@svart-hvitt jeg tror ikke du har svart på mitt innlegg nr 2158 ennå. Linker for bekvemmelighetens skyld til det her:
Etter å ha sett på litt pixler og regnet litt, har jeg funnet ut at trente lyttere 3,6 db stigning i bassen Mja, men ca 6-7dB totalt fall fra 50hz-10khz.
www.hifisentralen.no
Hvis du synes jeg er uklar, her er en kort beskrivelse av beste praksis (jf. ulike standarder):
- Flat bass (opp til ca. 500 Hz)
- Ingen målkurve over 500 Hz, svært selektiv eq basert på detaljerte anekoiske data og romrespons
Dette skiller seg fra Tooles forslag, som er slik:
- Et typisk rom vil ha ca. 2 dB heving fra 500 og ned til 20 Hz
- Ingen målkurve over 500 Hz
For målemetoder, glatting osv. tror jeg standardene gir gode nok innspill om det og jeg har aldri foreslått helt andre målemetoder enn det som ligger i standardene. Toole (2015) har for øvrig innspill om disse forholdene.
Uenigheten mellom beste praksis av ulike standarder og f.eks. Toole er illustrert i figuren nedenfor. Alle tall og kurver i figuren er basert på Toole (2015).
Både beste praksis og Toole er enige om ingen målkurve over ca. 500 Hz. En del Schroeder-purister vil kanskje sette overgangen lavere, til f.eks. 200 Hz.
Mens beste praksis av standardene er flat bass - se linjen som er merket med "min. reflection" - vil et typisk rom ha en "basskul" på 1,2 dB og det dobbelte i et rom med maksimal refleksjon, når basskulen omfatter området fra 20 til 200 Hz.
Tilsvarende tall for området 20 til 500 Hz tilsier en basskul på 2,2 dB i et typisk rom og 3,7 dB i et rom med maksimal refleksjon.
Andre rom og høyttalere enn det Toole har brukt i sine beregninger kan gi andre tall og kurver, men jeg antar at Toole (2015) har vært veloverveid i bruken av illustrasjoner for å ha mer generell gyldighet enn å basere seg på spesialtilfeller.
For et typisk lytterom snakker vi altså om at Toole ser for seg en basskul på 1-2 dB i den delen av båndbredden hvor rommet dominerer og hvor eq er ukontroversielt. Konsensus av standardene og Toole tilsier med andre ord en heving i bassen på ca. 1 dB. Det er - fascinerende nok - nøyaktig det Dolby anbefaler i bassen.
Jeg har hele tiden vært klar på hva som er beste praksis av standardene (det er bare å lese standardene eller se hva GLM gjør), og det som kanskje overrasker litt, er at Tooles oppgjør med beste FR-praktisering av standardene dreier seg om 1-2 dB i bassen. Jeg tror dette fortoner seg som storm i vannglass for mange på HFS, men prinsipielt står det mer på spill. Husk at en spektral tilt på bare 0,1-0,2 dB pr. oktav kan være hørbart. Personlig skjønner jeg ikke hvorfor en heving på et uspesifisert antall dB (sannsynligvis under 2-3 dB) under 200-500 Hz er å foretrekke som en fremtidig standard når det er mye enklere å forholde seg til null. Toole er da også helt enig i at det ikke er antall dB i bassen som er poenget, men at samme basskurve brukes av produsent og konsument. I dag spilles det meste av musikken av på hodetelefoner og gjennom "smarte" høyttalere. Det er enklere i dag å remastre gamle innspillinger slik at flat bass høres naturlig ut også på gammelt materiale fordi det moderne og dominerende avspillingsutstyret har innebygd DSP hvor algoritmen styres av Apple, Sony og andre.
Hvis vi går tilbake til åpningsinnlegget, ser vi at det der ble vist en romkurve som er helt flat fra 100 Hz og oppover i frekvens. Fra 100 og ned til 20 Hz er det en romrelatert heving i bassen på ca. 5 dB. Jeg leser både beste praktisering av standardene og Toole dit hen at noe av denne energien kan kuttes slik at man sitter igjen med en heving i bassen på ca. 1 dB for nøytralitet og eventuelt mer hvis farging i form av mer bass høres naturlig ut for brukeren eller rett og slett faller i smak.
…
???
