Fin guide til Oslos uteserveringer.
Her er D2s urangerte guide til Oslos fineste friluftsopplevelser.
www.dn.no
Dette er Oslos 21 beste uteserveringer
Salt & Pepper1. august 2024
Her er D2s urangerte guide til Oslos fineste friluftsopplevelser.
Social share
DETTE ER SAKEN:
Guide til Oslos 21 beste uteserveringer
Foto: Nils Vik
Ankerløkkens nye perle
Bistro Fourrage
Storgata 97
Midt på Ankerløkken, dette strekket som forbinder Grünerløkka og Oslo sentrum, ligger et fabelaktig byrom som mange av oss bare haster forbi. Tidligere har området huset så vel kolerakirkegård som gassverk, bussterminal og hestehandelstorg, men vi nålevende husker da først og fremst en helt forglemmelig parkeringsplass og en liten dagligvarebutikk. Deretter kom Velochef, som knelte med utelivsgruppen Flott Gjorts konkurs i fjor, denne sommeren er en fransk ny bistro i besittelse av idyllen.
Og hvilket uteareal dette er: Svalt, åpent, romslig og aftensolrikt, med en ytterst underholdende utsikt til sommertrafikken av mennesker til og fra Ankerbrua og Grünerløkka. Hovedstadens velstand de senere år gjenspeiles ikke bare av en særs vital restaurantscene, menneskene er også blitt penere.
Hjelper gjør det også at nyvinningen Bistro Fourrage åpenbart har et høykompetent kjøkken. Her er alltid bunnløst fristende siste måltid-kandidater som østers, entrecôte med pommes frites og bearnaise, profiteroles, i en kortfattet meny som likevel inneholder
alt man egentlig har lyst på: Asparges! Kylling med morkler! Gâteau basque!
Ved sist besøk ble vi servert et gedigent stykke breiflabb på beinet, som antagelig er det beste vi har spist i år. Vi kvapp til, måtte le i møte med den vanvittige, nesten kamskjell-aktige konsistensen – saftig, fast, spretten, varmebehandlet til olympisk gull – omgitt av smørsaus på kyllingsjy og oksidativ vin jaune. Totalt himmelsk. Ved siden av kom nettopp asparges, grønne sådanne, og pommes dauphine. En vinkelner vi gjenkjente som en av landets aller beste, hadde skjenket en Alsace-vin med fylde og bitt, en varm solgangsbris fõr sakte gjennom de store løvtrekronene ved Kulturkirken Jakob, og en nesten filmatisk Oslo-gåsehud meldte seg.
Også de mer basale uteserveringskvaliteter er på plass, for som en spisegjest kommenterer på internett: «De har Frydenlund på tapp, da har du allerede vunnet.»
Foto: Nils Vik
Selvforsynt hemmelighet
Gartneriet, Bygdø kongsgård
Museumsveien 15
Kan man spise et fullverdig måltid på en selvforsynt restaurant innenfor Oslos Ring 3? Svaret er ja. I helgene er det faktisk fullt mulig, en kort sykkel- eller busstur fra sentrum, å sette seg ned til en utendørs lunsj, tilberedt utelukkende på varer produsert eller sanket på kong Haralds egen gård på Bygdøy.
Foto: Nils Vik
Kongsgårdens gartneri har en 170 år gammel historie, men det er først de senere årene anlegget, plassert pent mellom gårdens fjøs og låver og Folkemuseet, har vært åpent for publikum. Her er orangerie-stemning blant druer og tomater, en stor terrasse med grønn utsikt, og en buffet der selv osten er laget på melk fra kuene rundt hjørnet. Ved et nylig besøk sto blant annet byggrynssalat med beter, saftige kjøttboller, egenprodusert skinke og hjemmelaget mozzarella med reddiker på bordet, alt pyntet med urter og blomster sanket i gartneriets egne bed eller på engene rundt.
Best av alt? Det føles litt hemmelig oppi svingen der. Fra terrassen kan du se, men ikke bli sett av andre enn øvrige gjester.
Foto: Sebastian S. Bjerkvik
Fransk følgesvenn
Brasserie France
Øvre Slottsgate 16
De gamle er i sannhet eldst. Har man levd noen år som ganske aktiv spisende restaurantgjest i Oslo, evner man etter hvert å stadig identifisere ulike
fads,mikrotrender og kollektive oppheng, av ujevn levedyktighet. Noen kan forsvinne i løpet av uker, andre er mer seiglivede: saus sprukket med dillolje, ramsløk, råreker, chimichurri, løpstikke, løyrom og kjernemelk. Gode saker! På tradisjonsrike Grand og Theatercaféen har de imidlertid henfalt til ceviche, sitater på dass og sånt.
Når institusjonene faller, er det godt noen få holder stand slik de alltid har gjort. Brasserie France er et nettopp slik. Siden 1991 har restauranten vært et sikkert tilfluktssted, rett av Karl Johans ståk. Noen av rettene føles som gamle venner: Hvitløksgratinerte snegler, smørtunge, gjøkalvlever og ikke minst stedets entrecôte.
Gleden er derfor stor når du kommer på at all denne maten er tilgjengeliggjort i friluft i en innbokset uteservering, som for så vidt (også) kunne ligget i Paris.
Man kan naturligvis bare kjøre på, late som man sitter innendørs midtvinters, men også velge mer sommerlette varianter: moules frites, stedets legendariske rosastekte tartar. Ikke la deg affisere av sigarettrøyken til formuende bling-bling-trøndere som er i byen for å pleie periodealkoholisme, høre Rod Stewart, og møte Petter Stordalen. Nyt i stedet mangfoldet som følger en uteservering midt i sentrum.
Et lite minus: Det er neppe mulig å kjøre den storartede dessertvognen ut i trengselen der. Da kan du i stedet velge en klassisk c
oupe colonel – sitronsorbet og fransk vodka – en tilfriskende liten oppstrammer og magekjøler før sommernattens videre eventyr.
Foto: Nils Vik
Champagne og eggerøre
Pillefyken
Monrads gate 1
Det er rart med det. Noen steder har sjel. Hvis de i tillegg har en uteservering med vandrende skygge, en bedragersk tilforlatelig meny og en vinliste full av godbiter, kan den godt bare holde åpent på dagtid og ligge i en av byens mer trafikkerte gater og likevel være en perle av de sjeldne.
Ta turen for en sen lunsj i slutten av uken eller helgen. Finn et bord, i solen eller skyggen, gå inn og bestill noe godt. En boks fiskehermetikk, hvis du er henfallen til slikt. Noe spekemat og ost, eller en dagens lunsj, som for eksempel kan være en kremet eggerøre av de sjeldne, eller lubne asparges med kjølig stracciatella badet i en frisk olivenolje med smak av gress og sommer. Godt brød hører uansett med. Svelg det ned med en flaske pet nat eller et glass syrefrisk hvitvin eller enda bedre; med champagne som kler Pillefykens matstil ualminnelig godt, og kontempler hvordan noe som ser så enkelt og kjedelig ut på menyen kan fremstå og smake så forseggjort.
Se på barnehagebarna som passerer, på bilene som kjører forbi. Alle har et annet sted de skal; det har ikke du.
Foto: Nils Vik
Kalvebrisler ved garasjen
Grotto
Hallings gate 5
Med garasjedøren på vidt gap og bord så tettpakket at gjestene nærmest presses over dørterskelen, er kjendisfavoritten Grotto nesten en uteservering allerede. Nå har de også lagt til noen fastmonterte seter og en håndfull vaklevorne barkrakker for tørste og småsultne forbipasserende i gatetunet.
Menyen er enkel – kun snacks og forretter får plass på de små bordene – men heldigvis inkluderer dette den sagnomsuste kyllinglevermoussen som bæres velvillig ut porten. De samme gjør østers, kalvebrisler eller helt klassisk dampede asparges med bearnaiseskum.
Leisurewear og tennisgrus på sokkene er ingen hindring, her er det Pol Roger på glass, rosé, solbriller i skyggen, årevis med festkompetanse under vesten, og dessuten nabolagssladder. Men kom tidlig, og kom med de nærmeste – på Grotto blir det like trangt om plassene ute, som inne.
Foto: Sebastian S. Bjerkvik
Nytent klassiker
Lanternen
Huk Aveny 2
Handler ikke alle vellykkede restaurantbesøk egentlig om flukt? En liten ferie fra fra kjøkkenskuffen med bæreposer, fra de trevlete håndtakene på barnevognen? Ved uteserveringer som sesongferske Lanternen, blir det også en reell flukt, en fysisk forflytning fra en kanskje sommervarm indre by. Du bør aller helst ta en av de Oslo-ikoniske kremgule Bygdøyfergene; vind i luggen, litt luft under skjorten. I enklere tider var de en del av Oslo Sporveiers (Ruter) alminnelige nett.
For enda lenger siden var fergekroen ved steinrike Huk Aveny kjent for å servere uhorvelige mengder hest, men de senere år har Lanternen vært litt under radaren. Nå er det nye, meritterte eiere, nytt interiør, nye ambisjoner og utvidet uteservering.
Det betyr utsikt til noen av landets dyreste boligeiendommer, til KNS-seilere i kortbukser, og til selskapslokalet Dronningens funkis-prakt. Ikke minst kan du se inn på bykjernen du har forlatt. Alt mens du setter til livs en kunnig meny av pizza (hvit, med kalix-løyrom, reker, rødløk og sitron!), østers, blåskjell, et par fiskeretter og entrecôte.
Hele stedet innehar fortsatt en slags
vintage hovedstadsfølelse, på linje med NRKs gamle «Ta sjansen» eller noe. En glemt uteserveringsklassiker er igjen satt på kartet.
Foto: Nils Vik
Rufsete rike
Bon Lio
Storgata 41
Få steder kan gi like mye en illusjon av
å reise vekk samtidig som du befinner deg midt i Oslo-skrottens buk, som det å entre bakgården på nye Bon Lio i Storgata.
Det i all hovedsak vellykkede restaurantkonseptet har et drøyt tiårs historie på to andre adresser, men føles som det virkelig har landet med lokalet i den
scruffygjennomgangsåren. Man må manøvrere seg gjennom en horde av byens aller løseste fugler, passe seg for både sprøytespisser og ymse fremkomstmidler, og dessuten passere noen andre enorme gentrifiseringsforsøk, men vel inne er man i en helt annen verden. Riktignok er noe av omegnens rufsete preg i behold, det står noen eldgamle ledningsstumper ut av et hjørne og sånne ting, men med de gulmalte murveggene, den rødlige grusen, de vaklevorne utebordene med serviettbokser, er det mer den sydeuropeiske varianten.
Det står til og med en gammel fontene og sildrer ved siden av et tre. Si meg, befinner vi oss i en
autentisk perle i Sevilla eller noe? Ved sist sjekk hadde de satt opp en stygg byggeplassvegg der inne, men vi får håpe den er historie.
Vibben blir komplett med yngre, vindrikkende rottehale-spanjoler som ruller sine egne sigaretter i ermeløse t-skjorter og trekker bena opp etter seg i stolen. Restauranten bød også på herlige klippfiskkroketter med ramsløkmajones og avruga-kaviar, escabeche på blekksprut, duevinger, piggvar, og en iskrem på brunet smør med rabarbra og jordbær. Strøken mat i omgivelser der du bare vil bli sittende. Men sørg for all del å få med deg prisene når du går inn for å fotografere krittavlen med utbudet av småretter. Bon Lio kan bli dyrt, og prissettingen kan virke irrasjonell: De nevnte krokettene koster
kun 95 kroner for to stykker, mens et moderat stykke piggvar, kun fulgt av litt pir pir-saus, setter deg tilbake 420 kroner.
Foto: Nils Vik
Benmarg på hjørnet
Jimmy's
Leirfallsgata 6
Muntre Jimmy's på et godt hjørne i Markveien på Grünerløkka åpnet i fjor, og avslørte kjapt et durabelig publikumstekke, og en appell som trakk alt fra luekledde vinsnobber til Randi (42) på Oslo-tur med det litt viltre tantebarnet. Menyen er feit og eklektisk, fremstår nesten uforandret siden åpning, og har ved siden av tarte flambéer og ulikt tiltygg, skapt et par lokale, mektige
classics som vongole frites, Västerbotten-ost med Kalix-løyrom, samt burrata med pistasj og 'nduja. Smakstrøkk og energi! Legg til en vinliste som var storartet fra før, men nylig fikk en solid kraftinnsprøytning av herlige hvite burgundere, og du har en skuddsikker uteserveringsvinner.
Musikkprofilen kan tidvis bli litt vel
jovvial og epa
, med Roxette, Backstreet Boys og sånne ting, men hva gjør vel det når den livsbejaende retten på benmarg, tartar og toastet surdeigsbrød ligger der og glinser foran deg?
Foto: Sebastian S. Bjerkvik
Pasta og plasseringer
Trattoria Popolare og Tekehtopa
Trondheimsveien 2
Italiensk mat egner seg – ikke overraskende – særs godt for å inntas ute,
alfresco, noe også denne guiden bærer preg av. Disse to har da også såpass mye til felles at de kan omtales under ett: Begge er de tilknyttet gründer Nevzat Arikans og hans svært imponerende restaurantportefølje, begge er de – etter et nesten umerkelig hamskifte fra Tekehtopa – full-italienske, og begge innehar de to av byens ypperste kremplasseringer med habilt matfølge. Blir det egentlig sommer uten å ha tilbrakt en vårkveld i rosagløden under Tekehtopas kirsebærblomstring på St. Olavsplass?
Foto: Nils Vik
Aftensol er det også i trikkekrysset ved Trattoria Popolare, der de en årrekke har pumpet ut livsledsagende oksehaleravioli og beslektede klassikere av oppsiktsvekkende jevn kvalitet. En sommerpasta på grønn asparges og ansjosekstrakt kom med
crunch og jubel. Godt priset vinliste.
Forvent smil og effektivitet selv på kvelder med kødannelse av sommerkjoler på jakt etter Aperol Spritz.
Foto: Aleksander Nordahl
Innsiden ut
Solsiden
Akerhusstranda 13
Her har vi en institusjon best sett gjennom solbriller mens daycruisere og badstubåter glir forbi i det glitrende vannet. Solsiden er motsatsen til Aker Brygge: Solfylt, fredfullt og med høykvalitets sjømat servert til kresne gjester. I 30 år har dette bryggeskuret-transformert-til-restaurant bevist at bugnende skalldyrplatå aldri går av moten, samtidig som det ruller ut kompetent grillede breiflabber og piggvarer i et bankende kjør. Et sommerfenomen som holder stengt i alle måneder med perifer risiko for skiføre, men som mirakuløst oppstår med en hær av dyktige kokker og servitører straks løvet spretter. Du er inne og ute samtidig, så ta med klær og solfaktor etter humør og ambisjoner. Treg service? Hvem har det vel travelt når kveldssolen skinner på hvitvinskjøleren din.
Foto: Sebastian S. Bjerkvik
Steinsopp langs Slottsparken
Lofthus pizza, Kunstnernes Hus
Wergelandsveien 17
Denne hadde vi egentlig tenkt å droppe – en av Oslos mest kjente og basale bygninger – men så dro vi dit for 178. gang en av forsommerens mest bakende varme kvelder. Kveldssolen hadde akkurat snodd seg unna plenen foran der, vi valgte oss denne, ikke terrassen, sparket av oss skoene i skyggen – livgivende. I glasset freste det i to bleke, iskalde pils fra Aas, servert av de hyggelige, effektive og typete arbeidsstyrken. Hele Lofthus' pizzameny er vel nesten blitt en del av Oslo-dannelsen – er du en 'nduja- eller reinsdyrperson? – men særlig de hvite komposisjonene med en osteblanding av to cheddarer, bøffelmozarella og comte, begeistrer.
Vi har tidligere innbilt oss at pizzaene smaker bedre ved filialene på Tranen eller på Torshov, men spesielt steinsoppvariantens nøttete smaksdyp ga denne kvelden kollektiv bakoversveis.
I Slottsparken duvet de store trekronene. Ved nabobordene satt kjente og halvkjente man kunne vinke til, eller la være. Noen barn klatret på løvene ved hagens inngangsparti, slik kulturunger – sikkert også foreldrene og besteforeldrene – har gjort i uminnelige tider. Bak oss ruvet bygget som rommer så mange sene kvelder, så mange livsminner.
Foto: Gunnar Blöndal
Skamløst i fjæra
Ling Ling
Stranden 13
Livet er fullt av skuffelser. Mange av dem inntreffer på uteserveringer. Her skal liksom lykken optimaliseres med sol eller skygge, et duggfriskt glass, en lekker matbit, et stykke urban sommerlykke. Og hva får du? Tørr toast og en service som gjør deg mer amper enn bilkøen ut av byen. Den typen skuffelser opptrer ofte på de store stripene, langs sjøen, og i hovedgater, det er derfor de fleste stedene i denne guiden ligger litt utenfor bylivets travleste autostradaer.
Desto herligere da å ramle inn ved Ling Lings tvilsomme signalbygg utpå Aker Brygge, og oppleve et velsmurt maskineri, få en positiv overraskelse. Bestill en andesalat og en dim sum-kurv, skyll det hele ned med champagne moderat prissatt til to ganger polpris, nyt bølgeskvulp og nabolagstypisk loungemusikk på behagelig muzaknivå.
Hvis du er blant dem som lar deg irritere av botoxtryner, røde shorts og blomstrete ByTimo-kjoler, bare se på solen som skinner i sjøen, mot Festningen som kneiser på andre siden av Pipervika – eller på alle de som går forbi og ikke har et bord akkurat her.
Noen ganger er det ålreit med noe skamløst kommersielt som faktisk fungerer. Ling Ling flytter for øvrig ut av lokalene om tre måneder, så dette er deres siste sommer i trekonstruksjonen.
Foto: David B. Torch
Prisgunstig ved parken
Liminal
Torshovgata 15
Liminal er et ektefødt adoptivbarn av vinbaren Lasarett to dører unna, og disker opp med en av hovedstadens mest prisgunstige settmenyer. Nå har det også kommet bord og stoler på utsiden, og stedets barmeny med snacks og forfriskninger fra en kompetent vinliste er tilgjengelig
alfresco.
Svele med en ypperlig tartar tilsmakt med knasende sennepsfrø og urter er et langt sprang fra barndommens fergereiser, og herlig sprø asparges med eggespuma og ramsløkolje er sommerfriskt og strålende tilberedt.
Ungdommelig leven fra nabobaren følger med på kjøpet, sammen med utrop og jubel fra strandvolleyball-løver med sixpack av begge slag i parken. Vi har aldri tenkt på Torshov som et Ingmar Bergman-scenario, men var det ikke Linn Ullmann som sjokket forbi i fritidstøy nå nettopp?
Foto: Sebastian S. Bjerkvik
Fergetur og fiff
Lille Herbern
Herbernveien, Bygdøy
Nord-Europas korteste fergetur tar deg til den skjøre øya Lille Herbern på Bygdøy, der maten er nokså kompetent, uteserveringen er i verdensklasse. Nyt aftensol, hvitmalte gjerder, klukkende sjøfugl og utsikt til Norges dyreste privatbolig noensinne. Naboene kappes om å flagge med digre ukrainske (flere), amerikanske (Spetalen) eller pride-mønstrede (Katharina Andresen) flagg, men her ute er det fred og fordragelighet.
Foto: Sebastian S. Bjerkvik
Se skipstrafikken anløpe, se fritidsbåter grunnstøte på den nærliggende Skurvegrunnen, se lykkelige kajakkpadlere overgå mosjonsløpere i selvgodhet. Restauranten fikk en gang rekordlave 11 poeng av DNs anmeldere, men det er mange ulike driftere siden. Stedets blåskjell med en fot i Asia kan anbefales, sitter godt etter et bad på den steinete stranden.
Foto: David B. Torch
Sval pan-asiater
Hitchhiker
Øvre Slottsgate 3
Det er et ytterst privilegert hjertesukk, men sannheten er likevel at svært få av sentrums, og særlige områdene rundt Torggatas, eminente og prismoderate asiatiske spisesteder har noe uteservering å snakke om. Så hvor går du når behovet for nudler stiger i takt med gradestokken midtbys?
Vel, hva med fortsatt underlig undervurderte Kvadraturen?
Hitchhiker – denne pan-asiatiske street food-aktige restauranten – hadde kanskje sin storhetstid rundt åpning for ti år siden i Mathallen, men har den senere tiden bekledd praktbygget Sentralens østlige hjørne med ny eier i ryggen. Det betyr helt adekvate små varianter av bimbimbap, udonudler, gyoza-dumplings og den slags i en sval stubb av Øvre Slottsgate, et behagelig knips unna sjønært solkjør eller sentrumsgatenes trengsel. De har til og med en rett som kan ligne bitte litt på New York-destinasjonen Momofukus epokegjørende koreanske Ssam-steak.
Området byr for øvrig på et annet godt utealternativ med hotellet Reviers takterrasse.
Foto: Sebastian S. Bjerkvik
Italiensk for bemidlede
Vineria Ventidue
Gimleveien 22
Frogners lille, urbane, italienske pustehull er en utmerket kilde til italiensk kvalitetsmat, og uteserveringen er en klassisk Oslo-fortausrestaurant.
I en stille boliggate mellom høyreiste og fornemme gårder kan man oppleve en nesten kontinental ro med strålende spagetti vongole eller en kompetent
ensalada caprese på tallerkenen. Valget står mellom sol eller skygge til lunsj og full erke-italiensk meny på kvelden. Vinlisten er som seg hør og bør fyldig og kompetent.
Utsikt til pensjonerte næringslivsledere på trimtur, avgåtte Høyre-ordførere, og lyden fra høylytte arvinger på nabobordet følger med på kjøpet.
Dette er Oslo vest på sitt mest nasalt intime.
Foto: Nils Vik
Smørøyet i grøten
Baltazar ristorante & enoteca
Dronningens gate 27
Det er lett å miste litt motet nedover Karl Johan: Zara-butikker, barn som kjøper make up, nedlagte, trygge Scotsman og så videre, men så åpenbarer det seg noe til venstre nedi der, attpåtil kronet med et kirkespir!
Oslo domkirkes og Kirkeristens bakhage er intet mindre enn en oase, en lomme av skjønnhet, midt oppi det som av og til kan oppfattes som en forjævligfisering av alt man holder kjært. Vel inne, forsterker fontenen og 27 år gamle Baltazars klassiske meny følelsen av å befinne seg på en piazza i Italia et sted.
Er du i følge av barn, kan de operere ganske fritt i det bilfrie miljøet baki der, mens du i friluft setter til livs signaturer som stedets pikante vitello tonnato eller sommervennlig pasta vongole. Alt mens du priser deg lykkelig over å ikke svette deg gjennom en kø av kortbukser og rumpetasker ved Vatikanstaten et sted.
Foto: Sebastian S. Bjerkvik
X-faktor blant rib'ene
Xef Terrazza
Bryggegangen 8
Denne spanske perlen har byens seneste kveldssol. Tilfeldigvis har den også byens beste blåskjell, så nær bryggekanten at du kan treffe nærmeste 30-fots rib med olivensteinen. Trenger man egentlig andre begrunnelser?
Spanske Xef lager kompleks fingastronomi inne, men holder det sommerlett og friskt ute, med gnistrende ceviche og lekre gambas al ajillo. Og en blåskjellkraft så dyp og kompleks at den får det til å kile i sandalene. Vår favoritt på Aker Brygge og Tjuvholmen.
Foto: Sebastian S. Bjerkvik
Sjelfullt ved fontenen
Apostrophe
Kirkegårdsgata 7A
Østre Grünerløkkas mest sjarmerende uteservering har sin egen urbane ro, og det er lett å føle at man er i Paris eller Boston når sommersolen gnistrer gjennom hvelvingen av løv. Noens barn hviner av glede i fontenen, en nabo har fyrt seg en rev og duften kiler oss i nesen.
Østers med sitrussoya eller epleeddik utløser lengselen etter hav og hvit burgunder. Da er man tross alt på riktig sted for det siste. Strålende smørflyndre og bakt blomkål med Midt-Østen-krydderier har tatt plass ved siden av Lofthus-konsernets knallgode pizzaer i menyen.
Omakase-serveringen har spredt ambisjon og nytelse til bistro-delen av lokalet, og nå går det samme vei også på uteserveringen. Det er en helgardering i livsglede, presentert av kokker som er påskrudde, og kelnere som byr på karakter og sjel.
Foto: Nils Vik
Naken vin på folkestripen
Skaal matbar
Olaf Ryes plass 12
Skaal for Grünerløkka. Med helsprø bolinhos og byens kanskje mest etablerte
people wathcing er den lille matbaren i hjertet av bydelen blitt en perma-favoritt, enten vi trenger litt folkelig gourmandise til lunsj eller bare sette stemningen før familiegrilling hjemme i hagen på vei fra jobb.
Foto: Nils Vik
Skaal har presset seg inn mellom en kaffebar og en konsertscene på Løkkas travleste serveringsstripe, som garanterer for liv og røre og solbrillelufting dagen lang. Hvis du får vaglet deg opp på benkene langs veggen, er du sikret sol i fjeset og såkalt naturvin i glasset så lenge du gidder.
Fra kjøkkenet kommer det retter med mye smak og personlighet. Alltid østers. Alltid en crispy toast. Stort sett noe vegetarisk med pisket ricotta. Og nå på forsommeren linguine med krabbe og harissa.
Skaal begynner å ta form av en bydelsklassiker, rett og slett.
Foto: Nils Vik
Fortauseliten
Nektar vinbar
Fredensborgveien 42
Nektars uteservering kan vel knapt kalles dét – noen få og smålåtne bord utpå fortauet der, en slags sitteanretning langs veggen – likevel stimler folk til. Å passere på en solfylt ettermiddag kan av og gi assosiasjoner til et fuglefjell av
Folk med god smak. Nektar har helt enkelt blitt en slags scene, og en av de viktigste nyetableringer i hovedstaden de senere årene.
Og for all del, vi forstår populariteten: Et utsøkt utvalg vin, paret med kompetanse, entusiasme, varme, fremoverlent gjestemasse og en helt
killer ansjostoast? Hva er det å ikke elske? Sist besøk kastet vi oss over en ganske ny rett på kamskjell, beurre blanc og jordskokk, før en besøkende dansk vinmaker helte oss sin californiske chenin blanc: I de tryggeste hender.
Ute på fortauet, er man dessuten en del av Fredensborgveien, som denne sesongen for alvor er blitt en slags paradegate, en destinasjon for lett henslengt ettermiddagsskjenk, sykkelomveier og mennesketitting. Det har vært kødannelse ved utebordene til retropregede Coffee & Cigarettes like oppi gaten.
Lander man i stedet et utebord ved trehuset fra 1814, har man liksom rundet sommerkvelden. Det er lite som å drikke GG-riesling i våt badeshorts omgitt av en familie som virker å bry seg.
Les også:
*
(Vilkår)
baketotheroots.de
