Honkey-Chateau skrev:
Jeg begriper ikke helt hvordan du trekker slike konklusjoner? Synes den konklusjonen er ÅPENBART mer misantropisk enn de du angriper, egentlig.
1. Ja om du begrenser menneskeheten til forbudsentusiaster og ideologiske formyndere så er jeg vel misantropisk også ja.
Det underliggende ønske for de fleste er nok enkelt; vi vil ha ungene vår trygge hjem igjen, vi vil selv ha muligheten til å ferdes trygt og etter eget ønske der vi vil, når vi vil. Og lar dette seg tilpasse med anarki, så gjerne for meg. Lar det seg ikke tilpasse med anarki, må vi velge en eller annen systematisk tilnærmelse til utfordringene som eventuelt oppstår.
Skriv på tavla 100 ganger: Pragmatisme.
2. Du viser tydelig med din nytale at du ikke aner hva ordet betyr en gang, eller har et sterkt behov for omdefinisjon.
Pragmatisme er å sørge for at folk kan ta buss eller drosje hjem, at det er opplyste gater og gode fortau, au folk har et tilbud de ønsker, at de kan få tak i en matbit nattestid eller kan sitte seg på en kro med et glass og en tjommi, at man lager en levende og åpen by med et kulturtilbud til alle, at man tilrettelegger for mennesker med andre ord.
Det er derimot IKKE pragmatisme å forby mennesker å ta et glass selv om klokken er to, det er IKKE pragmatisme å forby nattklubber eller tvinge dem til å stenge før det egentlig er tid for folk å besøke dem en gang, det er IKKE pragmatisme å tvinge alle på gaten fordi det er forbudt å sitte inne lenger ... alle samtidig. Dette er IKKE pragmatisme med forbudsideologi og unødvendig statskontroll over enkeltmeneskers dablige gjøremål kun med den hensikt å tilfredsstille mennesker som ikke engang selv benytter seg at tilbudene de ønsker å forby.
Vil du ha dine barn trygt hjem så lærer man dem å ta ansvar for seg selv, at det ikke er nødvbendig å drikke så lenge det er noe å drikke på, at det er dem selv som må styre sine liv og ikke overlate denne jobben til politikere og strenge ideologer. Man lærer dem å omgår andre mennesker uten å lage bråk og kvalm og slike ting... ikke at de selv er statens hjerneløse tjenere og evige klienter uten i stand til å være mennesker i eget liv.
3. Nytalen blir enda mer tydelig når man presterer å se på fravær av statlige leggetider som anarki. Da begynner man å vise tegn til senskader av lange tiår med formynderideologi og sosialdemokratisk mental klienttilværelse.
4. Jeg er lite imponert.