Mafia helsenorge.

[Omar]

Av en eller annen grunn må rikshospitalet spare 400 mill. Det betyr masse oppsigelser og manglende service til pasientene. Hver pasient er bare et navn og tall som er en inntektskilde til stykkpris. Dette styrer hele helsenorge. Og vi som sier at vi har verdens beste helsetjeneste? Sludder! Det er rein mafia. Pengene er rota bort på overtidsbetalinger og administrasjons rot som er ute av kontroll. Folk drar til utlandet og drar på lege kongresser og spiser dyr mat og bor dyrt på skattebetalernes regning. Kriminalitet heter det.

 

[knutinh]

Akkurat...

Det har ikke noe å gjøre med at man må overholde budsjetter da, og at man mer eller mindre bevisst har overskredet budsjettene i lang tid?

-k

 

[Omar]

Jo men Rikshospitalet må betale underskudd som andre sykehus. You got to pay for a situasion for our familymembers longer south. Well that is 100 000 mill $

 

[Gjest.]

"Moderniseringen" har løpt løpsk.

 

[Vegardaase]

Tanken bak helsereformen er god, men den fungerer ikke i praksis.

Det samlede årlige underskuddet til helseforetakene er akkurat det samme som den årlige "kostnaden" man nedskriver bygningsmassene med. Hadde man ikke fulgt dette bedriftsøkonomiske prisnipp, ville man faktisk ikke hatt underskudd.

 

[Slubbert]

Diskusjonsnivået her er i ferd med å synke ned til samme nivå som VG-forum, partilederdebatten eller Stortingets spørretime. Triste greier.

 

[Gjest.]

Bedre om du kommer med et innsiktsfullt bidrag da!

 

[Gjestemedlem]

7 12 13 23 26 29 32

Garantert gevinst innen 3 trekninger.


Forøvrig anbefales roquefort på grovt brød.

 

[knutinh]

1. Vil vi noensinne få bra nok helsevesen?

2. Er helsenorge så skralt stilt som man kan få inntrykk av, eller bidrar media til å piske opp krisestemning?

3. Hvordan skal et offentlig helsevesen møte utfordringen med større effektivitetskrav, større krav til absolutt tjenestekvalitet, og mer kresne kunder?

4. Skal vi definere helsetjeneste-kvalitet ut fra en gjennomsnittlig borger, bunn 10% eller topp 90% i hierarkiet (lønn, status, IQ, BMI eller noe annet). Avhengig av hvordan vi definerer kvaliteten på tjenesten , er den bedre eller dårligere i Norge enn i Usa, og ville den blitt bedre eller dårligere om den ble privatisert i større grad? Hva om konkuranseutsetting og privatisering ble reversert?

5. Er det akseptabelt at helse-direktørene prioriterer helse over det å holde budsjetter, og om så er, burde også andre etater som har betydning for liv og død (f.eks veimyndigheter) bruke så mye penger som de mener er forsvarlig, ikke det de har til rådighet?

6. Er det fornuftig at offentlig helsevesen bruker skattepenger til tjenester som ikke er kritisk for den enkeltes helse (f.eks "kurering" av barnløshet)

7. Hvorfor har vi ikke en debatt om sentralisering kan gi _bedre_ helsetjenester i distriktene (gitt at pengepotten har fast størrelse)?

8. Er det akseptabelt at borgere som med viten og vilje utsetter seg for risiko (røyking, fjellklatring, oldboys-fotball, Grandiosa-diett) skal få samme prioritet i helsekøen og betale like mye i skatt som andre? De som forsikrer bilen sin i Oslo eller er innblandet i mange ulykker må betale høyere premie enn andre...

9. Er folk komfortabel med at det settes en prislapp på "levd liv", og at legene rasjonaliserer pengebruken sin ut fra hvor mange leveår en operasjon statistisk sett gir deg, eller er dette kynisk? Hvis det er det, hvordan foreslår man å prioritere en fast pengesum på et uendelig behov?

10. Er det slik at ledere i staten har en arbeidsgiver som premierer overskridelser med nye stillinger i samme byråkrati, som en mekanisme for å tilrive seg mer midler på bekostning av andre deler av samme stat. Hvis så, er det en mekanisme som vi som "eier" staten har interesse av å opprettholde?

-k

 

[Gjestemedlem]

1. Vil vi noensinne få bra nok helsevesen?

Vi har et bra nok helsevesen i dag. Selv om det alltid er som for forberinger.

2. Er helsenorge så skralt stilt som man kan få inntrykk av, eller bidrar media til å piske opp krisestemning?

Alltid noen misfornøyde individer, men stort sett er det bare politisk maktkamp det dreier seg om. Og tabloidaviser og ukeblader er jo glad i triste "historier fra virkeligheten".

Hvordan skal et offentlig helsevesen møte utfordringen med større effektivitetskrav, større krav til absolutt tjenestekvalitet, og mer kresne kunder?

Ved å holde unna politikere som vil detaljstyre helsevesene utifra sine hjertesaker og partihefter.

4. Skal vi definere helsetjeneste-kvalitet ut fra en gjennomsnittlig borger, bunn 10% eller topp 90% i hierarkiet (lønn, status, IQ, BMI eller noe annet). Avhengig av hvordan vi definerer kvaliteten på tjenesten , er den bedre eller dårligere i Norge enn i Usa, og ville den blitt bedre eller dårligere om den ble privatisert i større grad? Hva om konkuranseutsetting og privatisering ble reversert?

I dag prioriteres dem som legene selv prioriterer. Kan du vente uten varige men så kommer du bak i køen selv om det kommer noen andre etter deg men som trenger behandlig tidligere. Vi du fortere frem får du betale for det selv. Funker greit dette i dag.

5. Er det akseptabelt at helse-direktørene prioriterer helse over det å holde budsjetter, og om så er, burde også andre etater som har betydning for liv og død (f.eks veimyndigheter) bruke så mye penger som de mener er forsvarlig, ikke det de har til rådighet?

De gjør det til en viss grad, men blir en behandlig for dyr i forhold til forventet resultat prioriteres andre ting. Det er som det skal være med andre ord.

6. Er det fornuftig at offentlig helsevesen bruker skattepenger til tjenester som ikke er kritisk for den enkeltes helse (f.eks "kurering" av barnløshet)

'

Hvorfor ikke? Økte barnefødsler er en fordel for økonomien pålang sikt. Men slik behandlig er og bør være begrenset. Man får et par forsøk og så er det slutt. Vil man prøve videre selv må man betale for det privat. Det er som det skal være mao.

7. Hvorfor har vi ikke en debatt om sentralisering kan gi _bedre_ helsetjenester i distriktene (gitt at pengepotten har fast størrelse)?

Helsevesenet sentraliserer hele tiden. Flere og flere småavdelinger blir lagt ned og flyttet til større enheter. Dette blir da debattert hele tiden og er ingen ny og revoulsjonerende ide. F.eks. Florø Sykehus som blir redusert til en dagklinikk og andre pasienter flyttes til Førde.

 

[Cobra2]

2. Er helsenorge så skralt stilt som man kan få inntrykk av, eller bidrar media til å piske opp krisestemning?

Det er mye værre....du skal faktisk være meget frisk for å takle et møte med dagens helsevesen.

Arne K

 

[Gjest.]

Jeg unngår i det lengste å oppsøke lege. Jeg er redd han kan finne ut at jeg er syk.

 

[Gjestemedlem]

8. Er det akseptabelt at borgere som med viten og vilje utsetter seg for risiko (røyking, fjellklatring, oldboys-fotball, Grandiosa-diett) skal få samme prioritet i helsekøen og betale like mye i skatt som andre? De som forsikrer bilen sin i Oslo eller er innblandet i mange ulykker må betale høyere premie enn andre...

Hvis du ønsker en privat tilleggsforsikring på din helse blir disse faktorene tatt i betraktning. Det fører til at du enten må betale mye dyrere forsikring eller får avslag på den. Hvis du er fornøyd med det offentlig tilbudet slipper du dette.

9. Er folk komfortabel med at det settes en prislapp på "levd liv", og at legene rasjonaliserer pengebruken sin ut fra hvor mange leveår en operasjon statistisk sett gir deg, eller er dette kynisk? Hvis det er det, hvordan foreslår man å prioritere en fast pengesum på et uendelig behov?

Man opererer ikke inn ny hofte og lever på en som er 97år eller er død av lungekreft om 4 måneder. Ikke noe pussig eller umoralsk med det.

10. Er det slik at ledere i staten har en arbeidsgiver som premierer overskridelser med nye stillinger i samme byråkrati, som en mekanisme for å tilrive seg mer midler på bekostning av andre deler av samme stat. Hvis så, er det en mekanisme som vi som "eier" staten har interesse av å opprettholde?

Sykehusene og helseregionenen har sine budgettet. Bruker de for mye på noe må de spare inn på noe annet. Man kan ære uenige i prioriteringene, men det er mye bedre enn å ha en politiskerkommite som skal detaljstyre det hele.

 

[Vegardaase]

Synes Sylvia Brustad ble litt spinkel i en helsepolitisk diskusjon mot to overleger i Tabloid på TV2. Gjentar økt satsing på psykiatri og rus, den eneste delen av Helse-Norge som har alt for mye fra før....

La også merke til at mange innsendere ville de høye legelønningene til livs. Imidlertid det slik at en lege under spesialisering (kan vare fra ca 5-10 år) har en grunnlønn på ca 380 000. Dette altså etter en 6 år lang utdannelse og 1,5 år i turnus. Sammenlignet med en ufaglært assistent som ligger på 220 000 (250 med litt ansinitet), synes jeg ikke denne lønna er noe å skryte av. Heller ikke så mye å klage over, men litt rart at alle skal "de høye legelønningene" til livs.

 

[Pink_Panther]

Alltid noen misfornøyde individer, men stort sett er det bare politisk maktkamp det dreier seg om. Og tabloidaviser og ukeblader er jo glad i triste "historier fra virkeligheten".

En kjenning av meg er ikkepraktiserende lege. Han bruker nå humor i helsens tjeneste, dette er hans nettside: http://www.vivilja.no/ Nok om det, har reagerte da Dagbladet hadde overskriften "Du er sykere enn du tror" Han fulgte med litt og ifølge samme Dagbladet i de påfølgende artikler døde det 500000 nordmenn årlig av forskjellige livsstilsykdommer.

 

[Gjestemedlem]

Synes Sylvia Brustad ble litt spinkel i en helsepolitisk diskusjon mot to overleger i Tabloid på TV2. Gjentar økt satsing på psykiatri og rus, den eneste delen av Helse-Norge som har alt for mye fra før....

La også merke til at mange innsendere ville de høye legelønningene til livs. Imidlertid det slik at en lege under spesialisering (kan vare fra ca 5-10 år) har en grunnlønn på ca 380 000. Dette altså etter en 6 år lang utdannelse og 1,5 år i turnus. Sammenlignet med en ufaglært assistent som ligger på 220 000 (250 med litt ansinitet), synes jeg ikke denne lønna er noe å skryte av. Heller ikke så mye å klage over, men litt rart at alle skal "de høye legelønningene" til livs.

Skal ikke mene noe om hva leger eller sykepleiere eller politifolk eller andre skal tjene. Men å hente frem grunnlønn som noe argument gir ingen som helst mening. Det er som ordet innebærer bare en del av hva de får utbetalt. Det er hunrevis av tillegg og ekstrabetalinger for alt mulig i slike jobber.

Skal man diskutere lønn så får man se hva de får utebetalt i brutto årslønn i stedet. Mulig det er lite, mulig det er overraskende mye. Jeg vet ikke. Men grunnlønn sier abolutt ingen verdens ting om hva de tjener.

 

[Hamram]

Av en eller annen grunn må rikshospitalet spare 400 mill. Det betyr masse oppsigelser og manglende service til pasientene. Hver pasient er bare et navn og tall somer en inntektskilde til stykkpris. Dette styrer hele helsenorge. Og vi som sier at vi har verdens beste helsetjeneste? Sludder! Det er rein mafia. Pengene er rota bort på overtidsbetalinger og administrasjons rot som er ute av kontroll. Folk drar til utlandet og drar på lege kongresser og spiser dyr mat og bor dyrt på skattebetalernes regning. Kriminalitet heter det.

Jeg er litt enig, og litt uenig. Jeg tror ikke det sløses, men når et sykehus skal straffes økonomisk for å behandle folk, er det noe galt med systemet. Sykehusene i Norge straffes om budsjettet sprekker, og det er helt på trynet galt, for å si det litt folkelig. Slik politikk resulterer i lange sykemeldinger, og påfølgende problemer for den enkelte.

I Norge kan man risikere å motta sykelønn i opptil et år, mens leger skriver brev til hverandre. Ingen av ansvarspersonene vil ta ansvar, for da sitter de samtidig med regningen... : Alle (bortsett bra blåruss-regjeringen og andre smalahåver) skjønner at dette er dårlig samfunnsøkonomi. Jeg vet om tilfeller hvor folk har mottatt hundrevis av tusen i sykelønn, mens de var kasteball i helsevesenet. I det ene tilfellet endte det med en halvtimes operasjon, og mannen var igjen arbeidsfør. Jeg behøver ikke engang dra fram kalkulatoren for å skjønne at samfunnet hadde vært tjent med å operere personen i løpet av en uke eller to, og ikke etter 9 måneder... Verre var det med han som ble operert så seint, at han hadde fått varig skade. Men pytt pytt, så lenge sykehuset ikke overskred budsjettet... :

Jeg er enig Håvarhede, dette stinker enten mafia, eller rett og slett inkompetanse blant de "urørbare". Undertegnede har gjennom et helt år slitt med et ødelagt kne, men har med nød og neppe hold seg i jobb. Det er sinnsykt frustrerende å se at eks-politikere samtidig kan komme fra skatteparadisene sine for en kjapp operasjon. Det er klart at de er viktigere enn menigmann som bidrar for å betale gildet...

Kort sagt, er du politiker eller kjendis, da kan helsevesenet kanskje være OK, for dårlig behandlig av disse kommer jo til å blåses opp i media. At en rørlegger sitter med ødelagt menisk, eller en sveiser må ligge et halvt år med ryggskade, det er helt OK.., sier helseministeren. Dette sies selvsagt ikke med ord, men til de grader med handlig, eller rettere sagt mangel på sådan.

Norsk helsevesen: Null respekt fra denne kanten!

 

[gpjonas]

En bekjent ble operert i ryggen og etter et kort opphold på sykehus sendt hjem i taxi. Merkelig nok hjalp ikke dette. Fikk så ny operasjon i sverige, Dobbelt så langt opphold på sykehus med oppfølging og opplæring om hvordan han skulle sitte ligge og gå etter operasjonen ( måtte ligge i 4-6 mnd først).Transport hjem med ambulanse og hjemme sto spesialseng og stol og ventet. Den norske operasjonen kostet 100.000,- Han fikk ikke engang et A4 ark med info om noenting i norge.... Er det rart at helsenorge koster.. Jeg bare lurer.

 

[Vegardaase]

I Norge kan man risikere å motta sykelønn i opptil et år, mens leger skriver brev til hverandre. Ingen av ansvarspersonene vil ta ansvar, for da sitter de samtidig med regningen... : Alle (bortsett bra blåruss-regjeringen og andre smalahåver) skjønner at dette er dårlig samfunnsøkonomi. Jeg vet om tilfeller hvor folk har mottatt hundrevis av tusen i sykelønn, mens de var kasteball i helsevesenet. I det ene tilfellet endte det med en halvtimes operasjon, og mannen var igjen arbeidsfør. Jeg behøver ikke engang dra fram kalkulatoren for å skjønne at samfunnet hadde vært tjent med å operere personen i løpet av en uke eller to, og ikke etter 9 måneder... Verre var det med han som ble operert så seint, at han hadde fått varig skade. Men pytt pytt, så lenge sykehuset ikke overskred budsjettet... :

Slike historier er det mange av. Systemet er pr i dag slik at sykehusene kun får betalt for en type undersøkelse pr pasient ved poliklinisk behandling. Dette gjør at sykehusene feks kun tar en test, for så å be pasienten komme tilbake "neste uke" for videre utredning. Og dette skjer hele tiden. Bra samfunnsøkonomi?

Det er også slik at sykehuset får betalt utifra det som settes som hoveddiagnose på en pasient. Dvs at om en pasient blir innlagt med flere enn en diagnose, må legene bruke tid på å sjongelere med diagnoser for å finne ut hvilken som gir mest penger i kassa. Masse tid og ressurser på ting som ikke har direkte betydning for pasienten.

Det er også slik at på mindre sykehus i Norge er det kun en turnuslege på vakt pr avdeling. Denne har en mer erfaren bakvakt som han kan kontakte for spørsmål. Problemet er bare at ofte står denne opptatt på feks operasjon og kan derfor ikke komme før han er ferdig. Resultat? Det som i utgangspunktet var for komplisert for turnuslegen må vente ennå noen timer... I tillegg er det ofte slik at en turnuslege (for eksempelets skyld på kirurgisk avdeling) har ansvaret for en sengepost, kirurgisk mottak og kirurgisk poliklinikk ("legevakt"). Litt mye arbeid for en person? Tenk litt på det neste gang du sitter i 14 timer og venter på å sy et kutt på minstemann en lørdags ettermiddag. Slike problemer kunne lett vært løst ved å øke bemanningen (turnuslegene i Norge står i kø!).

Gjestemedlem: Ikke for å gjøre dette til en lønnsdiskusjon, men grunnlønn er selvfølgelig det man må bruke for å sammenligne lønnsnivå. Får man mer enn dette, er det jo fordi man har jobbet ekstra og da skulle det vel bare mangle om man ikke også fikk bedre betalt?

 

[lydmannen]

Noe til ettertanke?
Min kone har vondt i ryggen, (prolaps) etter gjentatte undersøkelser i det offentlige helsevesenet ble hun sendt til spesialist (privat) det pussige var at det viste seg at de private spesialistene var leger ansatt på det samme sykehuset, og operasjonen skulle skje på sykehuset, de "leide" operasjonssal der. Hvis hun valgte å gjøre det i det offentliges regi, var ventetiden mange mnd., men hvis hun valgte det private alternativet var ventetiden en til to uker, det offentlige skulle fremdeles betale.
Merkelige greier?
Nå viste det seg at skaden var mer enn prolaps, men derimot 2 ødelagte skiver, så de anbefalte ikke operasjon før det var høyst nødvendig, men tilbudet om å komme først i køen gjaldt fremdeles.

Kanskje leger ved sykehus bør konsentrere seg om jobben de har betalt for der, istenfor å sende pasienter til seg selv på kveldstid?

 

[Vidar P]

Det er ikke leger som setter opp operasjonsplanen på offentlige sykehus. De opererer bare de. Kan love deg at arbeidstakten, arbeidsdagene og arbeidsmengden er mer enn høy nok for denne yrkesgruppen.
De har heller ingen innvirkning på køens lengde. Det er naturlig nok langt høyere søkning mot offentlige sykehus; det er kun et fåtall av operasjonstilfeller Folketrygden dekker privat. En annen ulempe kirurger på offentlige sykehus har ift private er at de må ha øyeblikkelig-hjelp ressurser; dvs at de alltid må ha tid til å ta seg av akutte tilfeller; akutte traumer, blindtarmer, brudd, blodpropper etc etc... det kommer. Hver dag. Så de må legge inn tid for det. Private sykehus tar ikke imot øhjelp, og trenger følgelig ikke planlegge med det.

Det blir for enkelt å skylde på operatørene, det blir som å skylde på veiarbeiderne for den lave utbyggingstakten på det norske veinettet.

Private sykehus er naturlig nok "triggerhappy". De opererer raskt fordi de lever av det. Håper noen skjæreglade private kirurger fortalte din kone om den beklagelig dårlige prognosen for mellomhvirvelskiveoperasjoner, og at det er en ubehagelig stor sannsynlighet for at det kan bli verre, og at det ofte er lurt å forsøke konservativ behandling en periode først; fordi mange (avhengig av individuell situasjon) på den måten kan få en bedre prognose.

Hvor innsiktsfullt det er av Håvarhede og evt andre å tro at legekongresser (som normalt dekkes av andre enn sykehusene) drar av med budsjettene... vel, det er ikke en imponerende analyse av situasjonen. Hvor hensiktsmessig er det å henge ut yrkesgruppene i helsevesenet vårt som "mafia"; vel det er vel tilstrekkelig indikasjon for å holde seg unna denne debatten.

Mvh Vidar P

 

[lydmannen]

Hei Vidar
Ja hun ble advart mot operasjon, så det ble det ikke noe av, de anbefate ikke operasjon før hun var invalid, hvilket hun før eller siden høyst sansynlig kommer til å bli.
Operasjonen skulle evt. skje på et offentlig sykehus, og med kort ventetid, grunnen til det er også helt sikker pga. en veldig god forsikring.
Den private klinikken har sikkert leid dødtid på en sal, ikke noe å si på det, men det som var spørsmålet var om det ikke er litt pussig at ansatte på sykehus kan drive en busines på si og "ta" kunder fra det offentlige. (la det offentlige koste utredning og så operere på fritiden)
Det er vel ikke mer enn et ar år siden at leger på sykehus ble tatt i å sove i garderobeskap pga at de var så trøtte fordi de jobbet om natten på private klinikker eller jobbet andre steder.
Det er det jeg prøver å si, kanskje leger skal ha så bra betalt at det ikke er nødvendig med bijobber.
Etter så lang studietid er sikkert studielånet såpass stort at med en lønn som ung lege trengs det litt ekstra.
Kanskje en ide å utligne lønnen mellom unge leger og eldre leger?

 

[Vidar P]

Det kan godt være. Grunnlønnen til yngre leger er lav. Inntekten utgjøres mye av vaktgodtgjørelse osv, som igjen skyldes arbeidstid utover 37.5t pr uke. Pålagt forresten, ren og skjær tyveri av fritid. Uten at legen engang har et valg. Alle kan velge å jobbe ekstra eller ta seg en tilleggsjobb om de vil ha opp lønna si; eller velge at 100% jobb (eller mindre) er tilstrekkelig; unntatt leger, som blir pålagt en arbeidstid som ofte er langt utover enhvers forståelse av rimelig arbeidstid. Det å ha en skokk små er f.eks ingen grunn til fritak eller redusert vaktbelastning. Slå opp det i arbeidsmiljøloven, dere som synes leger tjener for mye. Hvor mye er et liv verdt? Helgene med ungene på hytta, kveldene med familien. Middag på bordet kl 16 hver dag. Istedet må man jobbe i høyt tempo, mot klokka, dager, netter, helger mot sin vilje. Ikke et lurt yrkesvalg for folk som verdsetter sin fritid og sitt familieliv. Det blir patetisk å lese om smålig lønnsmisunnelse.

En annen sak som noen er inne på er dette med kompetanseheving. Tror Håvardhede at leger som ser familien sin mindre enn de ønsker, virkelig har lyst til å sitte på et hotellrom for å ta det-og-det kurset eller delta på en kongress i helger? Det er ikke så moro, bare for å si det. Det er nå engang bare slik at man i mange tilfeller må. Kompetanseheving og videreutdannelse kommer man ikke bort ifra.

Men det er en helsepolitisk diskusjon. Heldigvis er jeg ikke mye interessert i sånt. Jeg ville bare kun påpeke at det blir urimelig å henge ut en eller flere yrkesgrupper i helsevesenet for forhold som er utenfor deres kontroll, og som skyldes de rammebetingelser de blir gitt av helsemyndighetene. Det gjelder forresten ikke bare helsevesenet, men alle slags bransjer. Oppfordringen blir altså for debattanter å være rimelige i sin kritikk, og ikke peke på enkelt-yrkesgrupper. Det er ikke moro lese.

Mvh Vidar P

 

[lydmannen]

Det kan godt være. Grunnlønnen til yngre leger er lav. Inntekten utgjøres av vaktgodtgjørelse osv, som igjen skyldes arbeidstid utover 37.5t pr uke. Pålagt forresten, ren og skjær tyveri av fritid. Uten at legen engang har et valg. Alle kan velge å jobbe ekstra eller ta seg en tilleggsjobb om de vil ha opp lønna si; eller velge at 100% jobb (eller mindre) er tilstrekkelig; unntatt leger, som blir pålagt en arbeidstid som ofte er langt utover enhvers forståelse av rimelig arbeidstid. Det å ha en skokk små er f.eks ingen grunn til fritak eller redusert vaktbelastning. Slå opp det i arbeidsmiljøloven, dere som synes leger tjener for mye. Hvor mye er et liv verdt? Helgene med ungene på hytta, kveldene med familien. Middag på bordet kl 16 hver dag.

Men det er en helsepolitisk diskusjon. Heldigvis er jeg ikke mye interessert i sånt. Jeg ville bare kun påpeke at det blir urimelig å henge ut en eller flere yrkesgrupper i helsevesenet for forhold som er utenfor deres kontroll, og som skyldes de rammebetingelser de blir gitt av helsemyndighetene. Det gjelder forresten ikke bare helsevesenet, men alle slags bransjer. Oppfordringen blir altså for debattanter å være rimelige i sin kritikk, og ikke peke på enkelt-yrkesgrupper. Det er ikke moro lese.

Mvh Vidar P

Jeg har ikke til hensikt å henge ut en yrkesgruppe, men å belyse et problem. Jeg syns ikke leger tjener for mye, eller at de jobber for lite, men de kunne kanskje få lov til å konsentrere seg mer om det de var ansatt til å gjøre. Dette kan løses ved at de har bedre betalt og samtidig slipper å gjøre kontorarbeid med (skjemaveldet) selv.
Hvis jeg ikke tar helt feil så opererer en norsk sykehuslege i gjennomsnitt 2 timer pr uke, resten er papirarbeid og forberedelser. Det må da være mulig å effektivisere noe her?

 

[Vidar P]

Jeg tror noen kan ha misforstått noe her; det er ikke slik at en operatør forbereder seg og skriver papirer i 35.5 time og så opererer i to. Mange leger ved sykehus er ikke rene operatører; f.eks gynekologer, hudleger, ØNH-leger, kardiologer, øyeleger, revmatologer, nevrologer, psykiatere, fysikalsk-medisinere, onkologer, hematologer, patologer, endokrinologer, gastrologer, lungeleger, mikrobiologer, laboratorieleger, turnusleger, radiologer etc etc... disse opererer sjelden og aldri. Ikke rart at gjennomsnittlig operasjonstid pr lege er lav.

Mvh Vidar P

 

[Hamram]

Bare en liten kommentar: De gangene jeg har vært i kontakt med et sykehus for operasjon, var det faktisk legen (kirurgen) som bedømte og bestemte hvorvidt det skulle opereres eller ei. Den ene gangen var det sågar selveste sykehussjefen som trakterte verktøyene.

Jeg er forøvrig enig i at man ikke skal henge ut noen yrkesgruppe(r), men at systemet er helt råttent, det anser jeg for et faktum...

 

[Vidar P]

Bare en liten kommentar: De gangene jeg har vært i kontakt med et sykehus for operasjon, var det faktisk legen (kirurgen) som bedømte og bestemte hvorvidt det skulle opereres eller ei.

Havar; det er alltid kirurgene (evt gynekologkirurgene, gastrokirurgene, ortopedene etc iht fagområde) som foretar operasjonsvurderingen. Det skulle vel også bare mangle; det er få andre som kan vurdere om en operasjon bør og lar seg gjennomføre.

Derfor må en operatør også ha poliklinisk virksomhet, dvs ta imot pasienter for utredning og evt operasjonsvurdering på timeavtalebasis. Det trekker selvsagt ned gjennomsnittlig tid på operasjonssalen.
I tillegg ønsker vel de fleste pasienter informasjon og oppfølging i sykesenga etter operasjonen, og operatøren foretar såkalt visitt. Deretter ønsker de fleste pasienter kontroll og oppfølging i tiden etter operasjonen (avhengig av type inngrep selvsagt); det krever påny poliklinisk aktivitet. Reduserer tiden man kan stå på operasjonssalen.
----------
Det er forresten ikke rart at private sykehus og klinikker kan operere i flere timer pr lege, all den tid de kan foreta selekterte operasjoner, ta imot ferdig vurderte, utredete og selekterte pasienter, slippe oppfølging og slippe de "vanskelige" tilfellene. Sånn sett utfyller privat og offentlig kirurgi hverandre fint. Det er ikke slik at de private systemene er bedre slik jeg ser det; det er de samme folkene med den samme kompetansen; de har bare andre rammeforutsetninger og et annet pasientgrunnlag.

Ta en titt på denne bare fra idag f.eks.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2279698.ece

Dette er nærmest dagligdags for en offentlig kirurgisk avdeling; skadekirurgi og akuttkirurgi. Behovene er mange, og de offentlige sykehusene skal dekke utrolig mye mer enn de private. Vår hammertåoperasjon får pent finne seg i å vente for å prioritere slike ting. Det slipper de private å tenke på. Videre slipper (og unnlater visst) håvardhede og andre å tenke på, når de kritiserer "legekongresser", at den kompetansen disse vestfoldingene trenger for å få beholde livet sitt, skal finnes der på jobb akkurat nå i kveld, da det smalt. Det tenker de ansatte i helsevesenet på. Leger og andre yrkesgrupper drar på kurs, videreutdanning og spesialisering ja. Det skal man være glad for, istedet for å urimelig kritisere og kalle disse menneskene som akkurat nå står rede til å ta imot for "mafia" og kriminelle.

Systemet vårt kan nok forbedres mye. Like fullt er det resultatet av en århundrelang utvikling, i en demokratisk tradisjon. Det er fins neppe lettvintløsninger som generasjoner av mennesker til nå har vært for dumme til å skjønne. Jeg er sikker på at de fleste, både helsearbeidere og pasienter, ville ha vært meget glad for at du eller andre som ser hvor "råttent" systemet er, kunne ha bidratt til å forbedre det. F.eks ved å peke på konkrete systemer i andre land som er mye bedre, og egnet for vårt folkeskrinne langstrakte land; og som vi kan ta lærdom av?

Mvh Vidar P

 

[Hamram]

Bidra til endring... Det er sikkert ikke gjort i en fei. Hvor skal man begynne, og hva skal man gjøre? Peke på andre systemer? Vel, jeg har fått høre at man på Island fikser folk så fort som mulig, da dette er mest økonomisk. Om nødvendig kan man sendes til en privat klinikk. Når de hører om nordmenn som får sykelønn mens de sitter hjemme i månedsvis, bare ler de.., så klart gjør de det. Jeg vet også om innvandrere som har reist til sitt opprinneslesland, siden de der kunne få behandling raskere enn i Norge. I den ene spesifikke saken jeg vet om, var det noen som reiste til nettopp Island, i den andre gikk turen til Thailand.

Min konkrete sak dreier seg om et kne med bruskskade, opprevet menisk, og delvis avrevet korsbånd. Jeg er ingen pingle, og holder ut på jobben. For å klare dette må jeg daglig ta sterke smertestillende, og merk at jeg ikke anser meg selv for pingle å være... Kirurgen vurderte det slik at jeg kanskje kunne ha nytte av fysioterapi, og at dette derfor måtte prøves først. Vel og bra det, men når man har prøvd i et år, må det vel snart gå opp for noen og enhver at fysioterapi ikke er tingen i akkurat dette tilfellet.

Fastlegen min har også sendt brev til gjeldende sykehus, under henvisning til et sentralt vedtak fra april/mai i fjor, hvor det i korttekst ble presisert at arbeidstakere som stod i fare for å miste jobb, eller kunne få hjelp til å fortsette i jobb, skulle prioriteres under vurdering av kirurgi. Min lege (og meg selv, mine kolleger, fysioterapeuten, og ellers andre som kjenner min sak) er soleklar i sin oppfatning når han sier at jeg må få hjelp, og det raskt. Dette skrev han også i brevet til sykehuset.

Vel, dette er nå ca 10 måneder siden. Vedtaket som ble gjort for å få effektivitet i linjene, er sikkert et bra vedtak, men det funker ikke. Hadde jeg ikke vært så sta, ville jeg nå ha vært sykemeldt i et år snart. Kanskje det er der jeg har feilet, at jeg virkelig prøver, selv om det svir..?

Kompetansetheving, kongresser og annet er nødvendig, og dette sier jeg heller ingenting negativt om. Jeg jobber selv i et yrke hvor man stadig må på kurs eller konferanser for å holde seg oppdatert, så ingen sure miner i så måte.

Systemet derimot... pill råttent! Pill råtne systemer sammenlignes ofte med mafia, uten at man dermed skal ta ordets direkte betydning til sammenligning. "Mafia" brukes i dag om det meste man er misfornøyd med av organisatorisk virksomhet. Pussig nok fikk vi en utflyttet statsminister på besøk, bare for å bli operert. Jeg lurer på hva som stod i brevet fra hennes fastlege... : Man kan tenke akkurat hva man vil, men slike episoder vekker definitivt ikke tilliten blant folk flest.

 

[lydmannen]

Det virker som om alt er perfekt og at det ikke er mulig å forberedre noe, det er godt å vite.
For å si som et Amerikansk patentkontor på slutten av 1800 tallet (vi kan legge ned, alt er funnet opp)

Jeg må si at enkelte blir veldig hårsåre og i forsvarsposisjon når noen prøver å komme med argumenter, det gjelder absolutt ikke bare denne tråden.

Personilg har jeg den instillingen at hvis noen kommer med et argument eller en ide som jeg ikke har tenkt på selv så skal den vurderes seriøst før den slaktes, eller enda bedre blir godtatt.
Det er alt for mange som er låst i sin oppfatning av hva som er rett og galt, da er det ikke mulig å ha en konstruktiv debatt. Det er synd, jeg troddet det var oppegående personer som diskuterte her inne.
I dag har jeg hatt gleden av å diskutere med personer som mener at de hører alle frekvenser like godt uavhengig av lydnivå ( det reneste sludder, da er personen hørselskadet) En påstod at han hørte på musikk med lydstyrke 150dB ( Om du ikke var døv fra før så blir du det etter kort tid, 150dB er ikke bare skadelig for hørselen, men direkte livsfarlig). Jeg har dessuten lest noen tråder som er så banale at jeg blir flau og rødmer over uttalelsene.

Jeg var sikkert dum når jeg trodde at det var mulig å finne et sted å diskutere lyd, musikk og andre tema på en konstruktiv måte, utveksle synspunkter om musikk, lyd og tekniske løsninger innen ht teknologi og elektronikk uten å bli møtt med fordommer, tullball og låste meninger.

 

[Haubokk]

Synes Sylvia Brustad ble litt spinkel i en helsepolitisk diskusjon mot to overleger i Tabloid på TV2. Gjentar økt satsing på psykiatri og rus, den eneste delen av Helse-Norge som har alt for mye fra før....

Dette utsagnet, min gode Greven, må du nok utdype litt mer.

Å insinuere at psykiatri og rus er et område "som har alt for mye fra før...", er noe som provoserer meg noe grenseløst.

I psykiatrien ser vi en klar økning av rusrelaterte problemer, da spesielt hos ungdom. En stor del av disse har det vi kaller for en dobbeldiagnose. Rusproblem+psykiatrisk lidelse, som ofte er en svært kompleks kombinasjon. Den er også svært kostbar og krevende å behandle, på grunn av behovet for tett oppfølging av et tverrfaglig team over lang tid.
Landet vårt har alt for få plasser tilgjengelig for diagnostisering og behandling av disse.
Ungdommene plasseres ofte i psykiatriske akuttmottak. De forsøkes henvist til egnet behandlingssted, men svært ofte avvises de på grunn av lang ventetid. Akuttmottaket har mottaksplikt og må fortløpende sende fra seg de minst sjuke, som oftest til hjemmet.
Resultatet er en økning av problemet. Dette gjelder også naturligvis andre pasientgrupper i psykiatrien.

Psykiatrien er som kjent i endring. Spesialisthelsetjenesten skal redusere antall sengeplasser og kommunene skal i større grad enn før ta seg av sine "kasus". Kommunene har ofte dårlig råd og bygger ikke ut sitt tilbud, til tross for øremerkede midler. Spesialisthelsetjenesten har sitt reduserte budsjett å forholde seg til og slanker derfor sitt tilbud.
Hvem sitter igjen som taperen?

Beklager, dette ble litt off topic.

 

[knutinh]

...at systemet er helt råttent, det anser jeg for et faktum...

Jeg krever nok litt mer en et skandaleoppslag i media og to anekdotiske dårlige opplevelser før jeg erklærer noe som faktum, men der er vi nok forskjellige.

-k

 

[knutinh]

Gjestemedlem: Ikke for å gjøre dette til en lønnsdiskusjon, men grunnlønn er selvfølgelig det man må bruke for å sammenligne lønnsnivå. Får man mer enn dette, er det jo fordi man har jobbet ekstra og da skulle det vel bare mangle om man ikke også fikk bedre betalt?

Jeg er uenig.

Det trekkes stadig fram at leger jobber mye, da er det feil å trekke fram grunnlønnen.

Det mest relevante er:
1)Hvor mye forventes det at en lege skal jobbe
2)Hvor mye tjener hun da?

Dersom man vil være mer presis så kan man utvide med øvre og nedre praktiske grenser.

Jeg synes forøvrig at det er hårreisende at en lastebilsjåfør er pålagt hvile, mens en kirurg kan jobbe i 24 timer eller mer.

-k

 

[knutinh]

Jeg er litt enig, og litt uenig. Jeg tror ikke det sløses

Det sløses overalt. Ingen og ingenting er perfekt. Er sykehus bedre eller verre enn alle andre?

, men når et sykehus skal straffes økonomisk for å behandle folk, er det noe galt med systemet. Sykehusene i Norge straffes om budsjettet sprekker, og det er helt på trynet galt, for å si det litt folkelig.

"Når en veidirektør straffes for å bygge vei er det noe galt med systemet" - dvs dersom noen finner ut at de skal bruke penger som politikerne ikke har bevilget til å bygge mer vei.

Rett eller galt?

I Norge kan man risikere å motta sykelønn i opptil et år, mens leger skriver brev til hverandre. Ingen av ansvarspersonene vil ta ansvar, for da sitter de samtidig med regningen... : Alle (bortsett bra blåruss-regjeringen og andre smalahåver) skjønner at dette er dårlig samfunnsøkonomi. Jeg vet om tilfeller hvor folk har mottatt hundrevis av tusen i sykelønn, mens de var kasteball i helsevesenet. I det ene tilfellet endte det med en halvtimes operasjon, og mannen var igjen arbeidsfør. Jeg behøver ikke engang dra fram kalkulatoren for å skjønne at samfunnet hadde vært tjent med å operere personen i løpet av en uke eller to, og ikke etter 9 måneder... Verre var det med han som ble operert så seint, at han hadde fått varig skade. Men pytt pytt, så lenge sykehuset ikke overskred budsjettet... :

Jeg er helt enig, eksempler på at staten bruker 1 million for å spare 10.000,- er grelle. Men er du sikker på at en dobling av budsjettene hadde hjulpet? En 4-dobling? Hele statsbudsjettet til helse? Kanskje problemet er organisering, små-konger, vanskelige diagnoser på tvers av fagfelt, manglende samfunnsforståelse og ansvar?

Et problem slik jeg har oppfattet det er at man har et system som indirekte oppfordrer individene til å gjøre "sin jobb". Dersom man oppfattet hver pasient som en kunde og gav en person ansvar for vedkommende fra første kontakt med helsevesenet til problemet var løst så ville det muligens gå fortere og oppfattes mer smidig av pasienten?

Jeg er enig Håvarhede, dette stinker enten mafia, eller rett og slett inkompetanse blant de "urørbare". Undertegnede har gjennom et helt år slitt med et ødelagt kne, men har med nød og neppe hold seg i jobb. Det er sinnsykt frustrerende å se at eks-politikere samtidig kan komme fra skatteparadisene sine for en kjapp operasjon. Det er klart at de er viktigere enn menigmann som bidrar for å betale gildet...

Jeg har dårlig erfaring med å diskutere debattantenes personlige plager her inne - det ender ofte opp i at man selv er "urørlig", og at alle forsøk på et balansert syn tas personlig opp.

Tilfellet Gro var vel en system-svikt og ikke en indikasjon på systematisk fordel til eks-politikere i helsevesenet?

-k

 

[Audiophile-Arve]

Gjestemedlem: Ikke for å gjøre dette til en lønnsdiskusjon, men grunnlønn er selvfølgelig det man må bruke for å sammenligne lønnsnivå. Får man mer enn dette, er det jo fordi man har jobbet ekstra og da skulle det vel bare mangle om man ikke også fikk bedre betalt?

Jeg er uenig.

Det trekkes stadig fram at leger jobber mye, da er det feil å trekke fram grunnlønnen.

Det mest relevante er:
1)Hvor mye forventes det at en lege skal jobbe
2)Hvor mye tjener hun da?

Dersom man vil være mer presis så kan man utvide med øvre og nedre praktiske grenser.

Jeg synes forøvrig at det er hårreisende at en lastebilsjåfør er pålagt hvile, mens en kirurg kan jobbe i 24 timer eller mer.

-k

Andre yrkesgrupper er fullstendig avskorne for å gå overtid, så eg tykkjer at ein må ta slik takhøgd når ein gjer samanlikningar.

 

[knutinh]

Andre yrkesgrupper er fullstendig avskorne for å gå overtid, så eg tykkjer at ein må ta slik takhøgd når ein gjer samanlikningar.

Gresset er grønnere...

Noen vil gjerne ha mer overtid, andre opplever et press om å jobbe overtid når de heller vil være sammen med familien.

Uansett mener jeg at gjennomsnittlig eller "forventet" timetall sammen med tilsvarende utbetalt lønn er de to variablene vi først bør trekke fram når vi diskuterer sånt.


Ut ifra den arbeidstiden man får inntrykk av i media så er ikke legeyrket noe for meg. Ingen lønn er høy nok for å kompensere for at man knapt kan ha et liv utenfor jobben. Hvorfor det er slik, om det er slik vi vil ha det, og om det er den norske legeforening som har lobbyert det fram er en annen sak.

Rett nok partisk:
http://www.akademikerne.no/default.asp?V_ITEM_ID=11180
"I gjennomsnitt arbeider leger i sykehus en hel arbeidsdag mer enn andre arbeidstakere pr. uke. Det skyldes at Legeforeningen har avtalt unntak fra vernebestemmelser i arbeidsmiljøloven. "

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1769784.ece
"Legers arbeidstid ulovlig for andre
Mens legene kan jobbe 19 timer i strekk med loven i ryggen, er andre yrkesgrupper med stort ansvar underlagt strenge regler for arbeidstid.
"

http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=139268
"Norske leger er på vakt i flere døgn i strekk. En anonym yngre lege ved akuttavdelingen ved et større sykehus beskriver overfor Aftenposten 25 timers vakter, der man knapt rekker å spise. Dødstrøtte leger behandler de dårligste pasientene, forteller den unge legen."

http://www.avis2.no/nyheter/32116
"Legene bruker halve tiden på andre ting enn pasienter
Leger ved norske sykehus bruker bare halve arbeidstiden til pasientene, og stadig mer tid til papirarbeid og møter, viser en undersøkelse fra Legeforeningens forskningsinstitutt.
"

Litt mer seriøst:
http://www.ssb.no/emner/06/05/lonnstasyk/

Lønnsstatistikk. Ansatte i helseforetak, per 1. oktober 2006
...
Leger og psykologer
Leger hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 56 500 kroner, en økning på 2 100 eller 3,9 prosent fra samme tidspunkt året før. Mannlige leger hadde en månedslønn på 60 400 kroner, mens kvinnelige leger hadde en månedslønn på 50 500 kroner. Dette var en vekst i månedslønna på henholdsvis 2 500 og 1 800 kroner. Psykologer hadde en månedslønn på 34 000 kroner i 2006. Dette var 1 900 kroner eller 5,8 prosent mer enn året før.

http://www.ssb.no/emner/03/01/helsetilstand/

Helse

• Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden og øker fortsatt. Levealderen til menn var 71 år i 1970 og vel 77,7 år i 2004. Kvinner har økt levealderen fra vel 77 år til 82,5 år i samme periode. Dette henger sammen med redusert dødelighet av hjerte- og karsykdommer gjennom mange år. Lav spedbarnsdødelighet bidrar også til en gunstig dødelighetsutvikling.
  
• Over halvparten av voksne har en sykdom eller skade. Til tross for sykdom, skavanker og funksjonsproblemer sier 8 av 10 at de har god helse. Siden midten av 1980-tallet er det færre eldre som har funksjonsvansker og helsen til godt voksne menn har bedret seg. En del sykdommer øker i utbredelse. Det gjelder i hovedsak muskel- og skjelettlidelser, noen kreftformer, og psykisk betingede plager særlig blant unge. De nevnte lidelsene er blant hovedårsakene til sykefravær blant arbeidstakere og uføretrygding.
  
• Antallet sykehusopphold har økt på nittitallet og fram til i dag. Eldre står for nær en tredel av alle innleggelser ved norske sykehus. Det er kvinner som har flest opphold. Sett bort fra svangerskap og fødsel, er menn større brukere av sykehustjenester enn kvinner. I tillegg til svangerskap, fødsel og barseltid er hjerte- og karsykdommer, svulster og skader de vanligste årsakene til sykehusopphold.

http://www.ssb.no/emner/03/02/speshelse/

Spesialisthelsetjenesten, 2006
Kostnadsveksten i spesialisthelsetjenesten fortsetter
I spesialisthelsetjenesten steg utgiftene per innbygger i 2006 med 1 100 kroner til 16 200 kroner. Samlet vekst eksklusive avskrivninger var på 7,8 prosent. Dette er den største veksten siden sykehusreformen i 2002.

I overkant av 81 milliarder kroner ble den totale kostnaden for spesialisthelsetjenesten i 2006. Dette tallet inkluderer også avskrivninger. Holdes disse utenfor, ligger totalbeløpet på 75,7 milliarder. Sammenlignet med 2005 er dette en oppgang på om lag 5,5 milliarder eller 7,8 prosent. Delvis kan denne stigningen forklares med et utvidet ansvar som helseforetakene har fått. Opptreningsinstitusjoner, pasienttransport, pasientskadeerstatning og finansiering av TNF-hemmere (tumornekrosefaktor-hemmere) er noen av de punktene som krever økt innsats. Hovedårsaken til økningen i kostnadene er likevel utviklingen i tjenestetilbudet og aktivitetsnivå.
...
...

-k

 

[Vidar P]

Det virker som om alt er perfekt og at det ikke er mulig å forberedre noe, det er godt å vite.
For å si som et Amerikansk patentkontor på slutten av 1800 tallet (vi kan legge ned, alt er funnet opp)...

Jeg må si at enkelte blir veldig hårsåre og i forsvarsposisjon når noen prøver å komme med argumenter, det gjelder absolutt ikke bare denne tråden. ..

Det er alt for mange som er låst i sin oppfatning av hva som er rett og galt, da er det ikke mulig å ha en konstruktiv debatt. Det er synd, jeg troddet det var oppegående personer som diskuterte her inne...

Dette er jo argumentasjon rettet mot personer. Meddebattanter? Hvem er det du sikter til som hårsår, og hvem her har påstått at systemet er perfekt? Meg?
Må minne om at jeg har ikke noe å være hårsår for; jeg har ingenting med offentlige sykehus å gjøre. Dessuten sa jeg jo faktisk, og synes også, at mye kan forbedres i systemet. Så det må vel være noen andre du sikter til.
Jeg har bare forsøkt å bidra med noe balanse i bakgrunnsinformasjonen, en synsvinkel som ellers ikke er representert i tråden, og jeg synes igrunnen jeg har vært saklig jeg; beklager om du synes det er "en låst oppfatning". Til din orientering så skulle jeg ønske helsevesenet og sykehussystemet var mye bedre. DET er en låst oppfatning her i gården.

Jeg takker for meg i denne diskusjonen med å be knutinh tenke seg om når han mener grunnlønnen er irrelevant. Det er jo grunnlønn som gir et sammenlikningsgrunnlag mellom yrkestakere og yrkesgrupper.
Alt annet som er basert på kompensasjon og forlenget arbeidstid er ekstralønn for ekstra utført arbeide. Det kan alle ta på seg; la oss ta et eksempel med en snekker; han kan være vakt på utested, kjøre drosje, stå i butikk, snekre på kveldstid, drive en ekstrageskjeft, jobbe litt ekstra på konas blomsterhandel lørdager, hva som helst. Man kan ikke ta med slik ekstralønn når man skal beregne hvor mye en snekker får i lønn for å være snekker i 100% stilling for å sammenlikne med andre yrker.

En typisk ass-lege ved vårt lokale sykehus jobber ca 75t pr uke. Deriblant 37.5t ordinær tid (4-delt vakt, så 64-timers vakt hver 4.helg er 16t uka, 1 hverdag fra 16-08 i uka er 16t, samt litt overtid). De tjener i overkant 600.000,- for den jobben. Dvs i overkant av 300.000,- dersom du fordeler det til to 100% stillinger 37.5t/uke. Det er ikke høyt.

Mvh Vidar P

 

[knutinh]

Jeg takker for meg i denne diskusjonen med å be knuth tenke seg om når han mener grunnlønnen er irrelevant. Det er jo grunnlønn som gir et sammenlikningsgrunnlag mellom yrkestakere og yrkesgrupper.

All lønn er kompensasjon for utført arbeid. Overtid er kompensasjon for arbeid utført utover det som formelt forventes.

Som Arve har vist, kan muligheten for overtid vurderes som en reell fordel ved en karriere/arbeidsgiver.

Å isolere de to og si at bare grunnlønn "teller" i å sammenligne uttelling i en jobb, og at bare 37.5 timer (eller som legene ofte gjør: totalt timetall) har relevans er tull. Mange grupper har komplekse bonus-system, insentiv-ordninger, overtidsbetaling, frynsegoder etc. Den absolutt enkleste og mest rettferdige og relevante sammenligningen mellom to arbeidsgivere eller to yrkesgrupper er 1:Hva må jeg gjøre, 2:Hva får jeg.

Du må gjerne si at "Det er jo grunnlønn som gir et sammenligningsgrunnlag..." men så lenge du ikke kan argumentere for det så tillegger jeg det liten vekt. Min fagforening benytter seg av totalt timetall og total utbetaling, og det er også det jeg ville ha gjort om jeg forhandlet om en ny jobb.


Nuvel, dette er vel off topic og jeg foreslå at vi diskuterer helse-norge videre og legger til grunn det synet vi føler for dersom spørsmål om lønn og arbeidstid blir et tema videre.

-k

 

[Vidar P]

Knutinh; en 100% legestilling er nominelt 37.5t ved norske sykehus, som for de fleste arbeidstakere. Det betales med grunnlønn, og ingenting annet. Resten av arbeidet og lønnen er pålagt vaktarbeide. Det er ikke tull.

Mvh Vidar P

 

[knutinh]

Knutinh; en 100% legestilling er nominelt 37.5t ved norske sykehus, som for de fleste arbeidstakere. Det betales med grunnlønn, og ingenting annet. Resten av arbeidet og lønnen er pålagt vaktarbeide. Det er ikke tull.

Mvh Vidar P

Dersom jeg var uklar vedrørende "forventet" timetall og overtid: Jeg ville fram til at alle timer du bidrar meg på jobb er en ytelse fra din side, og utbetalt sum fra arbeidsgiver er en gjenytelse fra arbeidsgiver.

I følge SSB så tjente leger i snitt 56 500 pr mnd i 2006, og i følge akademikerne.no så jobber leger ved sykehus en dag mer pr uke enn andre arbeidstakere. Hvorvidt det er rett lønn har jeg ingen fomening om.

Grunnlønnen interesserer meg ikke.

-k

 

[Audiophile-Arve]

Absolutt vetige argrument, men det er vanskeleg å samanlikne løn. Størst variasjonar finn vi innan privat sektor, der overtid kan vere svært mykje kronasje, men også ingenting. Veit iallfall om ein som må stille på jobb når leiinga krev det, og det utan å få noko tillegg i det heile (eg har råda arbeidstakaren til å slutte, sjølvsagt)
Innan det offentlege er det også variasjonar, men dei er regulerte i samsvar med tariff.
Eg kan seie litt om læraryrket i samanlikning.
Lærarar har løn etter eit normalarbeidsår, som for offentleg tilsette er 1687,5 timar. Ettersom vi berre har 39 vekers arbeidsår, vert dette normalarbeidåret gjennomført med fleire timar pr veke enn dei 37,5 som er vanleg når. Når vi ligg typisk på 42-43 timar, er dette slik det skal vere. Men når vi innimellom gjerne bikkar 60 timar, er det ganske ille. Og du får sjeldan avspasere, bortsett frå når det er tentamenar o.l. som berre skjer i ungdomsskulen.
Toppløn som lærar (adjunkt) ligg i dag på om lag knapt 30 000 pr mnd. Men vi har gode AFP-ordningar, som ein sjølvsagt vil tvihalde på når 25% av lærarane får høve til å bruke dei næraste åra.
Høgre kom med eit morosamt rekrutteringstiltak - 50 000 kr til alle som startar på lærarutdanning. Det bør kanskje rettast til dei som fullfører i staden?