Målkurve som prokrustesseng?

[svart-hvitt]

Det er her jeg mener du tar feil. Som du vet er det ikke det lydteknikeren hører i rommet som havner på platen. Lydteknikere kjenner typisk eget utstyr og eget rom godt, og vet hvordan dette "oversetter" til bil, øreplugger, og stereoanlegg.

Det er dermed fullt mulig å ratte seg forbi problemer i innspillingsstudioet, men jobben blir så klart lettere om man slipper.

Dermed bør responsen i studioet være så jevn som mulig, og klangbalansen være så lik et snitt av forbrukernes rom som mulig. Mao typisk ikke flatt. Har man flat respons i studio, må man sitte og lytte på tynn lyd, fordi når det høres riktig ut i studio, så blir det for tykt hjemme hos folk. Det er mao i praksis med flat studiolyd du får dobbelt rombidrag hvis ikke lydteknikeren følger med i timen.

Hvis du har et akustisk (rå)opptak, så vil du fortsatt legge til noen dB i bassen?

 

[svart-hvitt]

Det er litt vanskelig å snakke om nøytral når vi ikke har en fasit. Nøytralt i forhold til hva? Det nærmeste vi kommer er "høres riktig ut" for et flertall.

Nøytralitet er et ideal som ingeniører har forfulgt i over 100 år. Standarder mv. springer ut av dette idealet, som strekker seg fra mikrofon til kabler, elektronikk og høyttalere. Men jeg innser at du ikke forstår hva ingeniører mener med nøytral når du legger inn defekter i din nye Manta-høyttaler, dvs. bevisste avvik fra en helt flat og jevn anekoisk respons.

 

[svart-hvitt]

@Snickers-is nevnte er nytt utrykk for meg. Energirespons, som er vel ganske selvforklarende. Tanker jeg gjør meg er at kanskje en kan tillate seg en flatere frekvensrespons hvis en har høy energirespons. Og en i mangel på energirespons ofte overkompenserer target med større heving i bunn. Er jeg helt på jordet?

Energirespons er et uttrykk som dukker opp i spesifikasjoner, som f.eks. her (øverst er frekvensrepons på og utenfor aksen, nederst er «power response»):

 

[SigbergAudio]

Hvis du har et akustisk (rå)opptak, så vil du fortsatt legge til noen dB i bassen?

Slik jeg har forstått diskusjonen så langt snakker vi om lyden hjemme hos folk og lyden i studio. Det er i den konteksten ingen som legger til noe i bassen på selve opptaket. De (både forbrukeren og teknikeren) lytter til opptaket i et rom med høyttalere som er anekoisk flate eller nær anekoisk flate, og får et naturlig rombidrag når de lytter til monitorene/høyttalerne.

Det er ingen direkte sammenheng mellom dette og hva lydteknikeren gjør med selve opptaket.

 

[svart-hvitt]

I det øyeblikket man tror man kan etablere en standard basert på én målt frekvensrespons uten en hel haug med forbehold vil jeg si at man ikke er i nærheten av å ha kompetanse nok til å kunne definere en standard. De som har slik kompetanse virker å ha en langt mer realistisk tilnærming til tematikken.

Om man tror at det å standardisere responsen i opptaksrommet vil gjøre noen som helst forskjell eller påvirke den hedonistiske tilnærmingen bør man egentlig bruke litt mer tid på å se på prosessen med å lage en musikkproduksjon.

«…bør man egentlig bruke litt mer tid på å se på prosessen med å lage en musikkproduksjon».

Det høres ut som om du har erfaring med musikkproduksjon? Visste ikke at du har så lang erfaring med slik produksjon at du kan skrive om dagens standarder og anbefalinger.

 

[SigbergAudio]

Nøytralitet er et ideal som ingeniører har forfulgt i over 100 år. Standarder mv. springer ut av dette idealet, som strekker seg fra mikrofon til kabler, elektronikk og høyttalere. Men jeg innser at du ikke forstår hva ingeniører mener med nøytral når du legger inn defekter i din nye Manta-høyttaler, dvs. bevisste avvik fra en helt flat og jevn anekoisk respons.

Det er en av oss som ikke forstår helt, men jeg er usikker på om det er meg.

 

[PeriodeLytter]

Har ikke noen illusjoner om at jeg innehar kompetanse til å diskutere på det nivået rundt tekniske elementer i denne diskusjonen. Vil bare som et apropos til "defekte" rom i form av Studio/ opptaksrom nevne at da Finnes O' Connell skulle produsere den første skiva til søsteren Billie Eillish så gjorde de opptakene på hennes soverom. De benyttet seg av dette rommet på et par spor på oppfølgeren også når de ville ha et bestemt sound.
Defekt du...

En teknikk mye benyttet allerede fra 1968 da Rollling Stones Mobile Studio kom på veien. Men jeg tror ikke denne tråden er ment for deltagere som oss som primært lytter til multisporsopptak med digitale representasjoner av rom og 20-120 Hz lowpass filter på alle kanaler med akkustiske instrumenter med unntak av el-bass'n. Hvor rommikrofoner er komprimert og EQ til å bli en effekt og sluttmaster gjerne er utført med en online KI tjeneste hvor man bestiller hvilket tidsperiode den skal etterligne.

Det er litt vanskelig å snakke om nøytral når vi ikke har en fasit. Nøytralt i forhold til hva? Det nærmeste vi kommer er "høres riktig ut" for et flertall.

Retorisk: Hvordan skulle en gjøre om en kunstart til en standard?

Det er jo ikke slik at alle flygler låter likt. Og det er for lenge siden etablert at ved innspilling av akkustiske instrumenter er det nær sagt alltid best om de spiller i et rom som ikke er dødt. Og om alle rom låter likt forsvinner mangfoldet og kunstarten.
Altså vil et vært akustisk instrument fungere ulikt i et et vært ulikt rom og hvor instrumentet er plassert i dette rommet.

Hvis du har et akustisk (rå)opptak, så vil du fortsatt legge til noen dB i bassen?

Ja, om jeg syns det låter mer tilfredstillende. Fordi et opptak er en tolkning av en eller flere personers opplevelse på helt annet monitorutstyr og rom enn jeg selv besitter.

 

[svart-hvitt]

Slik jeg har forstått diskusjonen så langt snakker vi om lyden hjemme hos folk og lyden i studio. Det er i den konteksten ingen som legger til noe i bassen på selve opptaket. De (både forbrukeren og teknikeren) lytter til opptaket i et rom med høyttalere som er anekoisk flate eller nær anekoisk flate, og får et naturlig rombidrag når de lytter til monitorene/høyttalerne.

Det er ingen direkte sammenheng mellom dette og hva lydteknikeren gjør med selve opptaket.

Ok, jeg forstår deg dit hen at du må legge til noen dB i bassen på akustiske opptak, som f.eks. 2Ls produksjoner, for at lyden skal bli naturlig?

 

[svart-hvitt]

Det gjør du jo ikke, det er et moralsk begrep og det står i SNL-artikkelen også*. "Hedonisme" beskriver et ideal: "det høyeste gode er nytelse", som et svar på moralske spørsmål som "hva er det viktigste i livet?", "hva skal vi legge vekt på når vi skal leve i et samfunn?", eller "hvordan kan vi vite om vi gjør det rette i en uoversiktlig situasjon?".



Ikke slik ordet "er ment", fordi Toole-kurven ikke er et menneske som baler med moralske spørsmål.


*jeg ser at SNL-artikkelen avviser hedonisme som etikk. Det synes jeg er litt underlig og Stanford Encyclopedia of Philosophy har også et mer nyansert syn på saken: https://plato.stanford.edu/entries/hedonism/#EthHed

Fra SNL: «Hedonisme er en teori innen verdilære (…) Verditeori, også kalt aksiologi, er et studiefelt som undersøker spørsmål knyttet til verdi. Sentrale spørsmål er hva verdi er, hvilke ting som har verdi, samt hvorfor og hvordan ting har verdi».

Hensikten med ordet er å skille det fra det rent tekniske, som hvordan man skal konstruere en mikrofon, en kabel, en forsterker og en høyttaler. Det er andre kriterier som ligger til grunn for design og produksjon av mikrofoner, kabler, elektronikk og høyttalere enn det som ligger til grunn for nytten eller nytelsen.

 

[svart-hvitt]

Det er trådstarter som snakker i absolutter; standarder, defekte rom, defekte høyttalere osv. Slik denne leseren oppfatter det er det s/h sine krav som er nærmest en prokrustesseng. Det er hen som vil tilpasse terrenget til kartet.

Innenfor ingeniørfagene blir det fort absolutter. Så man snakker om avvik, feil, defekter og slik - som kan bety det samme. Hvis man ikke har en objektiv standard å forholde seg til, blir en diskusjon om lyd fort så hul at det folk sier ikke en gang er feil.

 

[svart-hvitt]

Har ikke noen illusjoner om at jeg innehar kompetanse til å diskutere på det nivået rundt tekniske elementer i denne diskusjonen. Vil bare som et apropos til "defekte" rom i form av Studio/ opptaksrom nevne at da Finnes O' Connell skulle produsere den første skiva til søsteren Billie Eillish så gjorde de opptakene på hennes soverom. De benyttet seg av dette rommet på et par spor på oppfølgeren også når de ville ha et bestemt sound.
Defekt du...

Den som sitter på produksjonssiden, har det artistiske ansvaret. Hva som skjer der, på artistsiden, har ingenting med nøytralitet å gjøre. Det er i oversettelsen av det artistiske til et annet rom at nøytralitet blir relevant.

Ellers er Billie Eilish interessant mht. bass, for den er det mye av.

 

[svart-hvitt]

En teknikk mye benyttet allerede fra 1968 da Rollling Stones Mobile Studio kom på veien. Men jeg tror ikke denne tråden er ment for deltagere som oss som primært lytter til multisporsopptak med digitale representasjoner av rom og 20-120 Hz lowpass filter på alle kanaler med akkustiske instrumenter med unntak av el-bass'n. Hvor rommikrofoner er komprimert og EQ til å bli en effekt og sluttmaster gjerne er utført med en online KI tjeneste hvor man bestiller hvilket tidsperiode den skal etterligne.



Retorisk: Hvordan skulle en gjøre om en kunstart til en standard?

Det er jo ikke slik at alle flygler låter likt. Og det er for lenge siden etablert at ved innspilling av akkustiske instrumenter er det nær sagt alltid best om de spiller i et rom som ikke er dødt. Og om alle rom låter likt forsvinner mangfoldet og kunstarten.
Altså vil et vært akustisk instrument fungere ulikt i et et vært ulikt rom og hvor instrumentet er plassert i dette rommet.



Ja, om jeg syns det låter mer tilfredstillende. Fordi et opptak er en tolkning av en eller flere personers opplevelse på helt annet monitorutstyr og rom enn jeg selv besitter.

Du skrev: «Ja, om jeg syns det låter mer tilfredstillende».

Det er nettopp poenget mitt med å skille mellom det hedonistiske - individets oppfattelse av nytelse og nytte - og en mer teknisk diskusjon.

Rent teknisk vil du imidlertid høre på en farget versjon av det opprinnelige opptaket, med en vesentlig rom-i-rom-effekt. Forestill deg et eksperiment hvor du tok opp lyden i ditt rom, og gjentok dette eksperimentet 1, 2, 3…x ganger. Da ville opptaket til slutt bli helt dominert av basstonene, slik at den opprinnelige tonale balansen og dermed «lyden» ville vært helt ugjenkjennelig.

 

[vipa]

Det er i oversettelsen av det artistiske til et annet rom at nøytralitet blir relevant.

Så det er stua mi som er defekt (ikke nøytral) og ikke soverommet till Billie

 

[SigbergAudio]

Ok, jeg forstår deg dit hen at du må legge til noen dB i bassen på akustiske opptak, som f.eks. 2Ls produksjoner, for at lyden skal bli naturlig?

Skjønner ikke hvordan du forstår det, da jeg ikke har sagt noe hverken fra eller til om det.

Jeg er ikke lydtekniker, men hvis jeg hadde vært det så hadde jeg mikset lyden slik jeg ville ha den, trolig i dialog med artisten og deres ønske om kunstnerisk uttrykk. Enten det betydde å justere bassen opp eller ned eller la bassen være som den var.

 

[svart-hvitt]

Så det er stua mi som er defekt (ikke nøytral) og ikke soverommet till Billie

Aner ikke hvordan stua di er. Men mitt rom har klare defekter, som jeg viste tidligere. Slike defekter som jeg viste i mitt rom, er vanlige på forbrukersiden.

 

[svart-hvitt]

Skjønner ikke hvordan du forstår det, da jeg ikke har sagt noe hverken fra eller til om det.

Jeg er ikke lydtekniker, men hvis jeg hadde vært det så hadde jeg mikset lyden slik jeg ville ha den, trolig i dialog med artisten og deres ønske om kunstnerisk uttrykk. Enten det betydde å justere bassen opp eller ned eller la bassen være som den var.

I innlegg #13 skrev du at en flat romkurve «vil gi tynn og unaturlig lyd». Da antok jeg at du foretrekker noe dB heving i bassen i rommet ditt.

 

[SigbergAudio]

I innlegg #13 skrev du at en flat romkurve «vil gi tynn og unaturlig lyd». Da antok jeg at du foretrekker noe dB heving i bassen i rommet ditt.

Det er korrekt. Dette skjer av seg selv med de fleste høyttalere i de fleste rom.

 

[svart-hvitt]

Det er korrekt. Dette skjer av seg selv med de fleste høyttalere i de fleste rom.

Mener du at den tonale balansen fra det akustiske (rå)opptaket ivaretas på avspillingssiden med avspillingsrommets bidrag i bassen?

 

[SigbergAudio]

Mener du at den tonale balansen fra det akustiske (rå)opptaket ivaretas på avspillingssiden med avspillingsrommets bidrag i bassen?

Jeg har ingen forutsetning for å vite noe om det akustiske råopptaket, ei heller om det er forsøkt bevart underveis. Hvis det snakkes om et spesifikt opptak her så har jeg ikke fått det med meg eller hørt det da jeg ikke er hjemme.

På generelt grunnlag kan jeg svare ja. Hvis bassen blir riktig hjemme hos meg først når jeg skrur anlegget mitt til å være flatt, vil jeg tenke at noe har gått galt i miksing / mastering prosessen. Dette fordi det da vil bli for mye bass hos de fleste når de lytter til dette opptaket.

 

[svart-hvitt]

Det er trådstarter som snakker i absolutter; standarder, defekte rom, defekte høyttalere osv. Slik denne leseren oppfatter det er det s/h sine krav som er nærmest en prokrustesseng. Det er hen som vil tilpasse terrenget til kartet.

Det er vanlig å snakke om defekter blant ingeniører. Hvis en mikrofon, kabel eller forsterker gir utslag i f.eks. frekvensresponsen på 1 dB, er den defekt.

Ordet defekt brukes om den tekniske siden av diskusjonen. Når det gjelder den hedonistiske siden, snakker man ikke lenger defekter - men om nytte/nytelse vs. tap/smerte.

 

[Snickers-is]

Mener du at den tonale balansen fra det akustiske (rå)opptaket ivaretas på avspillingssiden med avspillingsrommets bidrag i bassen?

Det samme skjer om du plasserer instrumentene i rommet.

 

[svart-hvitt]

Det samme skjer om du plasserer instrumentene i rommet.

Selvsagt. Men det er ikke det som diskuteres her. Det som diskuteres her, er hvordan man overfører den tonale balansen fra opptaksrommet (f.eks. en kirke) til avspillingsrommet.

Mange synes å ikke bry seg om rom-i-rom-effekten, selv om man ser for seg at man gjentar romeksperimentet flere ganger.

Hvordan tror du lyden fra kirkerommet etter hvert høres ut hvis man tar opp den samme lyden avspilt i et rom, for deretter å spille av dette opptaket i samme rom og ta opp lyden på nytt…og gjentar dette eksperimentet 10 ganger?

 

[Snickers-is]

Dersom vi voicer et anlegg slik at det overveldende flertallet av en statistisk signifikant gruppe mener det låter realistisk ender man utenfor disse påståtte standardene. Dette skjer dersom vi benytter 100% nøytralt opptaksutstyr i ekkofritt rom.

Trenger vi en standard som skal trumfe dette slik at folk får mindre realistisk gjengivelse, men i stedet kan klappe seg selv på skuldra og fortelle seg selv at i det minste er lyden perfekt selv om jeg ikke holder ut å høre på det?

 

[PeriodeLytter]

Du skrev: «Ja, om jeg syns det låter mer tilfredstillende».

Det er nettopp poenget mitt med å skille mellom det hedonistiske - individets oppfattelse av nytelse og nytte - og en mer teknisk diskusjon.

Rent teknisk vil du imidlertid høre på en farget versjon av det opprinnelige opptaket, med en vesentlig rom-i-rom-effekt. Forestill deg et eksperiment hvor du tok opp lyden i ditt rom, og gjentok dette eksperimentet 1, 2, 3…x ganger. Da ville opptaket til slutt bli helt dominert av basstonene, slik at den opprinnelige tonale balansen og dermed «lyden» ville vært helt ugjenkjennelig.

Som jeg også skrev er det "opplest og vedtatt" at akkustiske instrumenter låter best på innspiling om de spilles inn i et "levende" rom. En årsak til at musikere reiser verden rundt til ulike studioer for å få en spesiell "sound". Vi som forbrukere er derfor "trent opp" faktisk helt fra den første voksrullen til å oppleve å lytte til et rom i rommet slik også innspillingsteknikkerne opprinnelig gjør når opptaket utføres.

Slik jeg ser på denne retorikken er at det som kommer ut av høytalerne er en kunstform sammensatt at utøvende musikere og lydteknikkere.

Hvor vant vi er blitt til slikt kan man gjøre seg tanker om nå selv elektriske pianoer har justering for romklang. Hvor de bedre faktisk er basert på rommikrofoner fra den opprinnelige samplingjobben av enkelttoner.

 

[Snickers-is]

Selvsagt. Men det er ikke det som diskuteres her. Det som diskuteres her, er hvordan man overfører den tonale balansen fra opptaksrommet (f.eks. en kirke) til avspillingsrommet.

Mange synes å ikke bry seg om rom-i-rom-effekten, selv om man ser for seg at man gjentar romeksperimentet flere ganger.

Hvordan tror du lyden fra kirkerommet etter hvert høres ut hvis man tar opp den samme lyden avspilt i et rom, for deretter å spille av dette opptaket i samme rom og ta opp lyden på nytt…og gjentar dette eksperimentet 10 ganger?

Det trenger jeg ikke gjette på. I veldig mange kirker trenger man ikke å legge til klang så lenge PA-en er greit tilpasset rommet. Til gjengjeld funker det dårlig å spille av en CD på et slikt anlegg i et slikt rom.

Men dette har fint lite med frekvensrespons å gjøre.

Når vi spiller inn har vi ingen standardisert metode for å fange frekvensresponsen til rommet, og heller ikke for å fange klagen proporsjonalt til slik vi oppfatter den, som så lar seg reprodusere i en avspillingssituasjon.

Tråden er basert på fantasiforestillinger om at ting er som å justere fargetonene pixel for pixel i et bilde. Man kan ikke skrive noen få innlegg og i dem klare å formidle omfanget av misforståelsen.

 

[svart-hvitt]

Dersom vi voicer et anlegg slik at det overveldende flertallet av en statistisk signifikant gruppe mener det låter realistisk ender man utenfor disse påståtte standardene. Dette skjer dersom vi benytter 100% nøytralt opptaksutstyr i ekkofritt rom.

Trenger vi en standard som skal trumfe dette slik at folk får mindre realistisk gjengivelse, men i stedet kan klappe seg selv på skuldra og fortelle seg selv at i det minste er lyden perfekt selv om jeg ikke holder ut å høre på det?

La meg skrive om det du skrev:

«Dersom vi voicer EN KABEL/EN FORSTERKER slik at det overveldende flertallet av en statistisk signifikant gruppe mener det låter realistisk ender man utenfor disse påståtte standardene».

Ser du at du fjerner deg fra det ingeniørtekniske og går over til marketing og hedonisme?

Din kollega @SigbergAudio skrev nylig at ««personlig designer jeg med noe løft i nedre mellomtone / øvre bass». Dette er en hedonistisk tilpasning, men rent ingeniørteknisk betyr det at man bygger inn defekter i høyttaleren.

 

[SigbergAudio]

Selvsagt. Men det er ikke det som diskuteres her. Det som diskuteres her, er hvordan man overfører den tonale balansen fra opptaksrommet (f.eks. en kirke) til avspillingsrommet.

Mange synes å ikke bry seg om rom-i-rom-effekten, selv om man ser for seg at man gjentar romeksperimentet flere ganger.

Hvordan tror du lyden fra kirkerommet etter hvert høres ut hvis man tar opp den samme lyden avspilt i et rom, for deretter å spille av dette opptaket i samme rom og ta opp lyden på nytt…og gjentar dette eksperimentet 10 ganger?

Skjønner fortsatt ikke helt hvordan denne rom i rom effekten din kommer inn. Tror du har en logisk brist en plass. Tidvis virker det som du tror at det som spilles av i mastering studioet tas opp med mikrofon fra lyden i rommet og så legges på plata.

Det skjer ikke noe "dobbelt" ved at teknikeren har rombidrag, han er ikke en del av innspillingskjeden.

 

[SigbergAudio]

Din kollega @SigbergAudio skrev nylig at ««personlig designer jeg med noe løft i nedre mellomtone / øvre bass». Dette er en hedonistisk tilpasning, men rent ingeniørteknisk betyr det at man bygger inn defekter i høyttaleren.

Tvert i mot, jeg voicer og designer høyttaleren slik at den i størst mulig grad tar høyde for det du kaller defekter i typiske lytterom. Så det er rart at du ikke bifaller.

 

[Kalle Klovn]

Mener du at den tonale balansen fra det akustiske (rå)opptaket ivaretas på avspillingssiden med avspillingsrommets bidrag i bassen?

Det kommer jo an på rombidraget i innspillingen. Hvis vi ser på storparten av utgivelser av musikl så er det fryktelig få av dem som har med rombidraget fra en vanlig stue, så det får du «gratis» når du spiller det av hjemme og ikke dobbelt opp.

 

[svart-hvitt]

Tvert i mot, jeg voicer og designer høyttaleren slik at den i størst mulig grad tar høyde for det du kaller defekter i typiske lytterom. Så det er rart at du ikke bifaller.

Avvik fra anekoisk rett frekvensrespons er definert som feil. Jeg tror ikke du lykkes med å skrive om reglene for høyttalerdesign og nøytralitet.

 

[Snickers-is]

La meg skrive om det du skrev:

«Dersom vi voicer EN KABEL/EN FORSTERKER slik at det overveldende flertallet av en statistisk signifikant gruppe mener det låter realistisk ender man utenfor disse påståtte standardene».

Ser du at du fjerner deg fra det ingeniørtekniske og går over til marketing og hedonisme?

Igjen er det utelukkende retorikk fra din side. Hvis du skriver om mitt innlegg er det ikke lenger min mening du viser til. Hvis man skal legge ansvar for integrering i rommet på en kabel er man på et nivå av fordumming som neppe noen kan matche deg på.

Din kollega @SigbergAudio skrev nylig at ««personlig designer jeg med noe løft i nedre mellomtone / øvre bass». Dette er en hedonistisk tilpasning, men rent ingeniørteknisk betyr det at man bygger inn defekter i høyttaleren.

Hvis man tvinger en flat respons etter en tilfeldig valgt standard fordi man synes det hørtes ut som en logisk måte å gjøre det på, så gjør man dårlig ingeniørarbeid.

Alle som evaluerer metodene sine beveger seg raskt bort fra tøysestandarden din.

 

[SigbergAudio]

Avvik fra anekoisk rett frekvensrespons er definert som feil. Jeg tror ikke du lykkes med å skrive om reglene for høyttalerdesign og nøytralitet.

"Definert som feil", spennende.

Jeg har hverken prøvd eller har noen ambisjoner om å skrive om noen regler. Heldigvis finnes det ingen regler for høyttalerdesign, så det går fint.

 

[BurntIsland]

Selvsagt. Men det er ikke det som diskuteres her. Det som diskuteres her, er hvordan man overfører den tonale balansen fra opptaksrommet (f.eks. en kirke) til avspillingsrommet.

Mange synes å ikke bry seg om rom-i-rom-effekten, selv om man ser for seg at man gjentar romeksperimentet flere ganger.

Hvordan tror du lyden fra kirkerommet etter hvert høres ut hvis man tar opp den samme lyden avspilt i et rom, for deretter å spille av dette opptaket i samme rom og ta opp lyden på nytt…og gjentar dette eksperimentet 10 ganger?

Dette er da gjort for lenge siden, og mer enn ti ganger. Alvin Lucier sin I am sitting in a room. Er effekten slik du hadde tenkt deg?

Men det er ikke dette som skjer når musikerne spiller noe i rom A som blir tatt opp og produsert av noen som sitter i rom B, for så å bli avspilt av fx meg i rom C. Rombidraget fra B blir ikke tatt opp.

 

[SigbergAudio]

Hvis du er genuint interessert i dette vil jeg forøvrig foreslå at du søker opp andre kilder enn Genelec. Dine absolutte påstander om at enhver ingeniør mener flat respons i studioet er korrekt stemmer ikke med virkeligheten.

 

[PeriodeLytter]

Selvsagt. Men det er ikke det som diskuteres her. Det som diskuteres her, er hvordan man overfører den tonale balansen fra opptaksrommet (f.eks. en kirke) til avspillingsrommet.
...

Nå forstå jeg denne tråden mest som et retorisk tankeeksperiment. Hva da med deffekter i innspilling?

Gitt at en kirke langt ifra har optimale akkustiske egenskaper blir ikke da denne romballansen på opptaket et resultat av kunsteriske valg gjort av innspillingsteknikker? Ofte basert på lyttetest med hodetelefoner gitt at lyden fra et par monitorer i en kirke neppe vil være overførbart til stua vår. Med mulig EQ i postproduksjon/master.


Femtidens kirkeinnspillinger kan muligens gjøres med slik teknologi. Her vist med en hånholdt mikrofon med 4 hoder spiller han inn lyder i en tunnel. Hvorpå han senere i postproduksjon kan endre hvordan vi som lytter skal oppleve plassering av lydkilden i tunnelen over stereo.

 

[lydogakustikk]

B&K har kanskje bidratt til at mange lydteknikere har en kurve som heller 7-10 dB? B&K er imidlertid 50 år gammel. Verden går videre.

B&K kurven har som tidligere nevnt kun et fall på kun 6 dB fra dypbass til 20 kHz. Dolby Atmos Music har en forskjell i dette frekvensområdet på 8 dB, altså 2 dB mer fall. Men responsen deres er flat mellom 160 Hz og 1,6 kHz og har 1 dB løft under 160 Hz. B&K har forresten mindre enn 0,5 dB øking under 160 Hz, men er ikke flat mellom 160 Hz og 1,6 kHz.

 

[Idefix]

Er vel mange her som har vært på klassisk konsert uten strøm, de vet jo når de skal angripe. Det har jeg enda ikke klart å høre fra noe hifi oppsett, kanskje en forsterker dac med kunstig intelligens som vet akkurat når de skal mate høytaler på riktig tidspunkt klarer det

 

[svart-hvitt]

Igjen er det utelukkende retorikk fra din side. Hvis du skriver om mitt innlegg er det ikke lenger min mening du viser til. Hvis man skal legge ansvar for integrering i rommet på en kabel er man på et nivå av fordumming som neppe noen kan matche deg på.




Hvis man tvinger en flat respons etter en tilfeldig valgt standard fordi man synes det hørtes ut som en logisk måte å gjøre det på, så gjør man dårlig ingeniørarbeid.

Alle som evaluerer metodene sine beveger seg raskt bort fra tøysestandarden din.

«Alle som evaluerer metodene sine beveger seg raskt bort fra tøysestandarden din».

Standarden brukes av EBU, ITU, AES, Dolby (+1dB). Det er altså ikke min standard.

At du synes lydbransjen «tøyser», er kanskje årsaken til at du konstruerer høyttalere med innebygde defekter med frekvensresponsfeil?

 

[svart-hvitt]

"Definert som feil", spennende.

Jeg har hverken prøvd eller har noen ambisjoner om å skrive om noen regler. Heldigvis finnes det ingen regler for høyttalerdesign, så det går fint.

Det er åpenbart at du ikke følger «reglene» når du bygger inn defekter i form av bl.a. frekvensresponsfeil i høyttalerne dine.

 

[svart-hvitt]

Hvis du er genuint interessert i dette vil jeg forøvrig foreslå at du søker opp andre kilder enn Genelec. Dine absolutte påstander om at enhver ingeniør mener flat respons i studioet er korrekt stemmer ikke med virkeligheten.

Jeg har vist til standarder fra AES, ITU, AES og Dolby (+1dB). Du er åpenbart uenig i anbefalingene derfra og lager høyttalere med innebygde, uspesifiserte defekter i form av bl.a. frekvensresponsfeil.