Oi!
Ble tatt litt på senga nå - har blitt en vane å stikke nesa innafor for å få med seg litt galskap uten å måtte møte hvitøyet til de verste. Og for å titte litt på brukthandelen. Og så dukka plutselig tråden opp. En gammel venn, må jeg jo si.
Fena; Den derre greia som ugn bemerker, rakk jeg aldri finne ut av. Eller så svikta motet. Willy; Hammaren og han Edvard er her. Impregnert over det det som syder og koker på begge sider av vanpytten midt på.
Brukte mye tid på å skrive og plante bilder. Det er blitt en fin-fin minnebok fra når tråden startet i juni for fem år siden og fram til starten av året. Da kom den nye publiseringsløsningen jeg ikke trivdes med og null respons på fra site-eieren på at redigeringsmulighetene i publiseringsverktøyet var blitt fjernet. Liker å ha litt kontroll over det jeg gjør og da denne muligheten ble borte eller at jeg ikke fant ut av det, fant jeg ut at jeg skulle ta en pause til greiene var på plass igjen. Sjekket nettopp, men det ser ut for meg at per dd er på samme status. Å si at jeg synes det er synd, er det eneste jeg kan gjøre. Å klage, hjelper nada.
Kjente likevel at jeg fikk lysta til å skrive litt, så da prøver jeg - uten bilder.
En liten reiseskildring:
Etterjulsvinteren husker jeg ikke så mye av. Kanskje var jeg full hele tida eller så er jeg litt glemsk. Om jeg hadde husket det før, så har jeg i alle fall glemt det nå…..
Senja har tatt litt av tida siden sist. Har vært der oppe minst fem ganger siden overtakelsen. Fått gjort ferdig hele loftet med tre soverom og en liten gang som har fått full refurbish. Ny isolering, nye vegger nye himlinger nye gulv, nye malinger, nye møbler, nye in-wall-høyttalere koblet til blåtann i alle rom og nye down-lights. Alt ble nytt i andreetasjen ila noen hektiske uker på forsommeren 2017.
Fantastisk sted, Lysnes. Og noen aldeles fantastiske folk i den bygda. Har blitt omfavnet av dem siden første kvarteret vi var der. Da hadde vi allerede første besøk på trappa. Eller rettere sagt, inne på kjøkkenet. «Det er slik vi gjør det her på Lysnes». «Vi går bare rett inn, men vi tramper litt ekstra på trappa slik at folk hører at de får besøk».
Vi fikk kjøpe en Toogenhalvroms til en særdeles fordelaktig pris av en innlandsslektning som ble bredd etter alle kunstens regler med en gugge av like deler trekkfastolje, amerikansk terpentin og linolje. Båten altså, ikke slektningen! Et lite smykke er denne skuta. Ho ser nesten spillerny ut og lukter sånn som jeg godt kunne pyntet meg med under armene på selveste julaftenen. Og potte tett etter bare to dager på sjyen. Ikke som Lenviktrål, som jeg kanskje har fortalt om før. Der det eneste som var tett, var dassen. Havfiskestang og FinNor-snelle med gir til en milliard og ekkolodd med 3D-grafikk er innkjøpt, så det blir garantert den best utrustede wanna-be-færingen i omegnen.
Utover sommeren ble det nesten en vane å ta seg en rotur i tolvtida og utover natta. Medbrakt termos med kaffe, sjokolade approgafiagrafat og haspel. Kaldsei dagen etterpå. Eller slafse i seg seimølje med lever og gode venner i totida på natta. Opptil flere ganger.
Naustet i sjykanten nedenfor huset er vi også blitt bydt. I alle fall halvparten. Om det bare er halvparten, er det ikke noe problem så lenge vi får fremste delen, tenker jeg.
Til våren blir det vindusbytter og nesten et femtedels mål med terrasse som skal ønskes sammen. Mye natur men også mye blæst, så man må nesten ha gulv rund baut for å finne ly for vinden enkelte dager. Der oppe får uttrykket «Nordavind frå æille kæinter», helt aktuell betydning.
Ny timeplan i år på SVS, der det er lagt vekt på at jeg skal ha tidsvindu store nok til å gjennomføre både egen-, kollega- og elevopplæring i femaksekjøring. Litt fram og tilbake har det vært, men nå tror jeg det er en almen forståelse at man må ha tid til å dypdykke i så seriøs business som dette er. Tre akser kan være heftig nok i begynnelsen, men fem er i alle fall tigangen så nervepirrende. Ikke nødvendigvis så mye verre, men ti ganger lettere å sjite på seg når alt vrir og vrenger på seg.
Ny justérsag ble det rett før ferien. Fulldigitalisert Martin. Nesten det eneste den mangler, er å kunne sjekke bussrutene på den.
Heromdagen landet det også en lasekutter i fanget mitt også. Så nå kuttes det med skarpt lys i akryl, glass og tre. Og preges i metall. Besynderlige saker, men det virker, ser det ut som.
I stua har det nesten det hele siste året blitt spilt oppnedpyramidene og subb med stort velbehag men nå kribler det litt igjen, kjenner jeg. Spesielt med tanke på at Biessen hyler til meg hver gang jeg går forbi den, føler jeg at det nå er på tide å svi av noen kroner i det som skal bli «Det Endelige Oppsettet» på Loftet. Bassene i kneveggene har jeg så de får holde. I mellombassen kommer jeg til å bruke åtte tolvtommere fra Eighteen – 12ND610. Mellomtonen kommer ut av et stort Klipsch-horn jeg grein til meg fra Grelv. Med 2450-driver bakerst. Aquaplas siden Henne ikke vil gå sulten så lenge at jeg får råd til BE. Derfor blir det kanskje en 2405 i øverste register. Dette tror jeg blir en så småsexy kreasjon at skal få lov til å stå der oppe til jeg blir bært ut med skankan først. Kanskje etterhvert en og annen utskiftning i mellomtonerefgistret. Hører at eitkvart som er svært så spanande er i rørelse .
Noen små toveis monitorer med JBL-hønn pluss 2450 eller deromkring og Eighteenbasser til kollegaer på jobben er under angrep for snarlig bygging 50 liter++ og 100 dB+ er oppskrifta. Passiv og aktiv deling.
Ellers skal vinteren brukes til å tømme kontor og våning for magnetutrustning jeg aldri kommer til å sette min fot i. Liste kommer.
Sånn går no dagan. Langsomt e´de`ikkje.
BB