Absolutt, men poenget her er hvordan det der akkumulerer seg over generasjoner. De med godt hode og god økonomi får den beste utdannelsen, som fører til de best betalte jobbene, som igjen fører til hyggelig økonomi. Ikke noe galt med det, men hvis en person med like godt hode fra Swampsville, Louisiana ikke har en snøballs sjans til å skrape sammen pengene til en slik utdannelse vil den økonomiske forskjellen gå i arv og sannsynligvis forsterkes over (lang) tid. Det er forsåvidt det som har vært den historiske normalen, men "the American Dream" handlet nettopp om muligheten til å gå fra fattigdom til rikdom på en generasjon. Mye av det amerikanske selvbildet bygger på den idéen. Når det ikke lenger er realistisk, blant annet fordi god utdannelse har blitt svinedyrt og studiefinansiering vanskelig å finne, samtidig med at middelklasseforeldre skvises flate med å finansiere egne foreldres gamlehjem, barnas utdannelse og (forhåpentligvis) sette av litt til egen pensjon - ja, så har vi et problem her oppe, Houston.
Edit: Dette har jeg nokså sterke synspunkter på, siden jeg selv gikk fra å være blakk odelsgutt med utsikt til å overta 8 melkekyr og 80 dekar vertikale jorder til en doktorgrad fra MIT og karriere i McKinsey & Co. Det hadde ikke vært mulig uten generøs studiefinansiering fra flere kilder, og veldig, veldig mye hardt arbeid. Men jeg har aldri blitt kvotert til noe som helst heller, så muligheten til å konkurrere om studieplasser og studiefinansiering har holdt i massevis som "equalizer" for meg.
Edit: Dette har jeg nokså sterke synspunkter på, siden jeg selv gikk fra å være blakk odelsgutt med utsikt til å overta 8 melkekyr og 80 dekar vertikale jorder til en doktorgrad fra MIT og karriere i McKinsey & Co. Det hadde ikke vært mulig uten generøs studiefinansiering fra flere kilder, og veldig, veldig mye hardt arbeid. Men jeg har aldri blitt kvotert til noe som helst heller, så muligheten til å konkurrere om studieplasser og studiefinansiering har holdt i massevis som "equalizer" for meg.
Sist redigert:
