bjornh skrev:
I prinsipprogrammet til Fremskrittspartiet slås det ettertrykkelig fast at FrP er et
liberalistisk parti:
Fremskrittspartiets ideologiske grunnlag, liberalismen, tar utgangspunkt i at folk selv er bedre i stand enn politikerne til å bestemme hva som er best for seg og sine. Vi tror ikke at formynderi og sentraldirigering er egnet til å skape velstand eller lykke for enkeltmennesket. Ettersom ethvert menneske er unikt, kan man ikke finne én fellesskapsløsning som passer alle. Vi ønsker derfor mer individuell frihet og ansvar for enkeltmennesket.
http://www.frp.no/no/Vi_mener/Prinsipprogram_2009-2013/
Liberalismen har sin opprinnelse i opplysningstiden, og den legger vekt på å begrense den politiske makten og fremheve individets rettigheter i samfunnet. Et liberalistisk samfunn innebærer at staten reduseres til å ha færre oppgaver, med lavere skatter og avgifter, færre reguleringer av den personlige frihet, og en styrking av den private eiendomsretten. Statens oppgaver skal særlig være å sikre dens innbyggere mot indre og ytre fiender (Forsvar og Politi, domstoler, fengselsvesen), og å legge til rette for næringsvirksomhet.
Så kan man jo diskutere om Frp er i tråd med eller avviker fra den liberalistiske tradisjon, men dette er altså partiets grunnpilarer. Av dem kan man jo utlede den retning partiet vil føre sin politikk dersom partiet skulle komme i regjeringsposisjon.
Er man liberalistisk, så er man inkluderende og ikke ekskluderende. Så påstanden om liberalistisk holdning fra FrP faller straks på sin urimelighet. Slik partiet er i dag, er det ekstremt opptatt av å skape "vi og de andre" skillelinjer.
Det er vanskelig å kategorisere FrP.
Selv har jeg aldri oppfattet partiet som brunt eller fascistisk - det er lettvinte stempler som er gitt dem av politiske motstandere.
Det er et USA-orientert misnøyeparti, og i et sosialdemokratisk velferdsland som Norge, vil det bli samlet opp en god del misnøye mot konsekvensene av den styreformen.
I tillegg har de dominerende norske partiene vært ekstremt dårlige til å gjøre innvandringspolitikken fair og forståelig, slik at den oppfattes rettferdig av de nordmennene som alt er i landet - det har også utløst voldsomme mengder misnøye.
Fordi FrP er et misnøyeparti, har det også tidlig fanget strømninger i folket som de andre partiene har måttet ta på alvor noen år etter, men som de valgte å overse eller latterliggjøre når FrP påpekte en ny misnøye.
Siden våre politikere avtaler hva de skal diskutere på forhånd - og blir enige om hva de skal ignorere - har FrP kunnet vinne mange stemmer ved å minne folk om hva de "aksepterte" partiene lar være å snakke om. Etterhvert som tiden går vil de verste rabulistene falle fra i FrP, og partiet vil få inn mennesker som kan politikk, administrasjon og byråkrati. Til neste valg vil det være umulig å drive den harselas mot FrP som enkelte av de andre partiene har gått omkring og skåret poenger på. Selv om venstresiden i politikken gjør det den kan for å holde oljepengene unna fastlandsøkonomien, i håp om å unngå en vridning av det politiske spektret mot høyre, i takt med økt rikdom, så er hele landet på vei mot høyre. AP sitter pent med minst én fot i sentrum, og er blitt et næringsorientert administrasjonsparti; SP er egentlig krystallklart et høyrevridd parti; SV blir desimert av å sitte i regjering, pga utstrakt kamelsluking.
Norsk politikk ble greit oppsummert av Spetalen i DN i dag. Han hadde håpet på borgerlig valgseier, men var egentlig likeglad - forskjellen gikk ut på om det ble bomstasjon på Sollihøgda eller ikke, mente han. Og det har han nok rett i.
Et styrtrikt land som Norge trenger gode administratorer - kranglingen på høyresiden skremte vekk folket i tilstrekkelig grad til at sittende gjeng papirpushere fikk nyvalg. Den som ønsker å lede Norge må vise at de har orden i papirene og styr på temperamentet. Derfor ble Sponheim sauebonde på mandag.