Jeg tror dette har vært, uten sammenligning, den verste uka - punktum
Tirsdag ble nevøen min bisatt, ble 39 år gammel, kreft. Han hadde ikke mye sans for kristne seremonier osv, så selv om
bisettelsen var i et kapell, var alt annet ganske alternativt, Thick as a Brick (Jethro Tull) var inngangsmusikk, og dette var programmet ellers:
Onsdag ble en av korets herligste damer bisatt, igjen kreft. Hun ønsket korsang for full hals i bisettelsen, det fikk hun - det var sterkt.
Og i dag, for noen timer siden, gikk en av mine eldste venner bort, kreft. Han bodde i Essex, har sagt at han vil kremeres uten seremoni, så skal han
fly business class hjem til Norge, og stedes til hvile sammen med sin far og søster.
Så, vel - ikke mye og glede seg over. Den eneste trøsten er at jeg hadde en konfirmantfotografering sist helg, de fikk bildene i går.
I går kveld kom en veldig god tilbakemelding fra foreldrene, så jeg svarte at jeg håpet konfirmanten også var fornøyd, svaret var:
"Hun er i ekstase"
Oppturer og nedturer...