Aurora;
Blitt redd nå, for at du er tunet inn på samme frekvens som de to andre overfor. Brune-ring ga plutselig andre asser....tror ikke du slapp den forbi. Kan imidlertid avkrefte. Produserer fremdeles rømlinger som stikker av før et eneste øye får satt seg fast i dem. Ingen fortetting, mao.
Blånering, derimot - supervellykket. Lovver behandlinga. Fint, ble det. Får litt sånn korténfeel - uten ruheta. Lækkert og kjempeenkelt.
Og bøst.
Alle innendørsmålinger som skulle gjøres innendørs, er gjort. Ikke de utendørs fordi disse kassene er så innihelvete balne å få opp og ut at jeg tror vi begge kvier oss så mye om dette at ingen av oss orker å ta opp temaet. Jeg får ta et initiativ om - kanskje neste uke? – å ta dette kjempeløftet og kaffeskravlinga i samma slengen ute…får ta en titt på værmeldinga for neste uke.
Sonogrammet viser (dette var i klartekst også meddelt av konstruktøren før målingene) en liten forstyrrelse øverst oppe pga hullene innerst inne. Kompromisser MÅ det alltid bli i vår verden om man vil komme i mål på den ene eller andre måten, men ulempene i dette oppsettet, som opererer som en ekte punktkilde (med alle fordeler dette innebærer), nesten helt ned, overkompenserer for dette smårusket. Tror dette er en så absolutt konklusjon at det meste av det vi kommer til å leke oss med framover, kommer til å handle om nettopp dette. Myyyye er snakket om, og mye av dette kommer om vi får levvedaga – CMCD i SEOS (som du har/hadde) med sentrert hornSEOSdiskant og attentommersbass er et av påbegynte.
Sånn visuelt sett syns jeg se synergihorna er noe av det flotteste jeg har sett. En kombinasjon av håndverk og ingeniørkunst som er sjelden å se. Jeg kan se for meg at fordelene med en slik konstruksjon veier opp for eventuelt smårusk i frekvensresponsen som følge av overgang mellom drivere og horn.
Men er dette mulig å dele passivt? Er følsomheten på diskanten cirka tilpasset bassmellomtone? Og når du sier "nesten helt ned" snakker vi da om 2-300Hz, sånn at det er mulig å kombinere med 15-18" bass?
Jørn-Aurora;
Ikke sånn som det er lagt opp her. Man skal aldri si aldri, men i dette tilfellet er gutta nok helt på den sikre sida. Platene de bruker er laminert opp av staver med jamn struktur. Uten særlig avik i denne strukturen vil krymping og svelling bety minimalt….nesten uansett start- og sluttfuktighet.
Fra fibermetningspunktet – ca 30% (fra der celleveggene ikke lenger klarer å oppta mer vann og begynner å avsette dette i hulrommet) og ned til null prosent vil treet endre volum. Aksielt typisk 0,3 %, radielt ca 4% og tangentielt ca 8%. Fra fibermetningspunktet og ned. Formforandringen er ikke nødvendigvis lineær i hele dette registret men tallene kan godt brukes som om de er. Store variasjoner her også mellom mykt og hardt og også mellom de harde og mellom de myke…..
Om treverket er tørket i riktig tempo og til riktig fuktighetsprosent (som samsvarer bra med miljøet det skal stå i), er selv hele bredder (ulaminert) relativt uproblematisk. If so, er det vanninnholdet i lufta som transporteres utenifra og inn om vinteren som er den store stygge ulven – den relative luftfuktigheta som igjen resulterer i det vi kaller likevektsfuktigheta.
Kald luft kan oppta langt, langt mindre vann per enhet enn hva varm luft kan ved samme temperatur. Når vinterlufta suges inn i huset, kan den for eksempel, der den kommer fra, ha relative verdier på 50%. Når den så kommer inn i stua, kan temperaturdifferansen godt være 40 celsiuser. Og langt større delta jo lenger inn i landet vi kommer. Når denne lufta kommer inn og blir varmet opp, suger den til seg alt hva den kan av fuktigheta den oppvarmede har og dermed faller den relative vanvittig mye. Og likevektsfuktigheta i treet følger med så godt den kan.
Burde heller titte i tabellene mine, men det er for sent på kvelden til det. Poenget er at det kan være vanvittige variasjoner i luftfuktigheta i sesongene. Har som jeg sa ikke så mye å si i en balansert konstruksjon om man kan akseptere bredde-/tykkelsesvariasjonene som er uunngåelige. Verre er det om det befinner seg en real kvist som ikke rører seg inni der. Da sprekker det muligens før og etter denne.
Klarte ikke å gjøre det kortere – sorry, Jørn og Aurora…… Måtte bare.
DIY;
Takk for kred – åpne armer her.
Frekvensresponsen er utomordentlig, egentlig. Men den kommer ikke fra overgangen mellom driveren. Denne er så perfekt som ingen andre. Ekte EMO-akrobatikk som jeg lager avstøpninger av. Klipsch K-402, som er ganske likt dette hornet, har ikke denne overgangen. En stålplate bakerst med hull i. Hornet starter på itside, men med et kvadratisk tverrsnitt – ikke denne gradvise overgangen. Dette skaper hurlomhei.
Men det er et skjær i sjøen dog. Espen simulerer og måler. Han er ikke helt fornøyd med oompfet nederst. Har egentlig aldri vært det. Burde hatt bedre nivå. Til nå har vi lekt med Eighteen 12ND610. Dette er ikke den riktige driveren – som egentlig er mer et mellomtoneelement enn et basselement. Et slappere element hadde vært bedre – eller sågar to femtentommere. Siste best.
Men det betyr en dramatisk ombygging av bakkammeret for å få plass. Har en idé om hvordan dette skal gjøres. Men det må finnes ut og det må gjøres.
Med nye tanker på vei, så setter vi dette litt tilside både for å tenke og for å prøve nye greier. Helt radikalt annerledes enn dette hornet og med radikalt utenkelig bestykning – i mitt hode iaff. Men synnergi. Får holde dere litt orientert etter hvert som dette skrider fram…..
Renselses-Rolf;
….får meg til aldri å glemme opphavet. CTRL+Alt+Delete. Takk og et slengkyss herfra.
Jørn-Aurora;
Ikke sånn som det er lagt opp her. Man skal aldri si aldri, men i dette tilfellet er gutta nok helt på den sikre sida. Platene de bruker er laminert opp av staver med jamn struktur. Uten særlig avik i denne strukturen vil krymping og svelling bety minimalt….nesten uansett start- og sluttfuktighet.
Fra fibermetningspunktet – ca 30% (fra der celleveggene ikke lenger klarer å oppta mer vann og begynner å avsette dette i hulrommet) og ned til null prosent vil treet endre volum. Aksielt typisk 0,3 %, radielt ca 4% og tangentielt ca 8%. Fra fibermetningspunktet og ned. Formforandringen er ikke nødvendigvis lineær i hele dette registret men tallene kan godt brukes som om de er. Store variasjoner her også mellom mykt og hardt og også mellom de harde og mellom de myke…..
Om treverket er tørket i riktig tempo og til riktig fuktighetsprosent (som samsvarer bra med miljøet det skal stå i), er selv hele bredder (ulaminert) relativt uproblematisk. If so, er det vanninnholdet i lufta som transporteres utenifra og inn om vinteren som er den store stygge ulven – den relative luftfuktigheta som igjen resulterer i det vi kaller likevektsfuktigheta.
Kald luft kan oppta langt, langt mindre vann per enhet enn hva varm luft kan ved samme temperatur. Når vinterlufta suges inn i huset, kan den for eksempel, der den kommer fra, ha relative verdier på 50%. Når den så kommer inn i stua, kan temperaturdifferansen godt være 40 celsiuser. Og langt større delta jo lenger inn i landet vi kommer. Når denne lufta kommer inn og blir varmet opp, suger den til seg alt hva den kan av fuktigheta den oppvarmede har og dermed faller den relative vanvittig mye. Og likevektsfuktigheta i treet følger med så godt den kan.
Burde heller titte i tabellene mine, men det er for sent på kvelden til det. Poenget er at det kan være vanvittige variasjoner i luftfuktigheta i sesongene. Har som jeg sa ikke så mye å si i en balansert konstruksjon om man kan akseptere bredde-/tykkelsesvariasjonene som er uunngåelige. Verre er det om det befinner seg en real kvist som ikke rører seg inni der. Da sprekker det muligens før og etter denne.
Klarte ikke å gjøre det kortere – sorry, Jørn og Aurora…… Måtte bare.
Jeg synes dette er interessant og er overhodet ikke uenig. Det er bare at en sånn konstruksjon er bare én av flere sider på en høyttaler, og en eller annen plass må man enten introdusere mer døde materialer eller kryssende ved.
Uansett, jeg har fortsatt friskt i minnet sprukne topplater på Infinity, Usher som slet med heltre sider og endte med å måtte bruke bevegelige fester, og ikke minst Dali, som utviklet Helicon med MDF baffel, oppgraderte den med heltre front og 50% prisøkning, det sprakk mellom driverne på hvert eneste eksemplar, så de oppgraderte den tilbake til MDF med nok et 50% prispåslag.
Mulig den er slisset opp og limt sammen igjen, det er veldig vanskelig å se.
Tynt sagblad og limt sammen på samme sted er det så og si umulig å se det.
PS.
Så den en gang til, det er limt:=) Ser det på enden.
Jeg er litt sånn at jeg alltid har sett etter diagrammer som har entalpi på x-aksen. Disse diagrammene regnes nesten som uleselige for dem som er vant til hs-diagrammer (som ofte brukes for å undervise ifm dampturbiner). Uansett, fritt etter hukommelsen, Mollierdiagram er et diagram som har en akse med entalpi. Med andre ord er jo et hs-diagram et Mollierdiagram, men ikke et ph-diagram.
Men til poenget, den varianten av Mollierdiagram jeg er vant til ser ca sånn ut:
Her har man entalpi (h) på x-aksen og trykk på Y-aksen. Vi kan se isentropene og isokorene fra venstre oppover mot høyre, og isotermene går nesten motsatt. "Hatten" er da væske-gass miks. I bunnen har man som regel fast stoff og dermed trippelpunktet, og man har også da isobarer og isotermer som er parallelle med x-aksen i dette området. Over dette området har man superkritisk trykk.
Men for luft ser det jo litt annerledes ut siden det er blandingsgass:
Her er ikke isotermene i blandingsområdet parallelle med isobarene siden oksygen og nitrogen ikke har samme kokepunkt. Nå vet vi jo at innenfor dette har vi også CO2 med kokepunkt på ca 195k og trippelpunkt på omkring 500kPa. Under 500kPa vil vi ha sublimering men over 500kPa burde vi jo strengt tatt også hatt en væskefraksjon, men det har vi altså ikke over ca 132K. Det er som om tre eller flere gasser er for mange variabler til at det kan fremstilles i et ph-diagram.
Så da må man vel bare nok en gang erkjenne at nei, dette kan jeg rett og slett ikke nok om.
EDIT: Beklager termodynamisk støy på Lysnesloftet!
Selv tabelltydet jeg nettopp på meg grå titting i å ikke forstå de helveteskutvene dere kaster på oss. Satan, for noen ondsinnede tullinger dere er!!!
Sitter her helt utslådd, i herrespagaten med skøytestålan rætt utover og har like ont i ballan som den Sør-afrikanske Oi-Oi-fuggeln i hostorien om den Sør-afrikanske Oi-Oi-fuggeln.
Det som teller mest oppsprekkingsmessig, er tørkeprosessen. Og selvsagt om det er mye trykk- og strekkved. Og en god del til...
Ved for agressiv tørking (høy temp og mulig dårlig balansert fukttilsetting) oppnår man enkelt det som kalles skalltørking, dvs at det ytre tørker for fort ift det innerste. Synlige OG skjulte sprekker oppstår garantert. Også spenninger. Synlige og skjulte, de også.
Noen forløses i oppdelingsprosessen mens de slemmeste av de resterende kommer etterhvert som ligninet gir tapt.
Endeuttørking er også et moment som ble hensyntatt i hine hårde, men som jeg tror det ikke kimses særlig av i dag. Limdrenking ellet maling av endene var et botemiddel der og da.
Likevektsfuktighet er resultstet av et giftemål mellom den relative og tidsaspektet. Hadde alltid noen sånne tabeller for hånde før, men nå tror jeg ikke de finnes lenger.
Snickers;
VIL helst tro at sprekkene i kassene sannsynligvis skyldes noe av det jeg beskriver ovenfor og kanskje et aldri så lite hekkeløp over noen tretekniske sannheter. Det og plantasjedyrking, kanskje. Eller at virket er hentet fra en nyryddet hoppbakke.
Det finnes mer en et eksempel oppigjennom møbelhistoria på sprekkfrie møbeltykkelser på over tretommeren.
Selv har jeg fra tid til annen fått meg en på kjeften ved å bøse ut på totoms eikeplanker. En av landets leverandører fører ukladerlig entoms mens totoms er et sant helvete av skjulte tørkesprekket. Inntil man begynner å høvle i det. Et like sant helvete å fixe opp i to-tre kvadratmeters bordplate med sånt opphav. Entoms heretter eller om totomsen garantert er lufttørket.
Jeg har brukt litt av de ubehandla eikeplatene til feiltema. Det som finnes på byggevarehusene er stort sett oljet - jeg vil ha noe jeg kan lakke. Disse platene er litt gambling, da det er en del tørkesprekker inni, og av og til på ene kanten (Da setter vi den mot veggen).
Ingen garantier gis i husene.
Tror jeg ville ha prøvd en av de moderne hybridlakkene oppå fabrikkolja etter ei lett sliping med 180-korning på eksenter.
Baksida er en god offerplass.
BB
Kan bestilles hos de fleste trelasthandlere... men koster nesten heroin, her oppe.... ligger vel på 4-500 kr meteren for 2x4, nesten uansett hva man skal ha, utenom svensk hurtigvokster...
For en 4-5 år siden var jeg på jakt etter bjørk kryssfiner i «høyttalerbyggetykkelse» - dvs 18-24mm.
Om man trengte 1-2 plater så kom fraktkostnaden på godt over 2000kr, den gang da - dvs mer enn stykkprisen for ei plate. Nå er jo kryssfiner i bjørk unobtainium.
Finer i poppel og furu har byggevaren inne, samt disse forskalingsplatene i filmbelagt bjørk. Tilhengerbunner (også bjørk) er skaffevare men koster nå dobbelt så mye (5000kr veiledende for 1,5x3m)
Ja, det virker som at det er tomt for "Baltisk kryssfinér" rund baut. Plumbo-tre (poppel) er det tilgang på, men ryktene sier at det har blitt dyrere enn hva den baltiske var for et år siden. Har ikke ettergått disse opplysningene, men tipper det stemmer ganske bra. Poppel x-fin er imidlertid gull når man skal male. Og meget lett sånn at selv store skapdører veier nix og nada (hengsel- og sæggeproblematikk). Den baltiske kom for øvrig fra Putins skoger.
Å få tak i kryssfinér der oppe i Gokk er en grusom øvelse. Kjener godt til det. Jeg mangler skuffer på kjøkkenet på Senja, og løsningen blir derfor å lage disse her nede i sør og kartere de oppover. Flatpakket og i poppel - som den Gjerrigfaen jeg er. Sist sommer sendte jeg tre kolli med Blumskuffeskinner oppover og da røyk jeg på over en høvding i porto med Posten. Det er alltid et regnestykke.....
Oftere og oftere lander jeg på finér. Fikk litt geip fra eldstesønnen da jeg ymtet om å finére trappa opp til Loftet. Det ga vel egentlig bare litt ekstra benzin på bålet. Trappa er av heltre bøk, et treslag som når det eldes, blir nesten like hardt som fersk eik. Hadde trinnen vært av furu, hadde jeg hatt flere betenkeligheter. Et parti oppe har furu under seg, men der er belastningen så lav at den sporadiske sokkelestslitasjen ikke er nevneverdig. Kjenner at jeg selv i dag blir litt irritrert over at guttongen kunne opponere. Men må i samme åndedrag erkjenne at arvingen rett som det imponerer både med det han har inni haue og ytterst i fingran. Litt irriterende å innrømme dét også, kjenner jeg.....
Okke som, så ble den gusjerødbrune konstruksjonen demontert. Trinnene ble tatt med til skolen og finért på behørlig vis. De store flatene i pressa og kantene med strykejern og gnikloss. To påstryk med PVA-c på finéret før det ble strøket på. La også på en kjapp rullings med vått lim på trinnkantene for å få inn litt oppvarmingsfuktighet før varmingen. Har aldri fått tak i endevedsfinér, så det ble jukset med stående der. Selvfølgelig lagt merke til dét også. Kjenner på nytt at tidligere omtalte nærmer seg avgrunnen moneywise i arveoppgjøret. Må ta en samtale under fire øyne og legge noen klare føringer, kjenner jeg....
De øverste flatene - reposet - består både av sammenlimt bøk og furubord og alt her måtte limes med strykjern. Selv dette gikk bra og holder utmerket den dag i dag. Midtstolpen fikk noen lag med helmatt sortmaling og dette lever også i beste velgående ennå.
Det jeg ønsker å fortelle, er at selv en halvmillimeter finér duger om man vil jazze opp noe man er blitt lei av. Gangflater med liten belastning, kjøkkenbord og masse annet tåler godt en sånn oppshining om man er klar over belastningene. Og man trenger ikke være fagmann for å få dette til.
Hadde forresten besøk av en fagmann her forleden. Installasjon av vannmåler og oppflytting av varmtvannsbereder var oppdraget. Varmtvannsbeholder på golvet synes jeg er sløsing. Vanskelig å få brukt plassen over til noe vettugt, så jeg laget et stødig stativ til å få denne opp i høyden. Plassen under vil nå bli opptatt av skuffer og det håper skal gi positivt utslag når den nye lay-outen på badet blir igangsatt utpå nyåret. Kjener på meg at nittitallslooket skal få avgå i stillhet - er på tide nå.
Mye skjedde samtidig og jeg fulgte ikke med rørleggeren mens han holdt på. Burde strengt tatt ikke vært nødvendig heller, men slik ble utsjånaden:
Kjenner at jeg nok får besøk besøk av en annen rörmokare fra samme firma ila uka.
Trappen er jo nydelig.
Når det gjelder fagmann så tør jeg ikke engang vise bilder fra garasjen min hvor en elektriker la strøm inn fra huset mitt. Ser ut som det er gjort på vei hjem fra nachtspiel