Uff nei. Privat er et skummelt ord det. Tenk å ikke være ansatt i det offentlige.Skulle den ikke være det, da?
Er dette et svar ? Så du syns det er en selvfølge at du skal kunne velge og vrake i barnehager samtidig som staten subsidierer dine valg. I tillegg til fradrag i alminnelig inntekt. Har du tenkt på hvor mange milliarder småbarnsforeldre koster staten Norge. Da jeg var småbarnsfar hadde vi en barnetrygd på 900 kr i måneden. Det er utrolig hva dere forlanger.Skulle den ikke være det, da?
Barnehager er samfunnsnyttige og det er god samfunnsøkonomi å sponse barnehageplasser. Det gir flere folk mulighet til å være i jobb, flere skattebetalere og hender i arbeid. Alltid noen som drømmer tilbake til gamledager da mor var budet til hus og ungepass og far var på arbeid.Er dette et svar ? Så du syns det er en selvfølge at du skal kunne velge og vrake i barnehager samtidig som staten subsidierer dine valg. I tillegg til fradrag i alminnelig inntekt. Har du tenkt på hvor mange milliarder småbarnsforeldre koster staten Norge. Da jeg var småbarnsfar hadde vi en barnetrygd på 900 kr i måneden. Det er utrolig hva dere forlanger.Skulle den ikke være det, da?
1. Det er nok ein del døme på at privat verksemd har vorte stengt pga manglande innfridde krav (har to i hovudet, men eg legg dei ikkje ut her). Vi hugsar også frå media Adecco eller kva dei no heitte..1. Noen konkrete eksempler eller er det noe du har bestemt deg for at slik er det?Endel av disse private aktørene driver omsorg som andre driver kyllingoppdrett.
2. Hvems feil er det forresten når et offentlig tilbud er under pari? Ta eksempelvis offentlige skoler.
3. Til tross for likt rammeverk, like regler, like fagplaner, like retigheter for de ansatte osv osv så vil du nok finne ganske så stor variasjon i kvaliteten på hva som tilbys barn og ungdom. Noen er bare dyktige mens noen er bare udugelige. Som på alle andre områder av arbeids- og organisasjonslivet.
4. Når ble det å drive i null et kvalitetskriterie?
1. Høyrest veldig kjent ut, også her der vi ikkje lenger har private barnehagar. Men det betingar personale som har passande kompetanse, og andre nødvendige eigenskapar (t.d. bør dei, som du er inne på, ikkje vere småbarnsforeldre og ha høgt fråver). Vegring for å gå ut kan lett ordnast ved at foreldre som ynskjer meir uteaktivitet ber om at dette leggjast inn i planverket for barnehagedrifta. Dette er ikkje avhengig av privat/offentleg drift.1. Jeg har guttungen i privat barnehage. Den har her jeg bor et av de aller beste frilufts- og uteaktivitetstilbudene av samtlige barnehager. Den er gammel, veldrevet og stabil i forhold til personale. Jeg er meget fornøyd. Flere av de lokale barnehagene som drives av kommunen, meldes det via ansatte og foreldre og mange sykemeldinger (noe som ofte er normalt siden mange ansatte faktisk selv er småbarns foreldre) og sterk grad av vegring for å gå ut og ha utetid med barna.
2. Nå har jo jeg valgt det tilbudet fordi det samsvarer med mine og samboerens verdier, om at barn skal være mest mulig ute, i aktivitet og at friluftsliv her i huset ses på som viktig og bra for sjel og legeme.
3. Det som bekymrer meg er at når gutten skal begynne i skolen, så er det ingen av dem som tilbyr særlig aktivitet utover det som er normalt i offentlig skole. Hadde det vært profesjonelt lagt opp med idrett, uteaktivitet, friluftsliv innen skole og SFO, så hadde jeg søkt om innpass på en slik skole. I den offentlige skolen lokalt er det etter min oppfatning for lite FyFo.
Har det slått deg Deffe, at privatiseringa har auka monaleg sidan vi vaks opp? Og kva deler av barnehage/skule/helse/reinhaldtilbodet har vorte kvalitativt betre desse åra?Uff nei. Privat er et skummelt ord det. Tenk å ikke være ansatt i det offentlige.Skulle den ikke være det, da?Forferdelig at noen kan finne på å starte en bedrift som gjør noe meningsfullt og samfunnsnyttig. Tenk hvor effektivt, veldrevet og økonomisk det hadde vært om alle i Norge var ansatt i staten. Planmessig og uten kommersielle hensyn. Et eventyrland.
På den tiden var det smått med barnehager, det var vel for de få. Mer vanlig var det å sende unger til en dagmamma, en ikke-statlig sådan. Grei oppbevaring og pass, men smått med pedagogisk tilbud og fagfolk der.Har det slått deg Deffe, at privatiseringa har auka monaleg sidan vi vaks opp? Og kva deler av barnehage/skule/helse/reinhaldtilbodet har vorte kvalitativt betre desse åra?
Ja. Statens oppgave er å sørge for barnehageplasser. Dersom dette kan skje i samarbeid med private, med offentlige midler så er det faktisk meget fornuftig slik jeg ser det.Er dette et svar ? Så du syns det er en selvfølge at du skal kunne velge og vrake i barnehager samtidig som staten subsidierer dine valg. I tillegg til fradrag i alminnelig inntekt. Har du tenkt på hvor mange milliarder småbarnsforeldre koster staten Norge. Da jeg var småbarnsfar hadde vi en barnetrygd på 900 kr i måneden. Det er utrolig hva dere forlanger.Skulle den ikke være det, da?
1. Det visar seg at det oftast dreier seg om ka slags personale ein har, altså deira oppfatningar og haldningar dei har som gjer seg gjeldande i arbeidskvardagen. Eg finn det overraskande at det ikkje er vanlegare å skape seg ein profil i ein barnehage om korleis verdigrunnlag og profil ein ynskjar, altså målsettingar for kva som skal karakterisere akkurat denne barnehagen. Det finnst månge muligheiter der. Det viktigaste er at personalet fylgjer opp ein slik målsetting. Det er nok problematisk at ein er i stor grad må klare seg med det personale som er tilgjengeleg. Der ligg nok mykkje av problematikken, trur eg.1. Høyrest veldig kjent ut, også her der vi ikkje lenger har private barnehagar. Men det betingar personale som har passande kompetanse, og andre nødvendige eigenskapar (t.d. bør dei, som du er inne på, ikkje vere småbarnsforeldre og ha høgt fråver). Vegring for å gå ut kan lett ordnast ved at foreldre som ynskjer meir uteaktivitet ber om at dette leggjast inn i planverket for barnehagedrifta. Dette er ikkje avhengig av privat/offentleg drift.1. Jeg har guttungen i privat barnehage. Den har her jeg bor et av de aller beste frilufts- og uteaktivitetstilbudene av samtlige barnehager. Den er gammel, veldrevet og stabil i forhold til personale. Jeg er meget fornøyd. Flere av de lokale barnehagene som drives av kommunen, meldes det via ansatte og foreldre og mange sykemeldinger (noe som ofte er normalt siden mange ansatte faktisk selv er småbarns foreldre) og sterk grad av vegring for å gå ut og ha utetid med barna.
2. Nå har jo jeg valgt det tilbudet fordi det samsvarer med mine og samboerens verdier, om at barn skal være mest mulig ute, i aktivitet og at friluftsliv her i huset ses på som viktig og bra for sjel og legeme.
3. Det som bekymrer meg er at når gutten skal begynne i skolen, så er det ingen av dem som tilbyr særlig aktivitet utover det som er normalt i offentlig skole. Hadde det vært profesjonelt lagt opp med idrett, uteaktivitet, friluftsliv innen skole og SFO, så hadde jeg søkt om innpass på en slik skole. I den offentlige skolen lokalt er det etter min oppfatning for lite FyFo.
2. Veldig einig med deg. Ungar må stimulerast til å bruke kroppen. Noko som i urban samanheng er vanskeleg å få til, ut over organisert barneidrett nokre gongar i veka. Dette bør leggjast mykje større vekt på i heile utdanningslaupet, og framfor alt i barnehagen, når grunnverdiane etablerast.
3. Du bur vel gjerne ruralt? Ver litt i forkant, engasjer deg (og frua) som ressurspersonar, slik at skulen set av tid til uteaktivitetar. Eg kjenner skular som brukar tysdagane som fast utedag. Då går elevane ut, uansett ver og føre. Det er ei godt innarbeidd rutine som fullt ut kan forsvarast fagmessig, dersom ein legg litt arbeid i planverket.
(Du kunne sjølvsat flytte familien hit. Her har vi ymse uteopplegg for 1 - 4.klasse, og mellomtrinnet (5-7.kl) har 6 timeplanlagde tysdagar der dei går på fjellet, til ein liten dal der dei lærer seg friluftsliv, praktisk vedlikehaldsarbeid, veding, garnsetjing og - trekking, stell av fisk, matlaging, og ikkje minst å like fisk. No held vi på å byggje hytte også)
Private kan tømme septikktanker.Jeg syntes det er galt at et privat selskap skal sette opp kalkyler for inntjening på min gamle mors pleiebehov, like galt som at det blir regnet avkastning for aksjonærer for å undervise småskolebarn.
Visse ting, slik som pleie, omsorg, helse og undervisning skal primært det offentlige ta seg av. Da får heller private aktører vaske gulv og klær.
Årsaken var vel at det ikke var behov for barnehageplasser i 50- og årene. Vi hadde nesten ikke lønns- og prisstigning etter krigen og fram til slutten av 60 tallet. Det holdt i massevis med en lønnsinntekt i husstanden.På den tiden var det smått med barnehager, det var vel for de få. Mer vanlig var det å sende unger til en dagmamma, en ikke-statlig sådan. Grei oppbevaring og pass, men smått med pedagogisk tilbud og fagfolk der.Har det slått deg Deffe, at privatiseringa har auka monaleg sidan vi vaks opp? Og kva deler av barnehage/skule/helse/reinhaldtilbodet har vorte kvalitativt betre desse åra?
I dag er det barnehager til de aller fleste, selv om noen må reise litt lenger enn de liker for å levere og hente. Samlet sett er det nå en fin blanding av offentlig og private tilbud, slik det bør være.
Renhold og vask er vel strengt tatt heller ingen statlig kjerneoppgave. Men det faller vel mange tungt for brystet at det er tillat for folk å starte en bedrift innen renhold også. Her er får man stort sett det man er villig til å betale for.. og i det offentlige er det stort sett ikke rare greiene.
Helsetilbudet har vel samlet sett heller aldri noensinne vært bedre enn det er nå. Igjen et samspill mellom offentlige og private aktører som utfyller hverandre. (På tross at at det sikkert finnes noen sintemenn med en anekdote om en tante som ikke fikk alt hun ønsket.)
Litt værre stilt i kommentarfeltet.
Folk flest i disse kommentartrådene har nok en veldig banal holdning til det demokratiske, og synes å kunne tenke seg at deres politiske motstandere forsvant fra jordens overflate.Litt værre stilt i kommentarfeltet.
Blir litt redd, jeg.
Det er vel slik fatt med de fleste.Vi i vesten har imidlertid en urokkelig tro på hva som er best for menneskeheten, og europeerne er vel den folkegruppen som har spredd mest død og fordervelse på moder jord gjennom tidene.Folk flest i disse kommentartrådene har nok en veldig banal holdning til det demokratiske, og synes å kunne tenke seg at deres politiske motstandere forsvant fra jordens overflate.Litt værre stilt i kommentarfeltet.
Blir litt redd, jeg.
Det går faktisk fint å leve slik i dag også om man ønsker, og hvis man tar til takke med levestandard fra den gangen. Med en forutsetnng at selve boligen ikke er for dyr. Det var ikke rare forbruket utover mat og klær som var vanlig på den tiden. Få eller ingen dyre reiser og omtrent ingen kapitalgjenstander i huset. Bare et radioapparat kunne vel koste en månedslønn eller to. I dag har vi et avsindig forbruk om vi sammenligner og helt andre krav og forventninger til hverdag og forbruk.Årsaken var vel at det ikke var behov for barnehageplasser i 50- og årene. Vi hadde nesten ikke lønns- og prisstigning etter krigen og fram til slutten av 60 tallet. Det holdt i massevis med en lønnsinntekt i husstanden.
Mor var derfor en trygg bastion i hjemmet. Jeg opplevde ikke offentlig armod som idag, vi hadde ingen egenandeler i helsevesenet, skolebassengene var fylt med vann og vi hadde nye lærebøker på skolen.
Å tilskrive sine politiske motstandere ondsinnede motiver er vel ikke en helt ukjent øvelse her på hfs heller.Folk flest i disse kommentartrådene har nok en veldig banal holdning til det demokratiske, og synes å kunne tenke seg at deres politiske motstandere forsvant fra jordens overflate.Litt værre stilt i kommentarfeltet.
Blir litt redd, jeg.
Selvfølgelig ikke, men det er jo en del av demokratiet og ytringsfriheten. Syns det er helt ok at ingen tenker likt, tenk hvor kjedelig d hadde blitt om vi alle var "nikkere". Særlig her på sentralen hvor vi ikke trenger være politisk korrekt, sånn som for eksempel Jonas Gahr Støre må være i egenskap Av helseminister.Å tilskrive sine politiske motstandere ondsinnede motiver er vel ikke en helt ukjent øvelse her på hfs heller.Folk flest i disse kommentartrådene har nok en veldig banal holdning til det demokratiske, og synes å kunne tenke seg at deres politiske motstandere forsvant fra jordens overflate.Litt værre stilt i kommentarfeltet.
Blir litt redd, jeg.
Du gløymer iallfall ein ting: Bustaden. Dersom du har under 340 000 kr i inntekt i Oslo, er du pr. definisjon fattig. På grunn av at du må bu ein eller annan stad, og billege husvære er svært vanskelege å oppdrive.Det går faktisk fint å leve slik i dag også om man ønsker, og hvis man tar til takke med levestandard fra den gangen. Med en forutsetnng at selve boligen ikke er for dyr. Det var ikke rare forbruket utover mat og klær som var vanlig på den tiden. Få eller ingen dyre reiser og omtrent ingen kapitalgjenstander i huset. Bare et radioapparat kunne vel koste en månedslønn eller to. I dag har vi et avsindig forbruk om vi sammenligner og helt andre krav og forventninger til hverdag og forbruk.Årsaken var vel at det ikke var behov for barnehageplasser i 50- og årene. Vi hadde nesten ikke lønns- og prisstigning etter krigen og fram til slutten av 60 tallet. Det holdt i massevis med en lønnsinntekt i husstanden.
Mor var derfor en trygg bastion i hjemmet. Jeg opplevde ikke offentlig armod som idag, vi hadde ingen egenandeler i helsevesenet, skolebassengene var fylt med vann og vi hadde nye lærebøker på skolen.
Men om man ønsker å leve like enkelt så kan man klare seg lenge i dag med én vanlig inntekt.
Det er ikke godt nok for de fleste, og det forventes i stedet at det offentlige skal betale for et høyt forbruk.
Nei det er ikke glemt, og det er derfor jeg innleder som over.Du gløymer iallfall ein ting: Bustaden. Dersom du har under 340 000 kr i inntekt i Oslo, er du pr. definisjon fattig. På grunn av at du må bu ein eller annan stad, og billege husvære er svært vanskelege å oppdrive.Det går faktisk fint å leve slik i dag også om man ønsker, og hvis man tar til takke med levestandard fra den gangen. Med en forutsetning at selve boligen ikke er for dyr.
Sjølvsagt kan ein tvangsflytte folk til distrikta, der 340 000 er nok til å oppretthalde ein relativt nøktern, men likevel fornuftig levestandard.
Eg trur ingen i dag kan klare seg med det eg fekk på 80-talet i månadsløn. Det dekkjer ikkje slikt som også den gongen var sjølvsagt.
Tykkjer du rølar no, Deffe.1, Lave boutgifter er en forutsetning, og det innebærer enten at man har nedbetalt bolig eller at man bor en plass der bolig ikke er like dyrt som i siviliserte strøk, på landet. En slik beliggenhet er godt kompatibel med ønsket om et enklere liv.Det går faktisk fint å leve slik i dag også om man ønsker, og hvis man tar til takke med levestandard fra den gangen. Med en forutsetning at selve boligen ikke er for dyr.
2. At man sliter i dag om man er lønnet etter 80-tallets satser sier seg selv, men vi snakket vel egentlig om et par eller en liten familie kan klare seg med én normal inntekt i dag om de velger et liv etter 50 og 60-tallets krav til eiendeler og livsstil. På 80-tallet var det mye mer vanlig og forventet med dyre elektriske gjenstander.
Ja bevares, lite ærerik også om du spør meg. Men den nye paven virker å være et friskt pust i denne jobben. Han har også sagt at det er viktig at Kirken ikke skal bli husket for motstand mot homofile og prevensjon. Gubben er jo ( i disse kretsene ) en revolusjonær!!Den katolske kirke har jo selv en lang og stolt tradisjon for å akkumulere jordisk gods.