Du verden, var den representant fra den fordums Arbaraiderparti blekka SA innom for og forevige og dokumentere evenementet.
Vel fortjent, spør du meg.
Terje hadde som vanlig koblet opp og skrudd lyd slik at det ikke låte så hakkende galt noen av veiene i lokalet.
Stor var gleden ved å være vitne til en dame som "kastet" seg over kassene med vinyl. Til sammen talte jeg hele 2 stykk av arten mens jeg var innom et par timer.
Jubilanten satt og priset vinyl for harde livet, men hadde heldigvis en halvliter å klamre seg til.
Etter hvert var vi 16 stykker i lokalet, og Studer spolebånd maskinen ble startet opp.
På rullen var det Muddy Waters - Folk Singer, og det ble spilt på anlegget med gulvstående QLN høyttalere.
Man hygget seg lenge med "streaming" før tape kom på.
Folk hoppet nesten i stolene når Muddy dro til med all sin stemmeprakt og raspende gitar.
Flere par øyne stirret lett vantro fremfor seg. Dynamikken er helt rå, og graden av nærvær og detaljer helt der oppe.
Gåsehud nært forestående
Jeg bad Terje, hvis smil strålte over folks reaksjon, om å sette på samme låt på samme volum via streameren (som vist nok ikke er noen dårlig utgave).
Borte var plutseligheten, råheten og nærhet, scenen var mindre, stemme og instrumentering flyttet seg 8-10 rader vekk fra oss osv.
Jeg bare flirte rått, og ytret et lite gullkorn omkring at "fremtiden er digital" har jeg hørt.
Lydkvaliteten går bakover i en rasende fart.
Det snakte aldeles fortreffelig å få et avbrekk i en ellers grå hverdag bokstavelig talt.
Lagga, jeg ser jeg overså et par vinylskiver, men da er de i trygge hender hos deg.
Jeg rasket med meg den tyske "krautrocken" som var å finne, og som jeg merkelig nok manglet
Er Pixie informert om muligheten for vinylfråtsing på Glenghuset?
Natta