En liten førhjulsfortelling
Endelig har freden senket over dette skedsmoske hjem. De store, stygge arbeidsoppgavene er unnagjort og familiens überhøvding, den gifte dama som jeg bor sammen med sin svigermor er innstallert på sin faste plass observasjonskroken med fullt overblikk over kjøkken, stue og dass.
Alt som ikke er gjort av gæernskap til nå, må nok desverre av arvetaktiske grunner, skyves litt i bakgrunnen.
I grunnen har de siste dagene vært svært så hektiske – i den ene enden har samvittighetens gjøremål stått i kø mens den andre som glitret og strålte, var full av vanvittig moroskap. Gjett hvilken jeg tvang med selv til å velge!
Før den (eller de, som det skulle vise seg å bli) dagen(e) skulle opprinne, var jeg fast bestemt på å gjøre hjemmeleksa mi. Alt skulle være fullstendig utført i henhold til planen – kabler skulle skreddersys, horn skulle lakkeres, alle forsterkere skulle være på plass og babycheeksa skulle børses, testes og installeres.
Kablene ble ferdig en morra klokken halv fem, hornene var ferdig lakkerte ute i vinterkulda (etter to to omganger med utfrakting og innfrakting) halv to en annen natt. Monsteret landet heldigvis helt etter planen til helt normale tider på døgnet. Diskanthorna ble kjøpt og som ved et mirakel hadde Måleluringen et ekstra membransett slik at begge to var oppe og gikk helt tilfredsstillende i løpet av en kveld i desember.
Alt skulle mao være i skjønneste orden.
EHED ankom sist fredagskveld og vi satte igang med hver våre gjøremål, han med å rigge utstyret sitt og undertegnede med å koble de flotte, egensnekrede, fiolette kabler. Alle med enten med de dyreste pluggene jeg kunne finne i skuffa og kjip som jeg er, nyseparerte plugger fra dyre kjøpekabler som ikke hadde rett farge den dagen.
Euroblocks er fine saker – mulighet for balanserte inn- og utganger. Problemet er bare at de forskjellige symbolene skal korrespondere med et av tre tall på XLR.
Dysleksi eller vertigo – ikke aner jeg hvor det har gått galt, men et sant helvete brøt laus da ampene fikk spenning. Jeg må ha sett ut som en hauløs høne der jeg svirret omkring og prøvde å orientere opp og ned.
Roen kom etterhvert på plass og vi begynte å tenke dype tanker og valgte klokelig nok å dimmitere skreddersømmen og å fjerne jordinga og billigdritt som opp gjennom årene har fulgt med diverse teveer og barbermaskiner erstattet den fiolette vidundrene fra Belden.
Men det ble i alle fall tyst, og vi kunne etter opptil minst én time forsinket, starte selveste livet.
Meninga med PC-baserte systemer som dette, er bla at man skal egenkontroll over stæsjet. EHED hadde gjort forsøk med miniDSP og mjukvara på forhånd og var meget innstilt på at det samme skulle installeres på min bærbare. Dette lot seg ikke gjøre og vi fikk rett og slett ikke kontakt med greia.
Til slutt måtte han gi etter for sytinga mi og motvillig flyttet vi kabelen over tilhans PC, og da ble det fart (som det heter på engelsk) i sakene. Etter noen pissepauser og like mange giftpinner strømmet det faktisk sann vellyd ut av fire tuter, to trekanter og to IB-er.
Det hadde vært en lang dag, men jeg tror til og med den reisende var fornøyd selv om mission ikke var completed - for for det første var ikke programvaren installert på rett maskin og for det andre gjenstod det å gjøre avsluttende tilpasninger. Det var tid for natta.
Neste dag kom HEL med noe som liknet fælt på det EHED hadde hatt med seg kvelden i forveien.
Litt kaffe og sjitprat først, så Loftet. Vi prøvde å kjøre programvaren fra kvelden før, men måtte til slutt laste ned en annen greie og da begynte sakene å spille på lag med oss.
Det er i grunnen drittøfft å se delefilteret på en skjerm og Arta-kurvene på en annen. Enda tøffere er det å følge med når endringene som gjøres på miniDSP-flaten gir kurver som nærmer seg targeten (nå kan jeg det ordet, Grelv) på den andre. Eller fjerner seg.
Vi brukte passive komponenter for minst en million i simuleringene denne dagen og det dobbelte hvis vi regner dagen før også.
En miniDSP er nok langt state-of-the-art, men om man ikke ser seg råd til syv års universitetsutdannelse, eller for mitt vedkommende, ikke har tid til det, må vel fem høvdinger være en vanvittig god investering. Man skal også ha hode til å absorbere kunnskapene om alle Ohmene og Henryene og det har ikke jeg. Men jeg har en nydelig, akkurat passe god programvare, den sorte boksen med det forferdelige lyset og masse kribling i magan.
Etter å ha bivånt en småforkjølt og Doc-spisende EHED og en superkonsentrert og lite meddelsom kanin som til tider ikke skjønte noe, har jeg fått tilstrekkelig innsikt og mot til å kunne tørre å prøve å designe mine egne høyttalere helt alene og på egen hånd. Ikke det at dette er en enkel landevei å vandre, men når man gjør realtimesimuleringer der man både hører og ser det som skjer, er det innlysende at dette må være brød fra ovnen.
Link til en lydløs miniDSP-arbeidsflate – lik den jeg har installert:
miniDSP 10x10 - YouTube
Litt om lyden kommer senere – og jeg advarer, det blir bare skryt.
BB