

Ja. Statens oppgave er å sørge for barnehageplasser. Dersom dette kan skje i samarbeid med private, med offentlige midler så er det faktisk meget fornuftig slik jeg ser det.

 

[Bjørn.H]

1. Jeg har guttungen i privat barnehage. Den har her jeg bor et av de aller beste frilufts- og uteaktivitetstilbudene av samtlige barnehager. Den er gammel, veldrevet og stabil i forhold til personale. Jeg er meget fornøyd. Flere av de lokale barnehagene som drives av kommunen, meldes det via ansatte og foreldre og mange sykemeldinger (noe som ofte er normalt siden mange ansatte faktisk selv er småbarns foreldre) og sterk grad av vegring for å gå ut og ha utetid med barna.

2. Nå har jo jeg valgt det tilbudet fordi det samsvarer med mine og samboerens verdier, om at barn skal være mest mulig ute, i aktivitet og at friluftsliv her i huset ses på som viktig og bra for sjel og legeme.

3. Det som bekymrer meg er at når gutten skal begynne i skolen, så er det ingen av dem som tilbyr særlig aktivitet utover det som er normalt i offentlig skole. Hadde det vært profesjonelt lagt opp med idrett, uteaktivitet, friluftsliv innen skole og SFO, så hadde jeg søkt om innpass på en slik skole. I den offentlige skolen lokalt er det etter min oppfatning for lite FyFo.

1. Høyrest veldig kjent ut, også her der vi ikkje lenger har private barnehagar. Men det betingar personale som har passande kompetanse, og andre nødvendige eigenskapar (t.d. bør dei, som du er inne på, ikkje vere småbarnsforeldre og ha høgt fråver). Vegring for å gå ut kan lett ordnast ved at foreldre som ynskjer meir uteaktivitet ber om at dette leggjast inn i planverket for barnehagedrifta. Dette er ikkje avhengig av privat/offentleg drift.
2. Veldig einig med deg. Ungar må stimulerast til å bruke kroppen. Noko som i urban samanheng er vanskeleg å få til, ut over organisert barneidrett nokre gongar i veka. Dette bør leggjast mykje større vekt på i heile utdanningslaupet, og framfor alt i barnehagen, når grunnverdiane etablerast.
3. Du bur vel gjerne ruralt? Ver litt i forkant, engasjer deg (og frua) som ressurspersonar, slik at skulen set av tid til uteaktivitetar. Eg kjenner skular som brukar tysdagane som fast utedag. Då går elevane ut, uansett ver og føre. Det er ei godt innarbeidd rutine som fullt ut kan forsvarast fagmessig, dersom ein legg litt arbeid i planverket.
(Du kunne sjølvsat flytte familien hit. Her har vi ymse uteopplegg for 1 - 4.klasse, og mellomtrinnet (5-7.kl) har 6 timeplanlagde tysdagar der dei går på fjellet, til ein liten dal der dei lærer seg friluftsliv, praktisk vedlikehaldsarbeid, veding, garnsetjing og - trekking, stell av fisk, matlaging, og ikkje minst å like fisk. No held vi på å byggje hytte også)

1. Det visar seg at det oftast dreier seg om ka slags personale ein har, altså deira oppfatningar og haldningar dei har som gjer seg gjeldande i arbeidskvardagen. Eg finn det overraskande at det ikkje er vanlegare å skape seg ein profil i ein barnehage om korleis verdigrunnlag og profil ein ynskjar, altså målsettingar for kva som skal karakterisere akkurat denne barnehagen. Det finnst månge muligheiter der. Det viktigaste er at personalet fylgjer opp ein slik målsetting. Det er nok problematisk at ein er i stor grad må klare seg med det personale som er tilgjengeleg. Der ligg nok mykkje av problematikken, trur eg.

2. I vår tid, då vi kjenner godt til kor viktig det er å halde barn, unge og vaksne i fysisk aktivitet, er det overraskande at det er så lite fysisk i læreplanen og i antallet rammetimar i skulen. Her må det komme nye målsettingar og at synet på korleis ein skal betrakta faget i skulen, til dømes om det skal bli eit "basisfag" i likskap med norsk, engelsk og matte.

3. Eg bur i ein by, men friluftsmuligheitene og naturen er veldig store lokalt der eg bur. Eg og min bedre halvdel, blir nok ikkje å flytte anna enn lokalt dersom det blir aktuelt med ny bustad. Her i byen, har fokuset under dei rødgrønne vore såkalla baseskular, og dei to nærmaste er av den sorten. Eg er sjølv lærar, og med min erfaring frå slike skular synast eg ikkje at det er ein slik skole eg skal la guten min gå på. Dei pregast av mykkje støy, vandring og høge forventningar til unganene. Da eg sjølv har fått sjå at det skapar ein type problematikk som eg ikkje trur at ungane har godt av, ynskjer eg meg ein større grad av struktur og forutsigbarheit i kvardagen. Fysiske strukturar er meir stabilitetsskapande enn mange kanskje skulle tru, særleg dersom alternativet virkar meir kaotisk og forstyrrande på ein. Eg sjølv, trivast heller ikkje spesielt godt i store kontorlandskap med mykje støy og vandring. Hadde eg bodd i heimbygda hadde det du foreslår vore så mykkje lettare å få til. Verdiane og ynskjer til foreldra lar seg mykje lettare bli ein del av profilen til skulen. Eg hadde sjølv mykje sløyd, handarbeid, gym, friluftsliv og tømring då eg gjekk der. Ikkje var skulen så diger der heller som her i byen. Kva ein enn skulle meine, så er kvar samtale på min arbeidsplass om kva ein skal gjere fastlåst i dårleg økonomi og verdiar knytta til baseskulen i seg sjølv (med dei pedagogiske forståelsane som finnst der), og den evige kampen mot mobbing.

Då trur eg det er lettare å etablere noko nytt frå grunnen av, og det er nok lettast i privat regi.

 

[Audiophile-Arve]

Ja Bjørnh, eg kan ikkje seie anna enn at eg er svært einig med deg, kanskje endåtil når det gjeld privatisering for å skape noko nytt.
Sjølv har eg tenkt mykje på ein ny, alternativ pedagogikk, med basis i nærmiljøskulane vi hadde så mykje av tidlegare, og kanskje islett av Suttung-rørsla sine ideal.
Men eg har ein mistanke om at det vil vere svært vanskeleg å få etablert ein ny, alternativ pedagogikk under raudgrøn regjering. Og at det vert fritt fram for kvasomhelst med ei blåblå. Sidan eg er over min fyrste ungdom, kjem eg truleg ikkje til å stille meg i spissen for ei ny pedagogisk rørsle, men det er fritt fram. Så leige du IKKJE satsar på baseskular (tullball etter mi meining, heile ideen)

 

[rock]

Jeg syntes det er galt at et privat selskap skal sette opp kalkyler for inntjening på min gamle mors pleiebehov, like galt som at det blir regnet avkastning for aksjonærer for å undervise småskolebarn.
Visse ting, slik som pleie, omsorg, helse og undervisning skal primært det offentlige ta seg av. Da får heller private aktører vaske gulv og klær.

Private kan tømme septikktanker.

 

[kveita]

Har det slått deg Deffe, at privatiseringa har auka monaleg sidan vi vaks opp? Og kva deler av barnehage/skule/helse/reinhaldtilbodet har vorte kvalitativt betre desse åra?

På den tiden var det smått med barnehager, det var vel for de få. Mer vanlig var det å sende unger til en dagmamma, en ikke-statlig sådan. Grei oppbevaring og pass, men smått med pedagogisk tilbud og fagfolk der.

I dag er det barnehager til de aller fleste, selv om noen må reise litt lenger enn de liker for å levere og hente. Samlet sett er det nå en fin blanding av offentlig og private tilbud, slik det bør være.

Renhold og vask er vel strengt tatt heller ingen statlig kjerneoppgave. Men det faller vel mange tungt for brystet at det er tillat for folk å starte en bedrift innen renhold også. Her er får man stort sett det man er villig til å betale for.. og i det offentlige er det stort sett ikke rare greiene.

Helsetilbudet har vel samlet sett heller aldri noensinne vært bedre enn det er nå. Igjen et samspill mellom offentlige og private aktører som utfyller hverandre. (På tross at at det sikkert finnes noen sintemenn med en anekdote om en tante som ikke fikk alt hun ønsket.)

Årsaken var vel at det ikke var behov for barnehageplasser i 50- og årene. Vi hadde nesten ikke lønns- og prisstigning etter krigen og fram til slutten av 60 tallet. Det holdt i massevis med en lønnsinntekt i husstanden.

Mor var derfor en trygg bastion i hjemmet. Jeg opplevde ikke offentlig armod som idag, vi hadde ingen egenandeler i helsevesenet, skolebassengene var fylt med vann og vi hadde nye lærebøker på skolen.

Etter at offentlige etater begynte å kjøpe tjenester fra private aktører har det bare gått en vei - dyre og dårlige tjenester i tillegg til en utrolig ineffektivitet. Lønnsnivået har eksplodert og det er altfor mye daukjøtt som bare sitter og skriver rapporter, og skryter om det ene latterlige prosjektet etter det andre.

Syns det er rart at folk idag orker og få barn, når barnet ved allerede et års alder sendes i barnehage. Det er for lett og skylde på økonomi i denne sammenheng. Nei, nordmenn av i dag er blitt noen ekle, kravstore individualister som kun tenker på seg selv.

 

[vredensgnag]

Den nye sutreklassen.

John Olav Egeland med stor skrivekunst, og mye sant:
Den nye sutreklassen

 

[Pink_Panther]

Den nye sutreklassen.

John Olav Egeland med stor skrivekunst, og mye sant:
Den nye sutreklassen

Litt værre stilt i kommentarfeltet.
Blir litt redd, jeg.

 

[Crusty]

People. They're the worst. Som det heter på godt norsk.

 

[vredensgnag]

Den nye sutreklassen.

John Olav Egeland med stor skrivekunst, og mye sant:
Den nye sutreklassen

Litt værre stilt i kommentarfeltet.
Blir litt redd, jeg.

Folk flest i disse kommentartrådene har nok en veldig banal holdning til det demokratiske, og synes å kunne tenke seg at deres politiske motstandere forsvant fra jordens overflate.

 

[kveita]

Den nye sutreklassen.

John Olav Egeland med stor skrivekunst, og mye sant:
Den nye sutreklassen

Litt værre stilt i kommentarfeltet.
Blir litt redd, jeg.

Folk flest i disse kommentartrådene har nok en veldig banal holdning til det demokratiske, og synes å kunne tenke seg at deres politiske motstandere forsvant fra jordens overflate.

Det er vel slik fatt med de fleste.Vi i vesten har imidlertid en urokkelig tro på hva som er best for menneskeheten, og europeerne er vel den folkegruppen som har spredd mest død og fordervelse på moder jord gjennom tidene.

 

[Gjestemedlem]

Årsaken var vel at det ikke var behov for barnehageplasser i 50- og årene. Vi hadde nesten ikke lønns- og prisstigning etter krigen og fram til slutten av 60 tallet. Det holdt i massevis med en lønnsinntekt i husstanden.

Mor var derfor en trygg bastion i hjemmet. Jeg opplevde ikke offentlig armod som idag, vi hadde ingen egenandeler i helsevesenet, skolebassengene var fylt med vann og vi hadde nye lærebøker på skolen.

Det går faktisk fint å leve slik i dag også om man ønsker, og hvis man tar til takke med levestandard fra den gangen. Med en forutsetnng at selve boligen ikke er for dyr. Det var ikke rare forbruket utover mat og klær som var vanlig på den tiden. Få eller ingen dyre reiser og omtrent ingen kapitalgjenstander i huset. Bare et radioapparat kunne vel koste en månedslønn eller to. I dag har vi et avsindig forbruk om vi sammenligner og helt andre krav og forventninger til hverdag og forbruk.

Men om man ønsker å leve like enkelt så kan man klare seg lenge i dag med én vanlig inntekt.

Det er ikke godt nok for de fleste, og det forventes i stedet at det offentlige skal betale for et høyt forbruk.

 

[Slubbert]

Den nye sutreklassen.

John Olav Egeland med stor skrivekunst, og mye sant:
Den nye sutreklassen

Litt værre stilt i kommentarfeltet.
Blir litt redd, jeg.

Folk flest i disse kommentartrådene har nok en veldig banal holdning til det demokratiske, og synes å kunne tenke seg at deres politiske motstandere forsvant fra jordens overflate.

Å tilskrive sine politiske motstandere ondsinnede motiver er vel ikke en helt ukjent øvelse her på hfs heller.

 

[kveita]

Den nye sutreklassen.

John Olav Egeland med stor skrivekunst, og mye sant:
Den nye sutreklassen

Litt værre stilt i kommentarfeltet.
Blir litt redd, jeg.

Folk flest i disse kommentartrådene har nok en veldig banal holdning til det demokratiske, og synes å kunne tenke seg at deres politiske motstandere forsvant fra jordens overflate.

Å tilskrive sine politiske motstandere ondsinnede motiver er vel ikke en helt ukjent øvelse her på hfs heller.

Selvfølgelig ikke, men det er jo en del av demokratiet og ytringsfriheten. Syns det er helt ok at ingen tenker likt, tenk hvor kjedelig d hadde blitt om vi alle var "nikkere". Særlig her på sentralen hvor vi ikke trenger være politisk korrekt, sånn som for eksempel Jonas Gahr Støre må være i egenskap Av helseminister.

 

[Audiophile-Arve]

Årsaken var vel at det ikke var behov for barnehageplasser i 50- og årene. Vi hadde nesten ikke lønns- og prisstigning etter krigen og fram til slutten av 60 tallet. Det holdt i massevis med en lønnsinntekt i husstanden.

Mor var derfor en trygg bastion i hjemmet. Jeg opplevde ikke offentlig armod som idag, vi hadde ingen egenandeler i helsevesenet, skolebassengene var fylt med vann og vi hadde nye lærebøker på skolen.

Det går faktisk fint å leve slik i dag også om man ønsker, og hvis man tar til takke med levestandard fra den gangen. Med en forutsetnng at selve boligen ikke er for dyr. Det var ikke rare forbruket utover mat og klær som var vanlig på den tiden. Få eller ingen dyre reiser og omtrent ingen kapitalgjenstander i huset. Bare et radioapparat kunne vel koste en månedslønn eller to. I dag har vi et avsindig forbruk om vi sammenligner og helt andre krav og forventninger til hverdag og forbruk.

Men om man ønsker å leve like enkelt så kan man klare seg lenge i dag med én vanlig inntekt.

Det er ikke godt nok for de fleste, og det forventes i stedet at det offentlige skal betale for et høyt forbruk.

Du gløymer iallfall ein ting: Bustaden. Dersom du har under 340 000 kr i inntekt i Oslo, er du pr. definisjon fattig. På grunn av at du må bu ein eller annan stad, og billege husvære er svært vanskelege å oppdrive.
Sjølvsagt kan ein tvangsflytte folk til distrikta, der 340 000 er nok til å oppretthalde ein relativt nøktern, men likevel fornuftig levestandard.
Eg trur ingen i dag kan klare seg med det eg fekk på 80-talet i månadsløn. Det dekkjer ikkje slikt som også den gongen var sjølvsagt.

 

[Gjestemedlem]

Det går faktisk fint å leve slik i dag også om man ønsker, og hvis man tar til takke med levestandard fra den gangen. Med en forutsetning at selve boligen ikke er for dyr.

Du gløymer iallfall ein ting: Bustaden. Dersom du har under 340 000 kr i inntekt i Oslo, er du pr. definisjon fattig. På grunn av at du må bu ein eller annan stad, og billege husvære er svært vanskelege å oppdrive.
Sjølvsagt kan ein tvangsflytte folk til distrikta, der 340 000 er nok til å oppretthalde ein relativt nøktern, men likevel fornuftig levestandard.
Eg trur ingen i dag kan klare seg med det eg fekk på 80-talet i månadsløn. Det dekkjer ikkje slikt som også den gongen var sjølvsagt.

Nei det er ikke glemt, og det er derfor jeg innleder som over.

Lave boutgifter er en forutsetning, og det innebærer enten at man har nedbetalt bolig eller at man bor en plass der bolig ikke er like dyrt som i siviliserte strøk, på landet. En slik beliggenhet er godt kompatibel med ønsket om et enklere liv.

At man sliter i dag om man er lønnet etter 80-tallets satser sier seg selv, men vi snakket vel egentlig om et par eller en liten familie kan klare seg med én normal inntekt i dag om de velger et liv etter 50 og 60-tallets krav til eiendeler og livsstil. På 80-tallet var det mye mer vanlig og forventet med dyre elektriske gjenstander.

 

[Pink_Panther]

Deffe, jeg sa du ikke skulle legge ut bilder av leiligheten min!!

 

[vredensgnag]

På 1970-tallet ble jeg vedvarende utsatt for orange/brune interiørhelveter, der sirkler og repetisjonsmønstre var et dominerende element.
Jeg er litt ødelagt nå. Trodde dette var tilbakelagt.

 

[nb]

Og så var Husbanken tom for penger å låne ut for i år. Kanskje ikke så rart når det har blitt vanskeligere å få lån i kommersielle banker.
Husbanken er tom for nye penger - Makro og politikk - E24

 

[vredensgnag]

Unektelig veldig morsomt når en monark, som et land virkelig ikke har bruk for, melder til folket at det er slutt på velferdsstaten. Men den kommer til å ryke mange steder.

Nederlands konge: Velferdsstaten mot slutten - Aftenposten

 

[vredensgnag]

The modern conservative is engaged in one of man's oldest exercises in moral philosophy; that is, the search for a superior moral justification for selfishness.
John Kenneth Galbraith

I lived to See the Day when the Pope and the President of Iran are more doctrinally Flexible than the GOP | Informed Comment

The United States has all along been a society dominated by the wealthy, and more especially by the business classes. But businesspeople are not all cut from the same cloth. You had high-minded responsible businessmen like Benjamin Franklin and you had mean-spirited businessmen, including the plantation slave-owners.
In recent months we have been bombarded by news items emanating from the really, really do-absolutely-nothing GOP-dominated House of Representatives, which when it does do something usually does something downright mean. Also rigid and unthinking and narrow-minded and wrong-headed. There, I’ve repeated myself. It might have been enough to say “GOP.” And some of the Republicans in the Senate haven’t been much better.
At a time when Pope Francis I has called for the Church to be less rigid in its attitudes toward e.g. gays as persons, and when President Hassan Rowhani of Iran has sought a more reasonable tone toward the US and Israel, our hard line Republicans have become more and more blinkered.
​

 

[Audiophile-Arve]

Ser at denne Galbraith er ein læresvein av Veblen, han med "den arbeidsfrie klasse".
Kva skal vi seie, vi med dyre stereoanlegg? Er det prangande forbruk, tru?

 

[Audiophile-Arve]

Det går faktisk fint å leve slik i dag også om man ønsker, og hvis man tar til takke med levestandard fra den gangen. Med en forutsetning at selve boligen ikke er for dyr.

1, Lave boutgifter er en forutsetning, og det innebærer enten at man har nedbetalt bolig eller at man bor en plass der bolig ikke er like dyrt som i siviliserte strøk, på landet. En slik beliggenhet er godt kompatibel med ønsket om et enklere liv.

2. At man sliter i dag om man er lønnet etter 80-tallets satser sier seg selv, men vi snakket vel egentlig om et par eller en liten familie kan klare seg med én normal inntekt i dag om de velger et liv etter 50 og 60-tallets krav til eiendeler og livsstil. På 80-tallet var det mye mer vanlig og forventet med dyre elektriske gjenstander.

Tykkjer du rølar no, Deffe.

1. Sivilisasjon er temmeleg oppskrytt, spør du meg. Men lat oss seie "eit rikare liv", så er vi kanskje inne på noko?

2. Litt betre og meir presise formuleringar hadd gjort seg. Vi veit det fort kan ende med ein polemikk, og då må verktøyet vere i orden.

Du er fattig i Oslo dersom du ligg på ei årsinntekt på 340 000. På 80-talet hadde eg som lærar ca 80 000 fyrste året eg var i arbeid, altså 1/4 av det som i dag er for fattig å rekne.

Fattigdom er så mangt. "Prangande forbruk" er ikkje nødvendigvis teikn på rikdom. Det kan like gjerne vere ein indikator på åndsfattigdom. Men vi har altså relativt stor materiell fattigdom i vår største by: Ett av seks barn i Oslo lever under EUs fattigdomsgrense - VG Nett

Mangelen på "prangande forbruk" kunne på 70-talet avhjelpast ved t.d. å kjøpe ei (rimeleg) TV-antenne, sjølv om ein ikkje hadde TV. Då såg det iallfall ut som ein var med. Desse tendensane er her endå. Mange menneske (kanskje særleg i urbane strok? Nei, når eg tenkjer etter, er det mange rurale slike også) har eit tydeleg behov for "å brikje" (fantastisk godt ord i denne samanheng, så her tek vi ein digresjon av diktare Olav H. Hauge:
Du vil berre vera

Ikkje leitande rot
i det harde grjot,
ikkje tåg, ikkje tein,
ikkje stomnen i storm,
ikkje audmjuk grein,
ikkje bast, ikkje bork
i frost og snø –
ikkje sevja som stig,
ikkje kraft som kan grø,
ikkje frukt, ikkje frø,
ikkje bladet som byggjer
i stilla sin dom, -
du vil berre vera
den brikjande blom.)

Det verste med generell, norsk fattigdom er vel mangelen på innfridde forventningar. Om å ha eit par sydenturar i året, tilgong på bra transport, alle elektroniske, kosmetiske og andre levemiddel reklama fortel oss om at vi treng. Ein må abonnere på ei bråte med tenester, ogi er avhengig av å betale TV-lisensar, nettleige og alt anna. Som tek tid frå oss. Det går så mykje fokus på TV (og stereo?) at vi ikkje lenger driv noko vidare matauk. Det tek for lang tid å fiske eller plukke bær. Men likevel, det skal mykje til før ein svelt i Noreg. Iallfall utanfor Oslo og sånn.

 

[vredensgnag]

Nå er krigen i ferd med å komme godt i gang.
Pave Francis (Frank) er såvidt kommet på plass i stolen, men han har utpekt seg en fiende: penger og rikdom, og hva det gjør med menneskets sjel.
Stalin spurte en gang "Og hvor mange divisjoner har vel paven?" - for å avfeie bannbuller fra Roma. Vel, 17% av verdens befolkning er katolikker, det er hele 400.000 prester som hører inn under Roma.
Og det er veldig tydelig at paven har tenkt å vende bladet om fra den bakstreverske og hyklerske ånden til hans forgjengere - så får vi se om han overlever.

Søndagens preken inneholdt svovel - du skal ikke be til pengeguden. Hans første tale, i påsken, inneholdt et tilsvarende budskap, men nå har han skjerpet dette:

"We don't want this globalised economic system which does us so much harm. Men and women have to be at the centre (of an economic system) as God wants, not money."
"The world has become an idolator of this god called money," he said.

Pope attacks global economics for worshipping 'god of money' | Reuters

 

[Spiralis]

Fikk faktisk respekt for gubben da jeg hørte den der prekenen, heftig!

Men la oss ikke glemme at det han sier er helt i tråd med det Jesus sa, det er bare så uvant med en pave som følger troens bokstav. Kan være noe nytt og la oss håpe det. Fra de Sør Amerikanske "revolusjons prestene" til dagens "Jesus elsker de rike" menigheter er det et stykke avstand og utviklingen de siste årene har definitivt gått i feil retning, men det kan være at dette innebærer et paradigmeskifte. Det blir ikke lett for konservative å gå mot paven i slike spørsmål, og hvis paven står på sitt og følger opp denne retningen kan det være at vi går mot en bedre verden. Ja vet at det er mye å håpe på, men likevel. Men først og fremst er det å håpe at de ikke tar livet av ham.

 

[nb]

Den katolske kirke har jo selv en lang og stolt tradisjon for å akkumulere jordisk gods.

 

[Spiralis]

Den katolske kirke har jo selv en lang og stolt tradisjon for å akkumulere jordisk gods.

Ja bevares, lite ærerik også om du spør meg. Men den nye paven virker å være et friskt pust i denne jobben. Han har også sagt at det er viktig at Kirken ikke skal bli husket for motstand mot homofile og prevensjon. Gubben er jo ( i disse kretsene ) en revolusjonær!!

Han synes i allefall å ha mye bedre bakkekontkt med vanlige folks liv enn det som har vært vanlig tidligere!

 

[vredensgnag]

Det er tydelig at Frank, som jesuitt og franciskaner, har tenkt å spre nye tanker. Og maktspill er nå en gang slik at dersom dette øker kirkens anseelse, så vil selv de konservative motstanderne han har fått til slutt gå med. Ingen grunn til å være naiv, hans mål er selvsagt å øke kirkens innflytelse på menneskenes liv.
Men det er litt rart med en pave som fremstår som vår nåtids mest revolusjonære tenker ... sier kanskje noe om åndsfattigdom i våre dager.

Han er den første paven som er jesuitt, og han mener tydeligvis alvor med det. (Verdt å huske at jesuitter i sin tid ble nektet adgang til Norge, farlige folk).

 

[vredensgnag]

Walmart stakk hodet dypt ned i regnearket og prøvde å effektivisere virksomheten. Samtidig med at de åpnet 500 nye butikker, så sa de opp 120.000 ansatte. Det lille de hadde av velferdstilbud ble fjernet, overtidsbetingelsene ble verre, internopplæring ble lavere prioritert. Man satset på deltidsansatte og sa opp avtaler med fast ansatte (for å spare penger.)

Litt selvmordsønske over det hele - det gikk som det måtte.

Logistikkjeden brøt sammen, ansattes arbeidsmoral gikk i dass, kundene forsvant og inntektene stupte.
After Sales Plummet, Walmart Realizes It Can't Run Stores On Temps Alone

After cutting employees’ hours so deeply that stores could not keep their shelves stocked, Walmart is adding more full-time workers in time for the holiday shopping season. The retail giant has been shedding customers recently due to disorganized stores and empty shelves.
Walmart started aggressively cutting staff during the recession. Over
the past five years, its total American workforce dropped by 120,000,
even as the company opened more than 500 new U.S. stores. The result is longer check-out lines, backlogged inventory, and poor customer service —not to mention employee protests all over the country. Now, amid plunging sales and massive strikes, even Walmart has conceded it can’t run a business on a skeleton crew. Over the next few months, the company will move 35,000 part-time workers to full-time, and another 35,000 temporary workers will become part-time staff.

 

[Spiralis]

Wallmart hadde fortjent en konkurs! Men det er dessverre ikke mye rettferdighet i verden! Igjen er det de som er lavest i næringskjeden (de ansatte) som må ta trøkken mens eierne berger sine penger!

 

[cruiser]

Litt mer om walmart, så denne her om dagen Wal-Mart: The High Cost of Low Price (Video 2005) - IMDb