se positivt på det
Blir mye gode kjøp etterhvert!
Snittalderen her er jo allerede rundt 70
Diverse Lydleg produktutvikling på ville vegar?
- Trådstarter Audiophile-Arve
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Blir mye gode kjøp etterhvert!
Snittalderen her er jo allerede rundt 70
Eg vil tru motivasjonen dalar dramatisk saman med inntekta. Dette kan vere grunnen til at musikken er som han er for tida...
He he, ja det er ikke lett å holde en upåvirket linje i et kommersielt marked. Jeg gjengav bare pensum og står ved at det fra et rent forbrukerperspektiv er streaming en gavepakke.Det ser ut som du allerede er manipulert av markedskreftene. Det er IKKE billig å ha tilgang til musikk og film når du tvinges til å sette sammen "pakker" med det du vil ha UTEN alt for mye iblandet søppel og reklame. Det er så galt i dag.........at mange er av den oppfatning at STRØM er BILLIG.......
For meg som musiker og utgiver av musikk er det en katastrofe
For Hi-Fientusiast vil jeg tro det er et stort steg opp. Kjøper det jeg vil på nedlastning og CD-er nye og brukt, men spiller mye streaming.Hiver meg på streamingdiskusjonen.
Streaming er bra for de største ved at de får gjentagende inntekt.
For de små vil jeg dele opp i to kategorier:
1. de små popbandene
2. de store stjernene i smale genrer
I kategori 1 så er jeg enig med Jeno at man får profilering og tilgjengelighet. Veldig enkelt og bra og man taper ikke potensielt mye penger på det.
Kategori 2 er en liten katastrofe, men heldigvis vil vinyl hjelpe en del.
Jeg håper kjøp av download kan bli veien for de smale genrene. Det er faktisk bedre vilkår for alle.
Det er sant, vinylsalg hjelper faktisk en god del for små artister som jeg har mest kjennskap til.
Hvor mye får artistene for en solgt LP da?
Dette er nok inviduelt, men tipper minimum 20% etter at utgiftene er break even. Kjøper man direkte fra artisten fra konsert eller nettside er det nok 100%
Anekdote: Da John Eliot Gardiner laget kantateplater for DG måtte hver plate selge 50000 kopier for break even. Gardiner var en av artistene DG kvittet seg med da den klassiske plateindustrien imploderte. Han satte opp sitt eget selskap SDG som solgte både enkeltplater og abonnement på serien, der 5000 solgte, altså 1/10 ga break even.
Bach selv signerte partiturene sine SDG (Soli Deo Gloria, Kun til Guds ære), men Gardiners SDG sies det at skal bety Sod DG.Sist redigert:
Eg merkar at eg er i ferd med å gå lei av musikk som består av samanlimte takter frå ei datamaskin? Korleis er det råd å verte glad i slikt?
Korleis er det med nordnorske artisar som syng naudrim i fistel? Tener dei pengar nok til å halde fram med dette?
Kvifor er det ikkje ein melllomting-sjanger av slikt og sclagermusikk frå 80-talet?
Det er jo ikke noe nytt med datagenererte rytmer, nødrim, tynn lyrikk, melodier som bruker "the latest and greatest" om igjen osv. Det har vært ryggmargen i kommersiell musikk så lenge kommersiell musikk har eksistert.
Det er stor skilnad på måten DSOTM vart laga på oģ gjennomsittsprodukta laga med ein app på mobilen.
Kanskje du skulle skrive til godeste Roger Waters og si akkurat det: At toppen var Pinkt Floyd albumet i 1973, og alt annet i nyere tid er søppel.
-Om du gjør det, så tror jeg faktisk han fint kunne finne på å navngi deg på en av konsertene sine.
Spøk til side, se litt på bandet A-ha. De er still going strong med nye låter, men som uten tvil er fortsatt er umiskjennelig a-ha sound.
Og de trekker fulle hus verden over. Er det nye dårligere enn det gamle?
Hva med Taylor Swift, Billie Eilish er nevnt, norske Aurora? Er det dårlige greier det også?
Blir musikken virkelig dårligere bare for at man vet at den er laget på en mac/synth?Et av problemene i dag er jo at alle liksom har det så "travelt". Alt skal være så himla "umiddelbart"......
En annen ting som spiller inn, er imho HVOR man lytter til musikk.
En tredje ting er grunnen til at man lytter til musikk. Skal det være "treningsmusikk"? Eller simpelten musikk som spilles og lyttes til mens man multi-tasker? Eller "bruker" man musikk til å finne sjelero, koble av, lade batteriet.....?
Og når musikken helst skal være tilgjengelig "overalt" - les mobil/ørepropper - blir plutselig innspillings- og gjengivelseskvalitet dessverre mindre viktig (jfr loudness- og komprimeringsdiskusjonen, der det langt på vei er "viktigere" å ha musikk og innspillinger som låter ok gjengitt via radio).
Men det er klart, å ha det "travelt", samtidig som man har tilgang på all verdens musikk - ja det blir det vel mer og mer sjelden at folk tar seg tid til å finne noe godt å ha i koppen/glasset, dempe belysningen, plassere seg i sweetspoten og virkelig ta inn over seg musikken. For det er gjerne her vi på bruket skiller oss ut. Vi tar oss litt bedre tid, vi har andre mål med lyttingen. Og får å nå disse målene, investerer vi gjerne i utstyr som koster noget mer enn et par ørepropper, et sett hodetelefoner, en Sonos eller en boomboks. Sitter selv og lytter til Bill Fay "Life is people", hvilepulsen er absolutt til stede, har en sjelero jeg unner alle - og føler at livet er ganske deilig.
Det der med "travelheten" virker gjerne også inn på hvilken musikk man lytter til. Det blir kanskje fort at mange lytter til det som er "in", det som spilles på kommersielle radiostasjoner, eller som har sine røtter i et eller annet som kan lenkes til et eller annet sosialt medium. Og jeg mistenker også at Janteloven gjør seg mer og mer gjeldende, jo yngre lytterskare man tenker seg. Man skal helst lytte til det samme som "alle andre"...... Da går man fort glipp av mye god musikk - gammel som ny.
Nei, det stiller seg gjerne annleis når man er godt plassert i sweetspot, hvor fokuset og målet i seg selv er å få en opplevelse via musikken som gjengis.....Og når man vel er der, har man gjerne bedre tid til å lete frem og spille god musikk og gode innspillinger, være seg det er Mozart eller mer nymotens musikk. Mentalterapi er kanskje et passende begrep for slikt, og blir noget ganske annet enn musikk i-øret-og-på-farten.......
mvh
ProffenSist redigert:
Produksjonen av debyalbumet til Billie E er svært interessant, i motsetnad til fleirtalet av låtar i tida. Men også ho lagar ting som eg vil rekne som kjedelege å høyre på.
Tja, musikksmak og musikkopplevelser er vel en subjektiv greie? Noen liker mora, andre dattera...... Hva som treffer den rette nerven er høyst individuelt.
Det finnes mye musikk som gir meg ståpels, både gammel og ny.
Og der finnes mye musikk som gir meg nada - noen ganger til andres forbauselse...... Har opplevd flere ganger at folk har hevet lett på øyebrynet fordi jeg ikke har sansen for Beatles eller Dylan......
Der finnes og musikk jeg synes er direkte "kjedelig og fæl". F eks Sting........ Da hjelper det fint lite om han har en ok produksjon!
mvh
Proffen
Sting er vel en litt sånn favoritt prügelknabe på samme måte som U2. Syns Sting er blitt meget kjedelig, i engelskpråklige publikasjoner har jeg sett han beskrevet som "a boring arty farty". Men han fikk svært gode skussmål sist han spilte her i Bergen.
Et fåtall musikere, utøvere og komponister går inn i sitt arbeid for å bli rike.
"musikken nå for tiden". Du høres ut som din far og din bestefar, gjetter jeg på. Et ekko fra fortiden? Kan du ikke heller fremme hva du liker og hvorfor?
Bestefar likte skillingsviser og salmar med futt i. Faderen gjekk for det dansbare. Det gjorde moderen også, i tilleģg til sputnik og ymse trekkspelgreier. Sjølv er eg jazzmotstandar og Zappatilhengjar, men likar også avantgarderock og norsk visesong + cornelus/bellmann/svensk. Og når ekko frå fortida er det romantikken (spesielt Schubert) som oftast vert spelt.
Grunnen til mine preferansar må nødvendigvis vere dei soleklare musikalske kvalitetane.
Jazzmotstandarer er omtrent som avholdsfolk.
The way they feel in the morning is the best they're gonna feel all day.
Du trur kanskje "One size fits all"
Vi andre kan minnes Getz Gilberto og Jenta frå Ipanema
Det minner meg om at moderen var totalist.
Det var vel Zappa og.
Og Zappa liker sikkert ikke meg!
The jazz is not dead. It just smells funny.
Akkurat no spelast det Vivaldi i stereostova. Bra for blodtrykket.Pparafinoksen
Gjest
Det er jo masse musikk som lages på gamlemåten, særlig av artister i toppsjiktet, som har midler til det, men som likevel evner å produsere dørgende kjedelig musikk. Sting er nevnt. Mark Knopfler er en annen. Kvaliteten og lyden er førsteklasses, men det finnes jo ikke liv og inspirasjon. Da velger jeg heller noen som lager musikk på Macen og utviser kreativitet og spilleglede. Ev. spiller musikken til fordums storheter da de var på toppen.
"Liv og inspirasjon" er nå 100% subjektivt da. Jeg synes Sting er helt OK og at Knopfler har laget veldig mye bra, sans Dire Straits. Ren elektronisk musikk er nettopp min definisjon av noe som mangler nettopp "liv og inspirasjon" og er "dørgende kjedelig" (med noen ytterst få unntak).
Autobahn og oxygene er vel mellom unntaka?
Kraftwerk, Jarre og Yello er vel totaliteten av de jeg kommer på.
Dei er ikkje på kortlista mi, men kan lyttast til. Ei stund, iallfall.
Står glatt over alle tre. Skulle trangen melde seg kan jeg gå ut og terge på meg en av nabokattene.
Eg har ei plate med Stockhausen. Lite slitt. Eg er ikkje sikker på pris, men vi vert sikkert einige.
No finn eg ikkje plata heller. Må ha vorte forvist til fjernlageret ein gong på 90talet.
Hvis du finner den kan jeg ta den for 250,- pluss frakt. Betaling min vei, selvsagt.
Sjølvsagt.
Det er nokre faktorar vi reknar som sjølvsagte og sjeldan tenkjer over, men som likevel er kritiske. I Noreg er god økonomi ein slik "sjølvsagt" faktor. Når no det økonomiske er i endring til det usikre/verre, er spesielt musikarar og underhaldningsarbeidarar mellom dei fyrste som får lite å gjere.
Jazzmotstandar og Zappatilhengjar........jaja??
Til det Audiophile-Arve skriv om at lydleg utvikling er på ville veier. Ja, akkurat disse tankene gjorde jeg meg her for ei ukes tid siden.
Jeg fant frem en Edith Piaf compilation på CD som jeg ikke hadde spilt på ganske mange år. CD’en ble utgitt i 1998, altså da A/D converterne var blitt riktig gode og før brickwall limiting ennå ikke var kommet i bruk på såkalt seriøs musikk. Innspillingene på CD’n ble wax’et og tapet fra ca 1940 til 1963.
Det positive med nåtiden er at denne CD’en låt så utrolig mye bedre enn sist jeg spilte den. Dette skal nok delvis tilskrives at digital har kommet opp på et høyt nivå, samt at min Technics CD/SACD er fenomenalt god til å avsløre hva som faktisk er på sølvskiva, uten å legge til, uten å trekke fra.
Edith Piaf låt bare så fantastisk tilstede i rommet! Lyden var ren, klar og dynamisk. En besnærende musikalsk umiddelbarhet som ga meg enormt med glede. Tenk at den lille spurven kunne ha en så kraft i stemmen og uttrykket. Du må sannerlig ha opplevd mye smerte i livet for å kunne gi verden så mye gjennom sangen!
Selv de gamle voks-innspillingene har bøttevis med «sjel».
Plata ble i spilleren i 3 dager non-stop. Når jeg da gikk tilbake til mer moderne innspillinger måtte jeg virkelig reflektere på om det nye virkelig er et fremskritt, spesielt med tanje på sjel, nerve, akustisk rom og atmosfære i musikken.Aaardappeleter
Gjest
Tror man skal være ytterst forsiktig med å tillegge utstyrskvalitet ansvaret for endringer i ferdige plater. Det er subjektivitet og kompetanse i regnestykket også, kultur i endring fra det ene året til det neste. Hvem kan med god samvittighet fortelle hvordan en innspilling med gårsdagens band og teknikere hadde blitt med dagens utstyr? -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…