Sommerrapport fra Korset:
Høsten er i anmarsj og planer for derfra og utover legges i vanvittig tempo. Agelausheta må ikke få ta overhånd, så det tenkes i krokene.
Til uka skal ElektroOdd og jeg gifte Anaview med akrylkassene. Alle deler – skruer, mutre, potmeter, brytere og kontakter er innomhus. Det eneste som gjenstår, er å lime noen greier til å holde fast ampmodulene til kassa og få slått noen høvelige gjenger i disse.
Hornsystemet på Loftet har jeg brukbar kontroll over. Det blir værende forever for jeg har aldri hatt det så artig der oppe som nå. Men slik er det ikke hver dag - noen ganger spilles vettet ut av skallen mens jeg den neste etter får det til å spille så forjævlig at lyden som slår mot en, høres som et rop fra ei halvfylt eller -tømt porselenspotte under senga.
Men som den heldige innehaver av kapabel elektronikk, er det bare å spole tilbake til dagen før.
Jeg skjønner de som kan delefilter - at dette ikke er veien for dem - men for meg er dette manna fra himmelen. Hemmeligheten er å ha en generisk morkake å gå tilbake til når det butter imot og man ikke finner veien ut av uføret.
Noen endringer og småutskiftninger blir det dog. Pri én er å finne en diskant med litt mer sprudle i toppen enn Babycheeksa fra JBL. For ikke å bli dynga av en gærning på Jessheim med dårlig arm, så må jeg velge noe som gir over 100 dB for hver Watt.
TAD ET-703
er uten tvil det jeg hadde handlet om jeg ikke hadde vært føysen på en kjøttmiddag og et glass kjøpedrikke i ny og ne – og at Henne desverre synes det er urettferdig om hun ikke blir traktert med det samme simultant.
På en av de utallige utenbygdsreisene i løpet av året, dumpet jeg borti noen flate, høye greier fra Serbia som låter gull -
Raal Lazy Ribbon
skal derfor få prøve seg mot storhorna. Et issue kan bli at forskjellen i spredningsmønsteret mellom disse kommer til å for stort til å være stuerent, men kjenner jeg meg selv rett, tror jeg at jeg kommer til å drite i det og ha det moro likevel. Bånddiskantlyd er ikke det verste man kan ha...
4360-horna er noen ordentlige sjarmtroll – litt skarpe i kantene blir de dog med standard-titan-2446-driverne i rommet vårt. Den snille julenissen i Drøbak har heldigvis pushet på meg et sett med Aquaplas-membraner som skal tøyle litt av dette. Tutene er imidlertid laget i glassfiber, og jeg og flere med meg mistenker at dette er opphav til noen uønskede utklinginger som henger litt for lenge igjen i støpemassen.
Treatet er vanligvis å coate horna på baksiden, men omsetteligheten minskes antakelig av dette.
Alternativet er å spikke noen nye, så i stedet for de to kubbestolene som låg i løypa, blir det kanskje verdens første 4360 i treverk - men dette blir nok pri to eller tre eller fire. Inntil videre får disse duge som de er...
Slik blir Raalene seende ut inni JBL-horna - litt skygging blir det, men spissing på baksiden av klossen burde duge.
Flere feil følger.
BB