Tusen takk for hyggelige hilsener og gratulasjoner folkens.
Fruen og jeg hadde tenkt å by inn gjester, men - verden er ikke helt der akkurat nå,
så istedet ble det middag for to på beste kinarestauranten.
Men altså - da jeg var fem, dro min bror i Forsvaret, han var 16. Han ble der i mange år, men beholdt rommet sitt hjemme.
Som alle ungdommer dengang, hadde han hobbyer, en av de var modellbygging.
Mamma lot meg etterhvert leke med modellflyene hans, de så følgelig noe herpet ut etter relativt kort tid, men så moro da! Selvfølgelig smittet det,
så modellbygging har vært en stor hobby for meg siden 7-årsalderen.
En litt løsere forbindelse er kanskje broderens modelljernbane, som han bygde ut til et ganske stort anlegg nede i vaskekjelleren for hver perm han var hjemme.
Modelljernbane var derfor på plass, så jeg lekte med banen hans. Istedet for å satse på modelljernbane selv (hadde forresten en liten LEGO-bane når jeg tenker meg om), ble det JOBB i NSB, og der (Banenor) er jeg ennå - økte innsatsen litt der altså
I forbindelse med en omstasjonering, hadde broderen med seg stereoanlegget hjem, og han satte det opp på rommet sitt. Det var en Tandberg receiver, en Philips GA202 platespiller og høyttalere han hadde bygget selv - et SEAS-kit. Dette var jo uimotståelig for en guttehvalp, så jeg så hva han gjorde, og lærte meg å bruke anlegget hans. Ikke at det var noe jeg fikk lov til, men han var jo typisk hjemme kanskje en uke hver tredje måned eller noe, så....
Til min kredit, ødela jeg aldri noe, jeg lærte allerede da å være meget forsiktig med plater og platespiller - han var jo min store helt...
Noen år senere fikk han stasjonering i Oslo, traff ei dame, min svigerinne, og de kjøpte seg leilighet i Trondheimsveien. Så tok han med seg tingene fra
gutterommet, og jeg flyttet inn der som tolvåring. Den sommeren gjorde jeg en avtale med mamma, jeg ønsket meg platespiller til jul, og det var greit - hvis jeg sparte halve summen fra ukepengene mine (som jeg nettopp hadde begynt å få). Det greide jeg, og siden broderen hadde en Philips, ville jeg også ha en Philips. 202 var jo ute av produksjon, så drømmespilleren var avløseren; 212.
Bror min skulle handle inn spilleren i Oslo der han bodde, og ha den med når han kom hjem til jul. Problemet var at jeg ikke var den eneste som ønsket meg en 212 det året, den var jevnt over utsolgt. Han tok en sjefsavgjørelse og kjøpte noe annet, så det jeg pakket opp julaften 1974 var istedet en Lenco L78. Vel, det VAR en platespiller, og den var min, så skuffelsen ga seg relativt fort. Her er den noen måneder senere, ser ut til at jeg eksperimenterer med skumgummi under som ekstra avdemping - ja ja...
Deep Purple / Who Do We Think We Are på spilleren, den kjøpte jeg hos byens skrotbutikk/bruktsjappe for ti kroner.
Så til nåtid, for en tid tilbake endte jeg opp med et vrak av en 212. Den 212 hentet jeg hos Elektronisk Bureau i går. Strikken hadde gått i oppløsning og klint seg inn rundt hovedlager samt lager til motor, en av kontaktene i headshell var ødelagt, stift manglet, kondensatorer var overmodne for utskifting osv osv. fire timer arbeid pluss deler - men her er den altså, 46 års ventetid er over...
/ Morten