Fenalaar skrev:
Problemet med denne tankegangen er at Fremskrittspartiet neppe vil godta å være fødselshjelpere til en H+V+KrF-regjering, uten å få være med som regjeringspartner.
Det er ikke nødvendig heller med Frp som del av det parlamentariske grunnlag for en slik regjering. Den kan hente støtte i sak til sak enten til høyre eller venstre alt etter som hvem som er den beste samarbeidspartneren. Da kunne frp vært med på å vedta kutt i skatter og avgifter mens i saker som handler mer om mennesker enn bare om penger kan man snakke med anstendige partier.
En ender da opp med en borgerlig mindretallsregjering (evnt en sosialistisk mindretallsregjering) som da er vesentlig mindre styringsdyktig enn dagens alternativ.
Mindretallsregjeringer har vært den mest vanlige måte å styre Norge på etter krigen. Det er myte at dette er en mindre styringsdyktig form.
Ut fra Sponheims flaggheising før valget, så er de fleste velgerne klar over dette, og dermed så spilte Sponheim falitt ved valget.
Problemet er ikke at de ikke fikk med seg at Venstre er for langt unna Frp til å ha noe formelt med dem å gjøre, men at folk ikke var overbevist nok om at Venstre hadde makt nok til å forhindre et Frp å danne en meningsløs tøyseregjering helt alene, bare på faen.
Det blir litt feil å spille seg så til grader ut på sidelinjen, da en får absolutt ingen innflytelse. Den korrekte måten for et lite parti å skaffe seg mest mulig innflytelse er å havne i vippeposisjon, som f.eks. Rødt kunne ha gjort i år. Hvis FrP i regjering er grøss og gru, så må jo Rødt i vippeposisjon være dobbelt-grøss!
Det var nok planen og håpet, og med drøye 3000 stemmer til hadde dette blitt resultatet også. Regjeringspartiene hadde mistet flertallet og ville blitt nødt til å forhandle med Venstre i stortinget hvis de ville blitt sittende, og SV hadde blitt tvunget ut av regjeringen. Alternativt en H/sentrumsregjering som kunne se seg begge veier.
De som ønsket en borgerlig regjering kastet derfor bort sine stemmer til liten nytte ved å støtte Frp i stedet for Venstre og Høyre.
Det ble opplyst ganske tydelig før valget at det ikke kunne bli en borgerlig regjering uten Venstre, men det var vist ikke alle som fikk det med seg og i stedet stemte Frp i ren affekt. De har seg selv å takke for en fortsatt rødgrønn regjering, for deres kampanje mot Venstre har ført det at de selv sitter tilbake uten noen makt. En stemme til Frp var denne gangen i praksis en stemme til SV. Ironien er nesten litt fornøyelig.
Slik sett ble alle de ikke-sosialistiske partiene tapere i 2009. Men det er jo helt i god frp-ånd dette: Det er ikke så viktig å gjøre det bra, det er viktigere at naboen gjør det verre. Det er jo bare å høre på sjefsbajasen Hagens uttalelser etter valget hvis det er noe tvil om dette.
Like greit med Stoltenberg II de neste 4 år. De er slett ikke så ille når alt kommer til alt. Det er i det minste reale folk om ikke annet, selv om noe av det de gjør kunne vært gjort bedre og anderledes av de liberale.
