coolbiz skrev:
Snickers-is skrev:
coolbiz skrev:
Snickers-is skrev:
Folk snakker om preferanser som "jeg jakter på lyden av ekte instrumenter", og det er her jeg mener en del snakker om en preferanse de ikke kan ha fordi referansegrunnlaget enten ikke eksisterer eller er så sjeldent at det er få forunt å ha noen referanse over hodet.
Jeg er ikke uenig, men likevel: Enten man sitter i midt i orkesteret eller på 23. rad, så er man aldri i tvil om at instrumentene man hører er
ekte. Det synes å måtte være noe mer enn manglende referansegrunnlag eller avvikende frekvensrespons som gjør at man opplever at det er de færreste reproduksjonskjeder som skaper en overbevisende illusjon av ekthet.
Det er vel akkurat det som er poenget, vi må jakte på størst mulig ektehet på flest mulig innspillinger. Vi kan ikke gjenskape en eksakt virkelighet, blant annet fordi det et teknisk umulig og fordi vi ikke en gang vet hvordan det høres ut i virkeligheten.
Joda, men uansett hvor man står i rommet og lytter til musikeren, så høres en obo ut som en obo og ikke som en klarinett. Og selv om en ikke aner forskjell på en obo og en klarinett, eller hvordan de egentlig låter, så er man likevel aldri i tvil om at det man hører er
ekte. Nesten uavhengig av hvor uheldig akustikken er.
Som du sier er det pr.dato umulig å gjenskape virkeligheten fullstendig. Din tilnærming synes å være høyttalerkonstruktørens, naturlig nok. Og jeg kan tenke meg hva slags utfordring det er å få til en egnet "voicing" mm., gitt variasjonen av mikrofonteknikker osv. Men om vi ser hele opptaks- og avspillingkjeden under ett, er jeg usikker på om du har helt rett i din antagelse om at lytterens manglende erfaring på hvordan instrumenter høres ut i virkeligheten skulle være til hindrer for en illusjon av virkelighet. Det synes å være noe annet som mangler. Hvor mange ganger har man ikke vært på konsert med vokalister eller forsåvidt også instrumenter som man ikke kjenner lyden av fra før? Likevel er man aldri i tvil om at det man hører er ekte. (Det er mulig at jeg undervurderer effekten av synsinntrykk som bekrefter hørselsintrykkene)
Jeg synes du berører mye viktig her, men det er noen ting jeg gjerne vil påpeke som kanskje bryter litt med din innfallsvinkel:
Et stereooppsett er tilpasset lytting fra èn posisjon. I det virkelige liv befinner kilden seg på ett bestemt sted, mens i et stereoanlegg befinner kilden seg fordelt på to steder. Ergo vil man ikke kunne flytte seg og beholde illusjonen av realisme fullstendig.
Det du beskriver om "virkelig" og et anleggs evne til å skape en slik illusjon er for meg ikke om anlegget kan gjenskape en virkelighet, men om anlegget kan gjenskape en form for realisme eller realistisk illusjon. Forskjellen er at sistnevnte kan inneholde svært mange feil, bare den klarer å lure oss til å tro/føle det er lyder som ikke kommer fra anlegget. Det betyr ofte at man snakker om en overdreven illusjon, en sånn som har noen "heldige" refleksjoner som får oss til å reagere på at det er noe spesielt med lyden som ikke passer med det vi forventer at skal komme fra høyttalerne.
Det med forventninger er også viktig. Jeg har mange ganger under lydprøver vært i tvil om det er mixet lyd via PA-en eller om jeg bare hører direktelyd. Det gjelder selvsagt kun når PA-en kjøres så lavt at man klarer bortimot samme lydtrykk med det som måtte befinne seg på scenen. Med orkesteret nevnt innledningsvis hadde jeg denne opplevelsen i stor grad da orkesteret selvsagt evner å låte temmelig høyt. Med dette mener jeg at dersom man forventer at det som befinner seg i rommet skal klare å skape den lyden man hører uten PA så skal det ganske mye til før man tenker at det man hører kommer fra høyttalerne.
Sånn sett er det neimen ikke dumt å demonstrere live musikk på hifihøyttalere.
