Jeg fikk en mail i formiddag, fra RoDa, med dette vedlegget samt det som ligger som avatar nå. En fri tolkning av vår samfylkning fra kakebygda Kvæfjord, Karl Erik Harr. Hadde han hatt samme interesse som oss, kunne vi kanskje ventet slike bilder som dette i fra ham.
I samme momang som jeg takker deg for dette, Roda, ser jeg godt at det billedlige språket du ikler deg, har sin bunnsolide forankring. Tusen Takk - dette bildet har fått en ny og betydning for meg.
Klarer ikker å sllippe dette helt – må legge ut en liten tekst fra det mange nordlendinger anser å være sin bibel, og som jeg tipper har vært til stor inspirasjon får vår nordnorske humorskald, Oluf.
Fra "Vett og Uvett" av Einar K. Aas og Petter Wessel Zapffe:
Fallkniven
Ærbødigst her skolinspektør.
Ja no e dokker resst og væl va de før dokker va et koselig besøk å ha på besøk de e sant å sekkert å en jæstfri kar de va dokker så vilde hussere hos os i våres fattige leilighet lekså ingen ting. Og levvli og muntli de va dokker tel enkvær ti æg må skrive tel dokker før æ finn ikje fallkniven han låg i vindusposten straks atme der kor dokker satt og spisste siste morran dokker må ikje tru at æ har nåkke messtanke å langst ifra. Skolinspektøren me di inntekter at han sko ha fornødent å knabbe fallkniv ifra en mann så knaft har levvemåten nei langst ifra. Æ kunn har roft ætte dokker har æ sanst mæg, førr de va bære en par menudder ætte dokker va strøkke så såg æg at kniven va vække, æg kunn har gjømt han har sanst mæg han lå tæt atme så det va et ingenting førr den så ville å smette han i lomma når man tok hanna ner utav vindusposten sållessen, dokker har han vel ikje mæn æg vesste ikje anna rå eller å skrive tel dokker æg va så nødig om kniven de va en æg kjøfte på fæmtenøresbasaren i Strandgata førr æg sko ha han æg ga enda to krone 95 mæn han kosta tre.
Tytebærbotten den 1–4re.
Grinus Lydevartsen, met navn.
Sjøitens navn, "Haabet".
U. P. S. No kjæm ho Jændrikke å førtæll ho har funne kniven ilamme sjeien. Unsjyll.
Og så på engelsk for de som ikke forstod et kvækk:
The survival knife
Honourable School Inspector.
Yes now you are gone and that was fine for you were a pleasant company to have on a visit that is true indeed and a hospitable fellow you were that wanted to take house with us in our poor apartment as if nothing. And lively and oral you were at all times have to write you because I can not find the knife he lied in the window ledge just next to where you sat and ate the last morning you must not believe that I carry any suspicion no far from it. The School Inspector with that salary that he would steal a survival knife from a man who barely has enough to survive no far from it. I might have called after you if I had thought of it, because it was only a few minutes after you were gone I saw the knife was gone, I might have hidden him if I had thought of it he lied so close so it was nothing for the one who would put him in his pocket when one removed the hand from the window ledge like that, you probably don't have him but I didn't know other way out than to write to you I really need the knife it was one I bought at the fifteen cents shop in Main Street because I needed to have him I even paid two dollars 95 but the price was three.
Cranberrybottom the 4th.
Grinus Lydevartsen, my name.
The ship's name, "The Hope".
PS. Jændrikke came now and she tells me she found the knife next to the spoon. Sorry.
RoDa (bilde)/BB