For oss som skjønner oss litt på termoplaster og det som verre er, så har jeg gjæret absolutt alle hjørnene i disse kabinettene. Det gir en helt annen etterbehandling av hjørner enn den metoden vi lærte av Den Største Drittsekken som vi begge levde under et visst åk av til han ble dumpa.
Bortsett fra at oppdelingen før sammenliming er enklere på måten dere gjør det, gir dette helt andre muligheter mtp etterarbeide og sluttfinish. Verdt en vurdering hos dere? Jeg har noen tanker jeg gjerne deler hvis sluttresultatet teller mer enn prodkostnadene.
Nå venter vi bare på at du legger ut kinorommet ditt slik at det skjer noe GDS her inne og ikke bare BS og RP.
Ja, det er den nye maskinen - på gjennomskjæringene i front og topp samt til gravering av baksidene. 100W laser. Har fått testet den ut nå og føler jeg er blitt ganske oppegående med den.
Ser at det å beherske et eller annet DAK-program gir de største forventmingene til nøyaktighet. Fresen er nok overlegen på utvendige skjæringer mtp dette, men skjæringer av innvendige kutt med tynt restmateriale er overlegent på denne.
Bakpanelet har jeg laget ved å bruke hvit akryl som jeg har lakkert sort for så å svi gjennom sortlakken og inn i det hvite etterpå. Funderte litt på dette i forkant men operasjonen endte opp i pluss. Gir tilnærmet uant fleksibilitet iom at lakken ikke skapte noe problem i brenneprosessen.
Brukte laseren også til å lage en modell av huset på Senja. I Kapa. Blir litt sverting langs x-aksen mens y-aksen går fri. Må finne ut av en passende innstilling mellom hastighet og lasereffekt.
I høstferien monterte jeg og den medbrakte naboen herfra opp en ny live-kameraløsning - full pan og nesten full tilt samt 20X zoom og night-vision. En artig greie å være innom nårsomhelst. Håper det står han av når det begynner å storme som verst. Henne var ikke overbegeistret over størrelsen dog.......det største på Senja, tror jeg
Nydelige greier, BB..... Hva slags laser var det dere kjøpte? Begynner å få respons for at vi trenger en ny graveringsmaskin, men fokus hos oss er mer direkt på gravering og merking. Meen- i disse budsjettider vet man ikke riktig hva som skjer....
Bra du er tilbake her så vi kan følge med på hva du driver med.
Ble litt skremt av alle de nye kassene.
Kan ta moen monteringer når du er ferdig med jobbene jeg leverte før sommerferien.
Aurora;
Tror det er denne vi endte opp med: amatec.no - Lasermerker Spirit GLS. Arbeidsfelt 960 x 610 mm
Bjørn hos Amatec er en fantastisk fyr som har lang praktisk erfaring og snakker norsk. Instruksjoner og forklaringer på kaudervelsk har jeg erfart er no' onkli dritt!
OEN;
PC'en har ikke vært oppe av veska på ei uke - Det er et dårlig tegn på almenhelsa. Rendte meg oppi en skikkelig lungenedtur og har gått rundt og hostet og følt meg utilpass i enogenhalv uke nå - til nå. Føler at skallen og corpusen for øvrig henger litt mere med etterhvert - slik at det ikke blir et ork å slepe seg på jobb. Kommer tilbake med forslag til besøk i de egnere kretser etterhvert.
Jobbene du leverte før ferien må vente til jeg får tak i de rette materialene men finering av kassene dine kan vi starte på så snaet jeg er moden.
Aurora;
Litt til - dere har størst behov for merking?
Disse maskinenen brukes også av produsenter/leverandører til oljeindustrien der alle delene må merkes og der mange i tillegg lever under gaske ugjestmilde forhold. Om det er denne sorts merking dere har behov for - på rustfritt og andre metaller, brukes en vannvaskbar spray som man lyser fast i metallet og som ikke lar seg fjerne uten å slipe bokstavene vekk. Dyr er den, sprayen - ca 1000 for 400 ml.
Ellers får man kjøpt flerskikts plastskiver (muligens PVC) der skiktene kan ha forskjellig farge. Når man svir inn bokstaver med forskjellig styrke/hastighet, får skriften forskjellig farge. Tøft?
Til slutt fikk vi levert med en jigg som erstatter y-aksen med rotasjon. Laserhodet får da kun bevegelse i x-aksen mens emnet ruller rundt som y-akse. Kjempeenkelt og en grei funksjon om man må merke runde greier.
Vår maskin er en halvveis stor produksjonsmaskin men det fins mindre saker med samme styrke på lista til Amatec.
Mye fint å få kjøpt for dollars, juros og pund. Har vært der, er der og kommer til å være der i umenneskelige tider. Men ekstra fint å være der at panikken er i ferd med å ta deg fordi masse rask som du har gravd innunder baken, holder på å ta knekken på deg og at du føler at «Nå, eller aldri».
Det var i går men nå er i dag og i dag føler jeg et større velbehag – til og med tilfredshet.
Gjennom det siste året og vel så det, har jeg jaktet på gamle Bailey/Bedrock-høvler i forskjellige størrelser og utførelser og har endt opp med stort sett alle av disse som har kommet ut av støpen til Stanley, både fra denne siden og både fra den andre siden av Dammen. Et-par luringer har jeg holdt meg unna. No2 er en av dem – en svindyr jævel jeg foreløpig har holdt meg unna, men som sikkert kommer på veggen etterhvert.
Slette såler og korrugerte såler – jeg har dem nesten alle. Målet har vært å pimpe disse nydelige brukskunstgjenstandene dit jeg vil ha dem. Målet har ikke vært å føre de tilbake til deres opprinnelige stand, men å lage de til høvler jeg ville finne så stor glede som mulig i å strekke meg over benken etter. En godt avstemt høvel plystrer.
Faderen hang jeg mye sammen med på verkstedet når jeg ikke var ute og jaktet honning og jeg kan ennå huske lyden av Anchoren hans. Den plystret og laget meterlange fluevinger man kunne se tvers gjennom. Tror han, om han hadde blitt med meg ned på verkstedet og fått prøvd luringene, hadde smilt godt. Vet det. Ennå er det et lite stykke igjen før jeg er på hans nivå på tross av bla mye, mye råere slipeutstyr og høvelstål enn hva han besatt. Men jeg nærmer meg. Litt småplystring kan i disse dager høres på Skedsmo videregående skole. Og ungene har blitt stilt opp i rekker for å få kjenne på følelsen av det beste verktøyet fylkeskommunen kan oppvise for tida. Mission accomplished, so to say.
Ikke utslitte, men relativt slitne er alle luringene og det var det som skulle være utgangspunktet for denne greia. Høvlene skulle være stort sett komplette og ikke ha skader i metallet. Tenner og klaffer dreit jeg i for de skulle skiftes ut uansett. Har nevnt tidligere i tråden at jeg gikk for franske Hock-stål fordi de kan brukes direkte inn i en Stanley uten noen som helst modifiseringer av frosken. Kryobehandlet A-2 stål synes i dag som et bra valg. Relativt lett å slipe samtidig som de har en krisphet som er fornuftig. Ikke de tykkeste, men som nevnt, akkurat så tykke at de sklir inn i Stanleyen med et svopp.
Kroppen og frosken er blitt renset for rust og annet faenskap og er blitt dyppet i tynner før de har blitt skrubbet rene og gjort klar for halvmatt sortlakkering. Etter lakkering er delene smerglet slik at alle sider er plane, rene og fine og burde fungere bra. Prøvde meg også med polering av sålen men for meg ga det ingen positive effekter. Fint såg det ut, men høvelen sluttet å gli slik jeg ville så da var det tilbake til smergelen.
Håndtakene på disse høvlene er laget av bøk, et treslag jeg hopper i taket av pga utseendet. Jeg kunne ha slipt vekk all lakk, beiset dem lik originalen og lakket men det gadd jeg rett og slett ikke. Gadd ikke og ville ikke. Ville heller ha et annet look. Flere løsninger ble prøvd og den nestbeste av havnet på to høvler som landet hos eldstegutten. Han skal teste ut en trøndersk plastidip som jeg ikke har helt trua på vil holde i det lange løp. Far endte på samme lakken på håndtakene som resten av høvelen. Feiga litt ut der, må jeg innrømme.
De eldste høvlene har et celluloselakkbelegg som enkelt lar seg løse opp i tynner og som relativt lett lar seg fjerne. Et ordentlig griseri på denne måten, men treverket skades mindre av skrapinga.
Stanley har påkostet høvlene sine moderate mengder messing. En relativt enkel affære å fjerne oksidering og dritt. Finpussen med stålull og polish får komme på Senja i fin midnattssol.
Hockene er som sagt fine greier. Først fullstendig retting og polering av bakside og så en runde på rettsida med korning fra 500 til 8000. Hadde jeg hatt 4000, hadde jeg antakelig endt på denne griten. 8000 virker som litt ovekill, men man tager hva man haver. Relativt skarpt blir det i alle fall. Lite hår igjen på de mest bevegelige kroppsdelene for tiden, for tiden.
Til slutt en liten line-up av nesten halvparten av arvegodset. MkI kaller jeg dette nivået. MkII blir siste runde – en liten makeover der finish skal odles litt og høydejusteringen av tanna skal bli mye mer eksakt og responsiv. Alle størrelsene unntatt NO4 1/2 og den største brannen av dem alle, No8, er med på disse bildene.
Dæven!! Om det var mulig, så hadde jeg trykt "Liker" mange ganger! Handtverk som er i ferd med å forsvinne...
Sluk! Bainnskap - hva er det??? Nordnorske språkblomster, - det er det det er! Arthur Arntzen skriver et sted at "Vi bainnes ikkje i mangel på ord- vi bainnes i mangel på bedre ord!! "
Utrolig flott å se, og lese om! Man kan jo fort vekk falle på kne, i ren og skjær andektighet! Sannelig, så sannelig, skal jeg gyve løs på mine to eksemplarer av arten! I et bittelite håp om at jeg i det minste kan nærme meg noe som kan likne på resultatet du presenterer!
Gutter;
Det ligger utrolig mange fine høvler og tærer bort. Det er egentlig ikke særlig akk og ve om man ikke har bruk for redskapen. Har men ikke bruk for det, så har men ikke det. Men om man iblant kunne trenge en venn, er det trasig å måtte bruke en som ikke vil bite. Da blir det bare pæs og irritasjon.
Det er utrolig kjapt å ta opp en egg slik at den biter. Ei slett MDF-plate og litt smergel på er ofte nok. Pluss ei stødig hand eller to. Fest papiret til plata med litt spraylim. Eller om man har langsmergel, med to tvinger. Fukt bare pairet lett først slik at det strekker seg før du fester det slik at det blir stramt og fint.
Har man et håpløst bryne som er blitt som ei skål, retter man dette på samme smergelen. Når dette er gjort er alt bare rett fram. Det er bare tålmodighet som kreves deretter. Avslutt alltid med å dra tanna mot deg på det fineste papiret du har. På slettsiden legger du tanna helt plant, helt nedtil med tanna i 45 graders vinkel og drar mot deg. På eggsida bruker du den vinkelen (gjerne 25 grader) eggen har. Om den blir litt avrundet, spiller dette ikke rare forskjellen til en pisse rett. Flere av guruene der ute, foretrekker faktisk dette. På tvers av tanna, langs eggen, skal den faktisk bue litt - enten over hele bredden eller bare ytterst. valget er helt og holdent ditt.
Jeg kommer antakelig til å lage noen småvideoer i undervisningsøyemed over hvordan jeg gjør ditt og datt. Lager kanskje en liten blogg og da lover jeg å varsle her inne om noen skulle være interessert?
Her er for øvrig et snap fra webkameraet på østveggen akkorat no:
Aurora;
Om du har en båndsliper med korning 100 til 150, er det gull i starten.
Naboen på Lysnes hadde en No4 som ikke hasse sett slip siden midten av syttitallet. Tok omtrent fem minutter å overhale hele høvelen til bruksstand. Tanna tok jeg med sliperen. Kjør sponbryteren et-par drag på innsiden ogå. Skal være spissere enn anslutningsvinkelen slik at den ikke åpner seg når du trekker til kobllingsskruen.
Denne tråden varmer et gammelt håndtverker- og DIY hjerte! Du er en pryd for din stand, beundrer energien du legger for dagen i slike prosjekter.
Men det forklarer også hvorfor du aldri har et permanent skikkelig anlegg hjemme...
Slaskebass;
Det forklarer mye, men ikke alt.....
Du har jo vært innafor veggene her og opplevd hvilket åk jeg lever under og hvordan jeg må sleive rundt og behage Henne.
Ikke lett å være gift med ei fra heimbygda di - du, om ikke andre burde tatt ansvar og konfirmert Henne før ho krafset til seg denne yndige og uforberedte elskebassen fra det enfoldige nord.
Skam på deg å komme i ettertid med dyng!
BB
De Stanley-høvlene er ybervakre. Slike høvler hadde vi på "sløyden" på ungdomsskolen. Vi hadde en sløydlærer som het Øygard. Han var så inn i granskauen flink med trearbeid at det grenset til det utenomjordiske. På lik linje med det som blir vist i denne tråden
Vintage;
Dette har antakelig med alder å gjøre. Øygard og Bjørkeng senior var sikkert av samme støypning. Treffer iblant gutter av denne årgengen og elsker å plukke fram en godbit, legge den i hånda deres, spenne opp et lite trestykke og ta tre skritt tilbake. Artig å se at de får trua på "ungdommen" igjen.....
Her forleden satte jeg opp en liten samling av de gule Stanley-jernene pluss et-par pusshøvler og la de på benken til ungene uten å si noe. Artig å observere trynene deres når det gikk opp for dem hvilken verden soom befinner seg på andre sida av verktøygjerdet. De rører ikke halvskarpe verktøy lenger så jeg har en liten innsats ei tid framover i å holde skarpe egger vedlike. Etterhvert får de gjøre dette selv men inntil videre får læreren venne de på god verktøyskikk slik at de aldri vil tilbake.
Tenker en god del på hva ungene går gjennom på sløydsalene der de ikke har en Øygard å passe på. Tantene ønsker seg faktisk sløve saker slik at ungene ikke skal skjære seg i fingeren. Stusselig - akkurat som EU-sanda i lekebingene.
Har hatt en del med dysleksi i mitt forrige lærerliv og der er det fokusert på at ungene skal klatre og at det ikke er så farlig luringene slår seg litt iblant. Motoriske utfordringer fremmer faktisk språkutvikling.
Det er ikke hysterisk morsomt å blø, men iblant er det ikke så farlig. Om omgivelsene skjønner dette og agerer deretter.
Måtte fyre opp I-Explorer for å få lese denne tråden.... av en eller annen merkelig grunn har Firefox låst seg på s.407..
Tror jeg har fortalt før om den gamle sløydlæreren min.. på 60-talet het det ikke sløyd, men "Handgjerning" - muligens i samnorskens ånd... men når gutan skar seg i fingra var kommentaren at det var ikke det handgjerning betydde.....
Forresten, BB - om du kommer over noen nr 5 eller 6 du ikke har bruk for sjøl (!) så send meg gjerne er tips...
"Tenker en god del på hva ungene går gjennom på sløydsalene der de ikke har en Øygard å passe på. Tantene ønsker seg faktisk sløve saker slik at ungene ikke skal skjære seg i fingeren. Stusselig - akkurat som EU-sanda i lekebingene."
Synd - både ødeleggende for læring og farligere , min erfaring er vel at det er sløvt verktøy som er årsak til ulykker når en må kompensere med kraft.
Viser bare hvor forrykt hele undervisningssystemet har blitt - med kjerringer av begge kjønn, godfjott tullinger som lukker øynene for livet og dets realiteter. Direkte uansvarlig å sende barna ut i verden etter flere år i bommulskuvøse.
Sluk;
Formattering av kommende burgere.
Tror det passer bedre inn i det binære Systemet.
Faren er at vi genererer for mange nuller ift enere.
Vidunderlige Nye Verden, leste jeg en gang på syttitallet.