Hei! Jeg tenkte jeg måtte melde meg inn her, siden jeg har en marantz 2270. Den er egentlig min hi-fi-glade far sin. Han kjøpte den i 1971 av en kollega som importerte disse egenhendig og solgte dem videre til hi-fi-entusiaster. Jeg har lest et sted at de på dette tidspunktet kostet rundt 500 amerikanske dollar, som dere jo skjønner var en stiv sum den gangen. To år senere ble han oppsøkt av politiet, som kunne fortelle ham at det ikke var betalt moms ved innførselen. Min fars kollega havnet i fengsel og faren min fikk en ekstraregning fra tollmyndighetene i posten.
Faren min har gått videre til mer sofistikert utstyr. Selv er jeg ingen hi-fi-freak. Jeg insisterer på Marantzen, fordi den har praktiske funskjoner for en som samler på gamle plater og fordi jeg elsker den runde, varme klangen i den. Man kan si at jeg har en musikers innfallsvinkel til dette med lyd. Perfekt gjengivelse? Spør meg heller om jeg syns lyden er pen.
Som dere ser har jeg paret den med en Denon 1500AE, SACD-spiller. Ideen om å kjøpe Denon startet med utseendet. Den matcher jo Marantzen ganske så bra. Jeg sammenlignet forskjellige Denon-modeller med hverandre og endte opp med å bruke mer penger enn jeg hadde sett for meg. Jeg turte ikke prøve modellene over denne igjen, jeg ville brukt de pengene, selv om jeg ikke syns jeg har dem til dette formålet.
Faren min mente at kvalitetsforskjellen mellom CD-spillerne uansett ville elimineres av den gamle forsterkeren, og at det var bortkastet å bruke de ekstra pengene. Derfor dro jeg forsterkeren med meg ned til Hi-Fi-klubben for å teste den sammen med spilleren. Ekspeditøren virket ikke overvettes imponert da jeg dro frem en receiver fra 70-tallet. Testen viste imidlertid at forskjellen på CD-spillerne kom enda tydeligere frem, sammen med Marantzen. Det har likevel vært en diger skuffelse å bruke den her hjemme, fordi den på ingen måte kan måle seg med platespilleren min, uansett hva jeg gjør. Jeg har en CD fra Deutsche Grammophon med Deutsches Requiem dirigert av Karajan, som jeg har brukt som test-CD. Forleden sammenlignet jeg den med en gammel LP jeg har, med analoge overspillinger av et opptak av det samme verket dirigert av den samme dirigenten, innspilt på 78-plater i 1947. Resten kan dere forestille dere...