På gjenhør?
Hei!
Etter et langt og trofast samliv med Magnepaner, har to mørke franske skjønnheter snekket seg inn i kjellerstua. De er en kraftig visuell kontrast til mine amerikanske 1.7 venninner som er kledd i offwhite kantet med aluminiumsprofiler. Fransøsene er i sort grafitt, skinner vakkert og har et markant innslag av børstet blankt stål der diskanten i form av en invertert dome i skjeldent metall er integrert i den svakt buede fronten. Med fronttrekkene på, er de svært så elegante, uten blottlegges tre tradisjonelle dynamiske elementer i sort og grått under diskanten, og ett element som tar hånd om mellomtonene over diskanten. En bassport er nedoverrettet og og har luft ned mot gulvet der de står opphøyd på høyttalernes sidevanger.
Etter en hyggelig progresjon fra SMGaer, 12QR og nå 1.7, føles dette litt som et lite svik mot Maggies. Å krabbe inn igjen i boksen og ikke følge videre progresjon innfor den amerikanske søsterflokken føles på grensen til utroskap. Nå er vi ikke der at det er et endelig brudd, foreløpig er samlivet mer som bigami, men det er det med det grønne gresset på den andre siden av gjerdet da.....
Å teste ut noe annet enn det du har, kan både være å gå videre på nye stier, men også være en bekreftelse på at du er på rett kurs og eller allerede er på rett sted. For meg står hifi for nettopp high fidelity lik høy naturtrohet. I det ligger en gjengivelse som gjenskaper en opplevelse av realismen fra å høre utøvende live.
Jeg synes Maggiene byr på mange kvaliteter til en svært hyggelig kostnad. I utgangspunktet mye for pengene, og når man som jeg har handlet brukt, svært mye for pengene. I forhold til dagens priser på nytt utstyr, utgjør kostnaden for 1.7ene i mitt anlegg ca 20%, anskaffet brukt ca10%. De gjør seg ikke bort.
Det er nettopp en opplevelse av naturlig gjengivelse som jeg har satt pris på med 1.7. De fyller rommet med vellyd som svever helt frigjort fra høyttalerne, selv på lave lyttevolum. Å by på godlyd på lave volumer er et viktig fortrinn. Når man deler hus med andre, og i daglig bruk,som f.eks til TV-titting, er det greit å la volumet forbli på naturlig samtalenivå. Med en jevn frekvensgang, transparent og dynamisk gjengivelse, avdekker de, men fremhever ikke innspillingers svakheter til det ulidelige. Bassresponsen er god, tørr og dynamisk. De graver ikke dypt, men med rettf orsterker er det mye å hente også i de lavere frekvenser. Egentlig har jeg ikke savnet så mye. Så hvorfor bytte?
Jeg har hørt og vurdert 3.7. Imponerende. De er store.Mine 1.7 med et delikat offwhite trekk og lyse aluminiumsprofiler, fremstår de ikke så visuelt dominerende i et forøvrig lysmalt rom. 3.7 i sort er et hakk større og stjeler mer av rommet. Jeg har ikke testet, men er litt usikker på om min Karan KA l 180 mk2 er kraftig nok til å utnytte 3.7 fullt ut. Karan har generelt høy dempingsfaktor. En test av Karan KA M 2000 i 6moons antyder ikke det beste samspillet med Magnepan 20.7. Dette er andre produkter med andre egenskaper, men peker på en mulig utfordring som eventuelt må testes ut. Jeg er svært tilfreds med min integrerte Karan, og ønsker å la den forbli i anlegget en god stund. Så et bytte av komponenter må forholde seg til denne.
Etter litt spaning på hfs generelt, litt googling, litt overvåking på finn.no, og et par besøk hos noen trivelige hififorretninger, ble kjøpslysten trigget. Jeg er smått makelig og velger bort masse transport og bæring av utstyr for testing hjemme. Ja jeg er fullstendig enig at intet utstyr kan vurderes seriøst utenom hjemme i eget lytterom. Derfor er jeg innstilt på å handle, rigge det på plass, leve med nyervervelsen en stund, og så gjøre meg opp en mening. Audiophile-Arve nevnte i en tråd at det å venne seg til en nykomponents måte å spille på også er en del av en naturlig evalueringsprosess. Det synspunktet støtter jeg. Å handle brukt, med selgere fra hele landet som potensielle leverandører, gjør muligheten for prøvelytting i egen heim vanskelig. På den andre siden, så er å handle brukt, til rett pris, en begrenset økonomisk risiko. Videresalg er alltid en mulighet. Grunnlaget for å vurdere alternativer blir i stor grad å lese her på hfs, samt å lese tester på velrenommerte nettsider og fagblader. Endelig kjøp blir dog likevel fort en kombinasjon av tilfeldigheter og intuisjon.
Tilfeldigheten endte i en handel rett før jul. Et første forsøk strandet pga av en vrien selger. Neste forsøk ble en svært hyggelig handel. Topp selger og strøkne høyttalere. Noen har kanskje allerede gjettet fabrikat: Fransk, egenproduserte elementer, invertert dome av spesielt metall? Ja det er et par Focal, nærmere bestemt Electra 1038 Be. Noe ganske annet enn Maggiene? Eller?
Forskjellene er markante: Nyprisen er mer enn 3x. Det e rkassekonstruksjon med dynamiske elementer. Rått parti? Tjaaa.... Fransøsene byr på mer av nesten alt. Skulle bare mangle. Bassen går dypere, diskanten er mer utstrakt, detaljeringsnivået større og mer presist. Bedre på makro- og mikrodynamikk. Særlig det første. Større dybde i lydbildet og mer presis plassering av utøvere. Skremmende realisme!
Knockout? Nei! Faktisk en del fellestrekk her: Mikrodynamikken, en jevn frekvensgang og en naturlig presentasjon som skaper en realistisk gjengivelse og byr på gode musikalske opplevelser. Den frigjorte lydformidlingen har de begge. Dog krever Fransøsene et høyere volum for at lyden skal slippe fri fra høyttalerne. Her har Maggiene et fortrinn. Fransøsene er betydelig mer lettdrevne. Normalt lytteniva er nå 1/4 omdreining påvolumknappen. Full rulle er nå 1/2. Høyere har jeg ikke tørt å skru, - ennå. Maggiene byr på et bredere og høyere lydbilde på normale lyttenivåer, men ikke like dypt. Lytteposisjon ved disse nivåene er heller ikke like kritisk med Maggiene. Lyden bare er rommet! Lydbildet med Maggiene ligger bak høyttalerne. Med fransøsenel igger det mer frampå. Lyden er mer engasjerende, mer avslørende, og dermed også mer utfordrende når innspillingene ikke er helt på topp. Sibilanter kan utfordre. Til gjengjeld presenteres gode innspillinger med et trøkk og en realisme som får fram gåsehud og ståpels! Jeg aner at bassen ved høyere volume kan trigge noen akustiske utfordringer i samspill med rommet. Det gjør ikke Maggiene. I forhold til romakustikk er Maggiene enkle å forholde seg til. Litt luft bak og til sidevegger, så er du nære gode nok betingelser.
Hva med Maggiene nå? Foreløpig står de side om side med Fransøsene. Mulig litt småsjalue. Må nok vurdere salg. Kanskje oppsøkes noen storesøstre en gang i framtiden? Tiden får vise.... Uansett har samlivet med ulike Maggier bydd på mange gode opplevelser, fantastisk flotte sosiale stunder med god musikk og gode konsertfilmer med gode og imponerte venner. Maggiene har absolutt brakt meg et godt stykke inn i musikkens utsøkte verden, og gitt meg en god plattform for å finne fram til egne preferanser i forhold til hva som er viktig for at jeg skal bli tilfreds med eget anlegg. Jeg har skrevet det før og gjentar så gjerne: Maggier burde være obligatorisk hifi-pensum!
Er jeg framme ved mål? Njaaa... Prøver en ny sti som byr på nye opplevelser, som gir et bedre grunnlag for å finne rett vei mot rett mål. Nå skal jeg nyte eiergleden med Fransøsene, lære de bedre å kjenne, jobbe med plassering, lete i platebunken etter godt kjente musikalske godbiter, vandre inn i musikkens verden med en ny tilnærming, sanke nye erfaringer og etablere grunnlag for å fortsatt utvikle egen kompetanse innenfor en spennende og givende hobby!
Så takk for et lykkelig samliv kjære Maggies, - og kanskje pågjenhør?
Mvh Olav E.
