Generelt vil jeg si at dersom et rom er av en slik beskaffenhet at ekte instrumenter låter flott i rommet, noe som omfatter en svært stor andel av stuene rundt i det ganske land, så vil en høyttaler som er velkonstruert også kunne låte bra i rommet og rommet gir et bidrag som ørene våre i svært stor grad aksepterer som et positivt bidrag. En stor del av anstrengelsene vi gjør ift akustikk kan like gjerne kalles å gjøre rommet egnet til en mindre optimalt konstruert høyttaler.
Spørsmålet blir da ikke "hvordan skal det måle", men hva opplever vi som positivt, og hvor lang strekker høyttaleren sitt ansvar seg.
Noen har sikkert fått med seg
@inselwind sine fantastiske kreasjoner. De seneste kreasjonene har i stor grad beveget seg i retning av å ta et langt større ansvar for å spre lyden på en måte som gjør at vi oppfatter rommets bidrag som positivt. Det er mange høyttalerprodusenter som mener at direktelyden er det som betyr noe, og resten er det opp til kunden å fikse i rommet. Hva som er riktig kan kalles et filosofisk spørsmål...
Men det rettferdiggjør ikke å kalle et rom for defekt. Det er bare inkompatibelt med en høyttaler som ikke tar særlig ansvar for hva den sender i andre retninger enn direkte til lytteren.
