Overdemping er et problem, og i en sånn liten boks er det lett å gjøre det. Når etterklangstiden blir for kort, blir det rett og slett slitsont å lytte til opptaket. Heldigvis er det en enkel sak å fukte lyden opp igjen elektronisk, men man ønsker jo å komme så nært opp til idealet som mulig.
Veggene blir malte sponplater, så rommet blir ganske hårdt med mye kort etterklang, så vi regner med en del basisremedier oppe i overgang mellom tak og vegg og kanskje noen felt fra hjørnene rundt to tredjedeler oppe på vegg. Dette primært for stanse førsterefleksjonene.
Rundt på de tre side- og bakveggene blir det montert ”draperier” til å trekke til og fra etter bekov.
Dette er en av de mest dynamiske og lettvinte dempetiltakene man kan gjøre - og svært kostnadseffektivt og ikke minst pent/koselig om man er av det slaget.
Materialene som kommer til å bli brukt, er vanlig 2”x2”, 2”x4”, vegg- og gulvspon samt tung Rockwool.
Følger vel opp med noen bilder etterhvert.
Rosinen i pølsa er noen småinnkjøp av maskiner som jo MÅ anskaffes.
Jeg har aldri hatt noe særlig forhold til Makita – mye på grunn av de første batteridrillene og de bedritne kjoksene de hadde på åtti- og nittitallet. Elu var liksom merket den tid da, men etter at B&D kjøpte opp både disse og DeWalt og laget ei eneste smørje av det hele, ble jeg en atlanterhavsfarer. Så nå prøver jeg å tilnærme meg Makita, som med tiden skal ha blitt riktig så flinke, med et håp om at de kommer til å duge.
Personlig og privat kunne jeg egentlig kjøpt mer stasjonære maskiner, men jeg har en plan om å konvertere et lite fjøs i Nord-Norge til fritids- og musikkhus med svææære horn i nærmeste framtid, så jeg trenger portable saker.
Her er maskinene - den første CMT, resten Makita:
BB